Instituttets viktigste vitenskapelige publikasjoner i 2021

Det har i de senere årene vært en økende interesse for fag-, praksis- og politikkfeltet samfunnssikkerhet.

Samfunnssikkerhet er et av satsningsområdene ved NTNU Samfunnsforskning, hvor prosjektporteføljen på dette området aldri har vært større enn i dag.

Samfunnssikkerhet defineres gjerne som samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere uønskede hendelser gjennom risikostyring, regulering, planlegging av beredskap og håndtering av kriser. I forskning er fokus særlig rettet mot opprettholdelse av kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur.

Forskningsartikkelen Debates and politics in safety science, skrevet av forsker og Studio Aperturas Torgeir Kolstø Haavik, reflekterer over fagfeltet samfunnssikkerhet, særlig i lys av den fornyede interessen for usikkerhet i sikkerhetsfeltet.

- Mens fokuset på usikkerhet i det samfunnsvitenskapelige sikkerhetsfeltet gjerne knyttes til arbeid med klassiske risikoanalyser – og deres begrensninger – trekker denne artikkelen frem (fra glemselen?) hvordan risiko og usikkerhet har blitt behandlet av toneangivende samfunnsanalytikere som Ulrich Beck og Bruno Latour. Her er risiko og usikkerhet knyttet til for eksempel nye teknologier, infrastrukturer eller annen samfunnsutvikling ikke noe som simpelthen kan minimeres eller elimineres, det er snarere noe som innskrives i utviklingen, samtidig som det er nødvendige og til dels uforutsigbare konsekvenser av den. Sett i et slikt lys er teknologiutvikling og innovasjon også politikk, fordi disse aktivitetene former samfunnet – noen ganger i større grad enn de politiske aktørene, som kan bli springende etter. Også forskningsfeltet samfunnssikkerhet må være bevisst på at utøvelsen av fag også er utøvelse av politikk, sier Kolstø Haavik.

Haavik forteller at det i artikkelen foreslås at forskningsspørsmål som «hva er risikoen?» og «hvordan kan vi gjøre det sikrere?» gjerne bør suppleres med mer politiske spørsmål som «hvilke risiki konstruerer vi?», «hvilket samfunn ønsker vi?» og «hvordan kan vi komme dit?».

- Dette var viktige spørsmål for en av sikkerhetsfeltets «grand old men» Charles Perrow i hans arbeid med høyrisikoteknologier som kjernekraft og genredigering, og det bør være det for samfunnssikkerhetsforskere i dag, for eksempel på områder som energiteknologi, stordatabaserte autonome systemer og klimatilpasning, sier han.

Perspektivet i artikkelen utvikles videre i artikkelen Societal resilience: Clarifying the concept and upscaling the scope, som med utbytte kan leses i sammenheng med Debates and politics in safety science.

Bedre plantevekst i restevann fra oppdrett
I året som gikk har NTNU Samfunnsforskning også levert viktige vitenskapelige publikasjoner på andre forskningsfelt.

I Øyvind Mejdell Jakobsen, Mona Schiefle og Ann-Iren Kittang Josts Utilization of runoff nutrients from recirculating aquaculture systems for hydroponic crop cultivation, med de eksterne medforfatterne Galina Simonsen (SINTEF) og Kari Johanne Kihle Attramadal (Nofitech), har CIRiS-forskerne funnet ut at planter vokser bedre i vannrester fra lakseproduksjon. Nyheten er også tidligere omtalt, både på NTNU Samfunnsforsknings nettsider og i en egen utgave av podkasten Forskerpodden.

Stadig mer av verdens fiskeproduksjon, også i Norge, foregår på land. Selv om det meste av vannet resirkuleres, krever denne produksjonen så store mengder vann at noe også blir til overs. Dette vannet inneholder oppløste næringsstoffer, blant annet mye nitrogen, som kan brukes i plantedyrking. Kunne det være mulig å bruke dette restevannet til produksjon av planter istedenfor for at det går tapt og i tillegg bidrar til forurensning av havet, spurte forskerteamet seg.

CIRiS dannet et samarbeid med det Trondheim-baserte industriselskapet Nofitech og satte i gang med forsøk.

