Lanserte nytt forskningsprosjekt: Kan vi forbruke mindre og likevel ha det bra?
Torsdag 18. april ble prosjektet Post Consumption Citizenship (Post CC) offisielt sparket i gang med to arrangementer i Trondheim. Det treårige prosjektet, som er finansiert av Norges Forskningsråd, skal undersøke hva som motiverer og kjennetegner praksiser og initiativer som gjør det mulig å leve gode liv med lavere forbruk.
Som en del av avsparket for Post CC inviterte forskerne til arrangementet Godt liv = forbruk? på Habitat, der vanlige folk var målgruppa. I tillegg til å høre om Post CC-prosjektet, fikk fremmøtte høre innlegg fra organisasjonen Spire, NTNU Universitetsbiblioteket, Boligstiftelsen i Trondheim og Reppe Søndre gård.
Det gjennomgående temaet for arrangementet var hvordan vi kan dreie samfunnsutviklingen vekk fra at vi stadig forbruker mer, til et lykkeligere liv med lavere konsum. Kvelden ble rundet av med en paneldebatt, der også publikum fikk stille spørsmål og delta i diskusjonen om hva som skal til for å senke forbruket.
Vanskelige spørsmål
– Bør vi avskaffe retten til å eie bolig eller eiendom? Bør høyere utdanning gi høyere status og lønn? Bør middelklassen i Norge tjene mindre? Og bør forbruk begrenses politisk?
Det ble mange usikre hender i været når ordstyrer og prosjektdeltaker Patric Wallin ba paneldeltakerne og publikum ta stilling til disse spørsmålene. For det er mange vanskelige spørsmål å ta stilling til når en visjon om å nedskalere forbruket kjemper mot sterke markedskrefter som vil ha oss til å konsumere stadig mer.
Akkurat dette er kjernen in Post CC. Prosjektet skal gjennom forskjellige metoder etablere et kunnskapsgrunnlag om hva som kjennetegner praksiser som gjør det mulig å leve gode liv med lavere forbruk, og hvilke ressurser som trengs for å støtte opp om slike praksiser.
Lavere forbruk, god livskvalitet
Under arrangementet fikk tilhørerne høre om eksempler på hvordan slike praksiser kan se ut. Blant annet fortalte Lars Olav Stavnes fra Reppe Søndre gård om hvordan de mener forbrukerne må kobles tettere på gårdene og matproduksjonen.
– Samfunnet har mistet kontakten med matproduksjonen, uttalte Stavnes, som blant annet samarbeider med familier og skoleklasser i nærområdet om å dyrke grønnsaker. På den måten får ikke bare innbyggere ta del i matproduksjon og dyrke mat til egen bruk, det blir også mange gode møter og samtaler ut av å møtes på denne måten.
Kathrine Standal fra Boligstiftelsen i Trondheim snakket på sin side om hvordan alternative tanker rundt hvordan vi bor kan bidra til bedre og mer bærekraftige samfunn, med mindre gjeld i norske husholdninger og et fokus som flyttes vekk fra at alle skal eie egen bolig.
– Vi ser i dag på bolig som et investeringsobjekt, og ikke et hjem, hevdet hun.
Samtidig som Post CC har fokus på praksiser som reduserer forbruk, er det også et viktig poeng i forskningen at det ikke skal gå på bekostning av folks livskvalitet.
– Vi er opptatt av at disse valgene skal være lystbetonte, sa prosjektleder Berit Nilsen da hun innledet kvelden, ved å snakke om hvordan vi kan utfordre markedskreftene som vil ha oss til å tro at økt velvære og lykke handler om økonomisk vekst og kjøpekraft.
– Det skal fortsatt være verdifulle liv. Vi må finne tilbake til noen felles verdier som ikke handler om konsum.
Nilsen, som er forsker ved NTNU Samfunnsforsknings avdeling Studio Apertura, var godt fornøyd med avsparket, som i tillegg til kveldsarrangementet bestod av en workshop på dagtid. I workshopen møttes forskere og masterstudenter som jobber med ulike forskningsprosjekter om såkalt nedvekst for å utveksle kunnskap og snakke om Post CC og prosjektets søsterprosjekter, SCORE (NORCE) og SIRCULAR (OsloMet).
Smalt politisk handlingsrom
Et annet relatert prosjekt ble presentert av Tomas Moe Skjølsvold, professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU, og prosjektdeltaker i Post CC. Han har blant annet forsket på politikernes holdninger til nedvekst.
– Det er overraskende store politisk enighet om at vi må legge til rette for nedvekst, fortalte han publikum, og viste til en undersøkelse som viser at de fleste stortingspartiene i Norge i ulik grad støtter ideen om at vi må begrense forbruket vårt. Men selv om politikerne er ganske enige om at forbruket må ned, sliter de med å finne ut hvordan problemstillingen i praksis kan angripes fra politisk hold.
– Det politiske handlingsrommet oppfattes som smalt, oppsummerte Skjølsvold.
Har innbyggerne svarene?
Selv om politikerne har det overordnede ansvaret for å legge til rette for nedvekst, mener prosjektleder Nilsen at det er helt sentralt å involvere innbyggerne selv for å finne gode løsninger. Dette var også grunnen til at prosjektet valgte å invitere til et kveldsarrangement åpent for alle.
– Vi ville ha et eget kveldsarrangement fordi dette handler om citizenship (medborgerskap). Og medborgere, eller innbyggere, står veldig sentralt, forteller hun.
– Vi skal også jobbe med metodeutvikling, og der vil mye dreie seg om samskaping og medvirkning. Mye av dette vet for eksempel ulike aktivister mer om enn oss forskere. Post CC ønsker med andre ord å være et utadvendt prosjekt!