På skoler med mye mobbing er trivselen lavere, også blant elever som ikke blir mobbet, viser analyse

Ved å koble andelen som rapporterer mobbing på hver skole til elevenes opplevelser av trivsel, læringskultur og motivasjon, viser forskerne i sine analyser at skolens mobbenivå har betydning utover de direkte berørte.

Funnene indikerer at: 

· Trivselen er lavere på skoler med høy mobbing, også blant elever som ikke selv oppgir å være mobbet.

· Læringskulturen svekkes markant på skoler med mye mobbing, både blant elever som oppgir å bli mobbet og de som ikke blir mobbet.

· Motivasjonen er lavere hos samtlige elever på skoler med høyere mobbenivå, og er spesielt lav blant elever som blir mobbet.

Effektene er mest fremtreden i grunnskolen, der mobbing også er mest utbredt. Høye nivåer av mobbing på en skole ser ut til å redusere motivasjonen og bidra til en svakere opplevelse av fellesskap og trygghet for alle elever.

Ifølge forskerne viser dette at læringsmiljø ikke kan forstås som en individuell opplevelse alene, men som et sosialt og kollektivt fenomen. Når en høy andel elever på en skole rapporterer mobbing, preger det hele skolekulturen.

– Funnene våre viser at et dårlig skolemiljø, med høy forekomst av mobbing, påvirker alle elever, ikke bare de som er direkte involvert. Ofte tenker man at arbeid mot mobbing handler om å gripe inn i enkeltsaker mellom mobber og offer, men det handler i like stor grad om å forbedre skolemiljøet for hele elevgruppen, sier forsker Christian Wendelborg som har jobbet med analysene sammen med forskerkollega Bård Smedsvik.

Du kan lese rapporten, som er den årlige hovedanalysen av resultatene av Elevundersøkelsen, her.

Utdanningsdirektoratet har nå samlet ressurser og forskning på feltet for å støtte de som jobber i skolene med å håndtere saker der elever ikke har det trygt og godt på skolen.

Forskning og erfaring viser at det er viktig at skolen tar grep raskt, så snart de har mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt. De bør ha en samtale med eleven i trygge omgivelser, ta eleven på alvor og høre hvordan de opplever skolehverdagen sin. Hjemmet må involveres raskt.

Skolen har plikt til å lage en tiltaksplan. De bør undersøke saken systematisk og på flere måter og flere ansatte bør sammen analysere funnene for å finne riktige tiltak.

– Mange skoler jobber veldig godt med dette og har gode rutiner de følger, og det er vi veldig glade for. Samtidig vet vi at mange i skolen er usikre på når de må gripe inn, de er for sent ute med å lage en tiltaksplan og det er ikke alltid de riktige tiltakene som settes inn, sier direktør Morten Anstorp Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet.

Årets Elevundersøkelse, som ble publisert i januar 2025, viser at elevene stort sett er fornøyde med læringsmiljøet.

Elevene rapporterer om trivsel, støtte fra lærere, tydelige regler og foreldre som støtter opp om skolen.

Det er en svak positiv utvikling i trivsel og motivasjon, men på skoler med mye mobbing er trivselen lavere for alle elever, også de som ikke blir mobbet.

Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert spørreundersøkelse der elever fra 5. trinn til vg3 gir tilbakemeldinger om skolemiljø, trivsel og læring. Den er obligatorisk for 7. og 10. trinn samt vg1, og gjennomføres av skolene på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Det er frivillig for elevene å delta. Årets analyse bygger på svar fra 442 039 elever, som tilsvarer 75,7 prosent av elevpopulasjonen.

NTNU Samfunnsforskning har hatt ansvar av analysene av Elevundersøkelsen siden 2011.