Hva er det elevene prøver å fortelle?

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun kommer og skal holde et 15 minutter langt innlegg om skolen. Hun deltar også i paneldebatt, med blant andre leder Geir Røssvoll i Utdanningsforbundet.

Nessa Nordtun har vært kunnskapsminister siden oktober 2023.

Du kan melde deg på seminaret her. Seminaret er gratis.

PROGRAM FOR DAGEN:

Møteleder: Unni Eikeseth


10.00: NTNU Samfunnsforsknings Joakim Caspersen ønsker velkommen

10.05: Demokrati i utforbakke: ICCS 2022-resultater

Førsteamanuensis Oddveig Storstad, NTNU Institutt for lærerutdanning

10.20: Ropet fra klasserommet: Tiårstrender i Elevundersøkelsen

Forskningsleder Christian Wendelborg, NTNU Samfunnsforskning AS


10.35: Elever fra Kattem skole: Klasserom-utfordringer: Motivasjon for læring? (15 min.)


10.50: Pause (10 min.)


11.00: Snap-attack. Når fritida overtar skolehverdagen

Seniorforsker Beate Hygen, NTNU Samfunnsforskning AS


11.15: Demokrati og medborgerskap i skolen etter LK20

Førsteamanuensis Knut Vesterdal, NTNU Institutt for lærerutdanning


11.30: Lektor Bjørn Skar, Sverresborg skole: Observasjoner fra Generasjon Z-klasserommet (15 min.)


11.45-12.30: Pause (45 min.)


12.35: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) blir tatt imot av prorektor for utdanning Marit Reitan, NTNU

12.40: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun holder innlegg (15 min.)


12.55-13.30: Paneldebatt

Leder Geir Røssvoll i Utdanningsforbundet svarer på ministerens innlegg (5 min.)

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, leder Geir Røssvoll i Utdanningsforbundet, Oddveig Storstad med flere deltar i paneldebatt

Bakgrunnen for seminaret er NTNU Samfunnsforskning og NTNU Institutt for lærerutdannings samarbeid på den store ICCS-rapporten som kom på tampen av 2023.

NTNU Samfunnsforskning AS og NTNUs ferske rapport viser at norske 9.-klassinger scorer betydelig lavere på en kunnskapstest om demokrati og medborgerskap enn i 2016. Forskerne er overrasket over funnene.

Både før og etter rapporten har det kommet rapporter som bekrefter funnene i ICCS-rapporten. Kunnskap og ferdigheter går ned. Mobbing og mistrivsel går opp.

I en ungdomsskoleklasse på 20 elever, sier tre elever at de ikke ønsker mer skolegang etter ungdomsskolen. De er ikke motivert for mer. Ikke nok med det – foreldrene følger i mindre grad opp barnas skolehverdag enn tidligere. Ferske tall fra 65 land viser at norske foreldre i minst grad engasjerer seg i hvordan barna gjør det på skolen.

Når kunnskap og ferdigheter måles, skårer norske elever stadig svakere. Tendensen er tydelig - de kan mindre om både demokrati og naturfag, og de strever mer både med tall og bokstaver enn tidligere. Samtidig som motivasjonen synker, øker mobbingen. Er generasjon prestasjon erstattet med generasjon depresjon? Har den første generasjon digitalt innfødte gått på veggen?

Mange bruker tid på å kritisere undersøkelsene som viser denne dystre utviklingen i norsk skole. De mener undersøkelsene i seg selv er en del av problemet og at resultatene må tas med en klype salt. Vi vil heller bruke tid på å forstå hva som ligger bak motivasjons- og prestasjonsnedgangen dokumentert i ulike undersøkelser fra norsk skole de siste årene. Med utgangspunkt i resultater fra Elevundersøkelsen og ICCS 2022, den internasjonale demokrati- og medborgerskapsstudien, setter vi søkelys på hva elevene faktisk prøver å fortelle oss når de svarer på slike undersøkelser.

For å forstå hva som ligger bak de negative trendene vi har sett siden midten av 2010-tallet, må vi lete like mye utenfor som i skolen og klasserommene. Har individualiseringen i samfunnet fått for stor plass i skolen? Er det snarere behov for mindre, og ikke mer elevmedvirkning? Hvilken betydning har læreplanene for kunnskapsutviklingen i skolen? Representerer foreldrene en større utfordring enn lærerne? Hva skjer med dagens ungdomskultur, og har ikke Snapchat egentlig skylda for alt? Eller var det Fortnite?

Norske elevers kunnskaps- og motivasjonssvikt må tas på alvor. Derfor samler vi folk med inngående kjennskap til livet i og utenfor skolen for å presentere og diskutere resultater fra flere større forskningsprosjekter. Sammen med elever, forskere, politikere, lærerstudenter, lærere og skoleledere søker vi å finne ut hvor sko(l)en trykker.

Foto: Kunnskapsdepartementet