– Det er viktig å kartlegge potensialet i kommunene, mener forsker Mads Fjeld Wold
Ifølge NTNU Samfunnsforsknings rapport har norske kommuner et effektiviseringspotensial på 19 prosent. Det betyr at de kan redusere kostnadene sine med en femtedel uten at målt produksjon går ned. I fjor var tallet 20 prosent, som betyr at effektiviteten går noe opp.
Det er forsker Mads Fjeld Wold som er prosjektleder for arbeidet og rapporten som NTNU Samfunnsforsknings avdeling Senter for økonomisk forskning (SØF) har skrevet på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet.
SØF har analysert effektivitet i kommunal tjenesteproduksjon siden 2011. Årets rapport er en videreføring av dette analyseopplegget der vi oppdaterer beregningene for 2023 og 2024.
Du kan lese rapporten Effektivitet i kommunale analyser: Analyser for 2023-2024 her.
Effektivitet i offentlig sektor generelt og kommunesektoren spesielt er et viktig tema. Nær én femtedel av de sysselsatte i Norge jobber i kommunesektoren og sektoren er ansvarlig for viktige tjenesteområder.
Det er anslått at behovet for kommunale tjenester vil bli stadig større fremover samtidig som det er begrenset rom for å øke kommunale inntekter.
– Gjennom effektivisering kan den kommunale tjenesteproduksjonen likevel økes i møte med det økte behovet. Dermed er det viktig å kartlegge effektiviseringspotensialet i kommunesektoren, sier prosjektleder Mads Fjeld Wold.
Rapporten Fjeld Wold og kollega Lars-Erik Borge har utarbeidet er et grunnlag for å anslå dette potensialet.
Høyest effektiviseringspotensial i pleie og omsorg
NTNU Samfunnsforskning har utført sektorvise analyser av barnehage, grunnskole og pleie og omsorg, og beregnet en indikator for samlet effektivitet.
For å beregne effektivitet har forskerne benyttet seg av en analysemetode der den enkelte kommunes effektivitet måles i forhold til beste observerte praksis.
Forklart på en annen måte: Kommunene blir sammenlignet med de «flinkeste i klassen» og kommunene får da et måltall, effektivitetsverdien, opp mot disse best case-kommunene. 100 er best, og så får kommunene et tall fra 100 og nedover.
I modellen vurderes kommunenes driftsutgifter opp mot tjenesteproduksjonen for hvert tjenesteområde. Forskerne bruker kostnadseffektivitet som effektivitetsbegrep: Målt effektivitet angir hvor mye kostnader kan reduseres med uten å redusere nivået på tjenesteproduksjon, basert på modellspesifikasjoner som SØF har utviklet over flere år.
Det er disse beregningene som viser et effektiviseringspotensial på 19 prosent, noe som betyr at kommunene i snitt kan redusere kostnadene sine med 19 prosent, uten at målt produksjon reduseres.
Høyest effektiviseringspotensial – omtrent 21 prosent – finner vi i pleie og omsorgssektoren. I grunnskolesektoren er potensialet lavest, omtrent 15 prosent.
Svak økning i samlet effektivitet på 0,33 prosentpoeng fra 2023 til 2024
Selv om ingressen antyder at den samlede effektiviteten i norske kommuner er 1 prosent bedre i 2024 enn i 2023, siden effektiviseringspotensialet har sunket fra 20 til 19, er det riktigere å si at analysene viser en svak økning i samlet effektivitet på 0,33 prosentpoeng fra 2023 til 2024.
Det var en oppgang i effektivitet for alle tre sektorer. Størst var oppgangen i grunnskolesektoren på 0,7 prosentpoeng.
– Det er jo positivt for norske kommuner at det er en forbedring i effektivitet siden året før, om enn noe marginal, sier forsker Mads Fjeld Wold.
Utviklingen fra 2008 viser en økning i samlet effektivitet i årene 2008-2013, og deretter en nedgang frem mot 2019. Målt effektivitet økte fra 2019 til 2020 før den sank frem mot 2023.
Effektivitetsnivået var lavere i 2023 og 2024 enn før pandemien (2019). Utviklingen i perioden etter fra 2020 har sammenheng med spesielle forhold knyttet til koronapandemien. Det er mulig at pandemien var et så stort sjokk at det er lite meningsfullt å sammenlikne effektivitetsnivået før og etter pandemien. Grundigere analyser er nødvendig for å undersøke om det er reelt at effektivitetsnivået var lavere etter pandemien.
Drammen best av storbyene
Det er mindre variasjon i samlet effektivitet enn i sektorvis effektivitet. I NTNU Samfunnsforsknings analyser er det altså få kommuner som er «dårlige i alt» eller «gode i alt».
Siden norske kommuner blir sammenlignet med kommuner på samme størrelse, går det også an å sammenligne de største byene i Norge, og finne ut hvem som er «best i klassen». Oslo er i en egen kategori i kommuner med over 300 000 innbyggere. Oslo får tallet 84 for 2024, etter 82 i 2023.
I klassen for kommuner med mellom 75 000 og 300 000 innbyggere, scorer Drammen best, med en effektivitetsverdi på 92, foran Lillestrøm på 90 og Stavanger på 89.
Basert på beregningene som er utført av NTNU Samfunnsforskning, har Kommunal- og distriktsdepartementet laget en nettside hvor du kan finne alle analyserte kommuners effektivitetsverdi.
Oversikten ligger på Regjeringens nettsider her, hvor du kan søke på din egen hjemkommune
Beregnet effektivitet øker med innbyggertall. Dette resultatet kan ikke tilskrives stordriftsfordeler siden analyseopplegget tillater variabelt skalautbytte. Videre er effektivitet synkende i kommunens inntektsnivå. Dette kan komme av at stramme kommunebudsjett fremtvinger effektivisering av tjenesteproduksjonen, eller at kommuner med romsligere budsjett prioriterer kvalitet i tjenesteproduksjonen, som vi i liten grad greier å fange opp i våre produktindikatorer.
Mange små kommuner har høye inntekter, og det kan være vanskelig å avgjøre om de har lav effektivitet fordi de er små eller fordi de har høye inntekter.