Resultatet var oppløftende.

- Det første vi måtte finne ut var om plantene vokste dårligere, eller i verste fall døde. Og nei da. Det gjorde de ikke! forteller Øyvind Mejdell Jakobsen entusiastisk i podkasten.

Nå har CIRiS gjort såpass mange forsøk at resultatene er soleklare: Ikke bare overlever plantene, de vokser opp mot 30 prosent bedre sammenlignet med referanseforsøk uten avrenningsvann.

- Kan dette redde verden, Øyvind Mejdell Jakobsen?

- Dette er en av mange puslespillbrikker som må til for å skape en hverdag som er hakket bedre når det kommer til ressursutnyttelse, sa han i podkasten.

Har fått bedre forståelse av hva slags støtte akademikere og forskere får
Samme avdelings (CIRiS, Center for Interdisciplinary Research in Space) Knut Robert Fossum har i Academics' perception of systems engineering and applied research projects, sammen med Evelyn Honoré-Livermore og Erik Veitch (begge NTNU) bidratt til en bedre forståelse av hva akademikere og forskere får av nødvendig støtte og opplæring for å styre og gjennomføre forsknings- og teknologiutviklingsprosjekt i tett samarbeid med industrien.

- Ved utdannings- og forskningsinstitusjoner samarbeider akademikere og forskere i økende grad med industri og offentlige institusjoner hvor teknologiutvikling og endringsprosesser er viktige deler av forsknings- og utviklingsprosjekter. Dette er ofte omtalt som viktige ambisjoner og sentralt for den gjeldende tenkningen om hva akademia sin rolle i samfunnet skal være. Kjente utfordringer for ansatte er balansen mellom langsiktige utdanning- og forskningsoppgaver med krav til prosjektstyring og kvalitetssikring av tidskritiske leveranser til samarbeidspartnere, sier Fossum.

Han forteller at motivasjonen for studiet har vært å øke kunnskapen om hvordan akademiske institusjoner styrer prosjekt og forskning i samarbeid med industri og offentlige organisasjoner. Forfatterne Fossum, Honoré-Livermore og Veitch har ønsket å bedre forstå hvordan forskere og akademikere forholder seg til prosjektstyring og hvilke muligheter som finnes for institusjonene for å støtte gjennomføringen av slike utvikling- og endringsprosjekter. Data fra studien er basert på 18 intervjuer av personer involvert i rom-relaterte forskningsprosjekter ved skandinaviske universitet og forskningsinstitutt. Romindustrien har historisk sett høye krav til prosesser og standarder for prosjektstyring og teknologiutvikling, for eksempel ved bruk av systemteknikk.

- Resultatene viser at institusjonene i større grad kan legge til rette for prosesser, støttefunksjoner, og ressurser som kreves for å gjennomføre teknologiutvikling og forskningsprosjekter, sier Knut Robert Fossum.

Altfor lave ambisjoner på vegne av utviklingshemmete
I Educated for welfare services - The hidden curriculum of uppersecondary school for students with intellectual disabilities, skrevet av NTNU Samfunnsforsknings Jan Tøssebro, Christian Wendelborg og Anders Gustavsson, peker Mangfold og inkludering-forskerne på at ambisjonene på vegne av utviklingshemmete i den videregående skolen er for lave.

- Artikkelen er et forsøk på å utvikle en bedre forståelse av noen funn vi har gjort i tidligere studier av utviklingshemmete, særlig studier av videregående skole og overgangen fra skole til voksenalder. Blant disse funnene er at i) ekstremt få har sysselsetting på ordinære arbeidsplasser, ii) mange får uføretrygd når de er 18-19 år, langt tidligere enn hva en forventer ut fra dagens regler om arbeidsutprøving og arbeidsavklaring, og iii) tegn til at opplæringen i videregående skole gjennomføres med svært lave ambisjoner, sier Jan Tøssebro.

Dette er funn som samstemmer med flere offentlige meldinger og utredninger.

