– Kombinasjonsklassene er et bra tiltak for ungdommer som har mistet mye
NTNU Samfunnsforsknings Berit Berg og Stina Svendsen har vært redaktører i en ny bok som oppsummerer flere års forskning på opplæringstilbudet til nyankomne elever med minoritetsbakgrunn.
«Helhetlig opplæring: Nyankomne minoritetsungdommer i skolen» samler forskning over flere år og gis ut på Scandinavian University Press, hvor den også kan leses gratis.
NTNU Samfunnsforsknings og Mangfold og inkluderings Berit Berg og Stina Svendsen har vært redaktører.
De har selv samskrevet to kapitler i boka, som ellers består av bidrag fra NTNU Samfunnsforsknings Siri Mordal og Christian Wendelborg og tidligere NTNU Samfunnsforskning-forsker Trond Buland i tillegg til Hans Kristian Hammeren-Nordvoll, Siri Denstad Langlo, Diyar Naif Marouf og Runa Bostad.
Forskning over fem år
Elevgruppen som omtales i boka hører aldersmessig hjemme i den videregående skolen, men mangler både språklig og faglig grunnlag for å ta fatt på et videregående opplæringsløp.
«Dette har vært en utfordring lenge. Da det i 2016 ble åpnet for å etablere såkalte kombinasjonsklasser, ble det mulig å lage et mer individuelt tilpasset skoleløp for denne gruppa. Hensikten med kombinasjonsklassene er å gjøre den enkelte elev bedre rustet til å ta fatt på et ordinært videregående løp. Sentrale stikkord er helhetstenking, samarbeid på tvers av etats- og forvaltningsnivåer, differensiering og skreddersøm. Kombinasjonsklassene forutsetter et tett samarbeid mellom kommune og fylkeskommune, noe som stiller hele forvaltningsapparatet på prøve», heter det i forordet i boka.
Forskere ved NTNU Samfunnsforskning har over en periode på fem år fulgt skoler i Trøndelag som har etablert disse kombinasjonsklassene.
Prosjektet FINNUT - Samarbeid om opplæring for unge minoritetsspråklige er finansiert av Norges forskningsråd, gjennomført med Trøndelag fylkeskommune som prosjekteier og med Trondheim kommune og Nav som sentrale samarbeidspartnere.
Fører til høyere gjennomføringsgrad av videregående opplæring
Selv om prosjektet ble gjennomført i en periode hvor pandemien satte en stopper for enkelte forskningsaktiviteter ute i skolene, har forskerne på andre områder fått et bedre vurderingsgrunnlag, ikke minst siden prosjektet ble utvidet med over et år.
Forskerne er ikke i tvil om at ordningen med kombinasjonsklasser er et nødvendig og godt tiltak.
– Ordningen når ikke alle målene den har satt seg, men dette er et bra tilbud for ungdommer som har mistet mye. Samarbeidet mellom institusjonene, som kommune og fylkeskommune, må styrkes, men vi ser at lærerne her gjør en formidabel jobb, sier redaktør Berit Berg.
– Tiltaket gjør at det blir en høyere gjennomføringsgrad av videregående opplæring for denne elevgruppen, sier redaktør- og forskerkollega Stina Svendsen.
Må bygge «et lag rundt eleven»
I bokas epilog oppsummerer redaktørene de mange utfordringen disse elevene står i.
Disse utfordringene oppstår ikke bare i skolesammenheng, men det er ofte på skolen problemene likevel havner, fordi mange av lærerne strekker seg langt ut over en vanlig lærerrolle, ifølge forfatterne.
«Når elevene kommer til læreren med alt fra praktiske problemer til å be om hjelp til å forstå brev fra Lånekassen, Skatteetaten, banken eller Utlendingsdirektoratet, viser det at elevene har få andre å gå til eller søke råd hos. De savner både voksne som de kan støtte seg til, og ungdommer de kan spørre til råds, og ikke minst – noen å være sammen med», skriver de, før de avslutter:
«På veien dit trengs det lærere som ser elevene, men læreren trenger også noen rundt seg som både kan avlaste og bidra til at det blir «et lag rundt eleven». På dette laget trengs det en elevtjeneste, det trengs et støttende lærerkollegium, og det trengs frivillige som kan bidra til å at ungdommene får et sosialt nettverk», skriver Berg og Svendsen.