- Vi forstår dette som et resultat av en skjult læreplan i videregående skole, som inngår i noe som ligner en vond sirkel. Utgangpunktet er at skoler og lærere ser at få utviklingshemmete elever får jobb og at de er satt på et «hurtigspor» til uføretrygd. Dette påvirker i sin tur lærernes forventninger om hva som venter elevene etter endt skolegang. Disse forventningene har så konsekvenser for hva skolene anser som realistiske mål for denne gruppen. Disse realistiske målene innebærer lave ambisjoner, noe som blir mulig fordi vi ikke nasjonale opplæringsmål for gruppa, men et system for individuelle opplæringsplaner, sier Tøssebro.

Tøssebro mener det er mye fornuftig i et system med individuelle opplæringsplaner, men at det også setter også døra vidåpen for lave ambisjoner og å ikke ta opplæringen tilstrekkelig på alvor. De lave ambisjonene, «realismen», blir en form for skjult læreplan – som i sin tur bidrar til at de settes på et «hurtigspor» til uføretrygd framfor å prøve ut muligheter for ulike former for støttet sysselsetting.

- En vond sirkel – som i noen tilfeller kan være en god individuell tilpasning, mens den i andre tilfeller er å frata ungdommene muligheter, sier han.

Arbeidsmarkedsforhold på tidspunktet ungdom tar utdanningsvalg har langsiktig effekt
I samme avdeling, Mangfold og inkludering, har forskerne Berit Berg og Veronika Paulsen gitt ut boka Møter mellom minoriteter og barnevernet i 2021.

Barnevern er et tema som engasjerer og provoserer. Fra innvandrermiljøene får barnevernet kritikk for å gripe inn oftere i minoritetsfamilier enn i familier med majoritetsbakgrunn. Barnevernet er også kritisert for å vise for liten forståelse for innvandrernes kultur og religion og for manglende forståelse for den situasjonen mange innvandrere befinner seg i som nye i Norge. Det samme gjelder møter mellom barnevernet og den samiske befolkningen og de nasjonale minoritetene. I boka «Møter mellom minoriteter og barnevernet» presenteres kapitler som på ulike måter belyser møtene mellom barnevernet og familier med minoritetsbakgrunn. Boka presenterer ny forskning, i tillegg til nye analyser av tidligere forskning.

I Adult skills and labor market conditions during teenage years: cross-country evidence from international surveys (tidlig 2022) har SØF, Senter for økonomisk forsknings Marianne Haraldsvik og NTNUs Bjarne Strøm brukt data fra internasjonale surveyer som er gjennomført i mange land (PIAAC). PIAAC måler den voksne befolknings ferdigheter i samfunn og arbeidsliv, og inkluderer blant annet tester på leseferdigheter og tallforståelse og regning.

- Siden utdanningsbeslutningen tas etter fullført obligatorisk skolegang, ønsket vi å se hvorvidt nivået på arbeidsledigheten i denne perioden påvirker ferdighetsnivået som voksen, forteller Haraldsvik.

Forskerne kombinerte informasjon om arbeidsledigheten når individene er 16-18 år med informasjon fra PIAAC om prestasjoner i lesing og regning. De inkluderte data fra flere land go gjorde analysen på tvers av land (cross-country).

- Resultatene våre viser at dersom det er høy ledighet (lavkonjunktur) når individene er 16-18 år, så investerer de flere år i utdannelse, og de presterer bedre i lesing og regning når de testes som voksen. Vi gjorde mange robusthetssjekker og inkluderte mange kontrollvariabler, men resultatene holdt seg relativt stabile uavhengig av hvordan analysemodellen var spesifisert. I sum indikerer resultatene at arbeidsmarkedsforholdene på det tidspunktet individene/ungdommene tar avgjørende utdanningsvalg har langsiktig effekt på ferdigheter i voksen alder, sier Marianne Haraldsvik.

De omtalte forskningspublikasjonene utgjør seks av totalt 47 vitenskapelige publikasjoner som instituttets forskere leverte i 2021. 12 av disse var på nivå 2, som betyr at de er publisert gjennom de mest anerkjente tidsskriftene innen sine fagfelt.

- Dette forteller at våre forskere både holder et jevnt høyt publiseringsnivå, og det er også gledelig at det er en økning i antall nivå-2-artikler fra både 2019 og 2020, sier administrerende direktør Roger Lian.

Foto: COLOURBOX