Kronikk: Vold og trusler i Nav. Historien gjentar seg.

​For et par år tilbake avsluttet vi et forskningsprosjekt som gikk gjennom Navs arbeid mot vold og trusler etter drapet ved Nav Grorud i 2013. Vi intervjuet over hundre ansatte og besøkte en rekke Nav-kontorer rundt om i landet.

Det ble gjort mye godt arbeid i hele organisasjonen i satsingen mot vold og trusler. De fleste ansatte var positive, en del ga til og med satsingen svært gode skussmål. Tiltakene som ble utviklet, ble i stor grad gjennomført ved Nav-kontorene og i organisasjonen ellers.

Selv om det derfor er lite grunnlag for å kritisere Nav for ikke å ha gjort noe etter drapet i 2013, ønsker vi å trekke frem noen funn som vi anser som relevante også i dag.

Håndtering av trusler
Håndtering av pågående trusler er mangelfullt beskrevet i interne dokumenter. Til tross for gode rutinebeskrivelser var det ikke nevnt noe sted hva man selv faktisk kan gjøre med livstruende vold frem til politiet ankommer. Dette gjelder spesielt der politiet er langt unna.

Man kan vanskelig forvente at ansatte skal håndtere aggressive personer fysisk. Likevel mener vi, gitt den alvorlige hendelsen, at dette aspektet burde vært drøftet og beskrevet. Slik vi forstår det, har Nav arbeidet med denne tilbakemeldingen i ettertid.

Vold og trusler som tema var langt mindre synlig i ny organisering av Nav. Mens vi holdt på med vår forskning, pågikk det til dels store endringer i organisering av tjenester og mottak av publikum i Nav.

Vi fant ingen tegn til at det grundige arbeidet som var gjort, kom frem i beskrivelsene av ny organisering av Nav. Vi uttrykte bekymring for dette, noe som leder til neste punkt.

Levere på flere områder
Vold og trusler er bare én av mange høyt prioriterte saker og områder i Nav. Det ser ut til å være minst to forklaringer her.

Den ene handler om at de eksterne kravene og forventningene til Nav fra samfunnet er store. Nav skal levere på mange tjenesteområder. Det er bestandig noe som brenner, som for eksempel trygdeskandalen. Det som fikk stor oppmerksomhet forrige måned, blir erstattet med noe annet denne måneden.

Det skjer en oppmerksomhetsforskyvning bort fra tidligere prioriteringer til dit det brenner mest akkurat nå. Selv om det ble arbeidet godt og grundig med arbeidet mot vold og trusler i Nav etter Groruddrapet, var det rundt neste sving noe annet som tok oppmerksomheten.

Interne prosesser
Den andre faktoren handler om stadige interne utviklingsprosesser i Nav. Disse er gjerne parallelle/overlappende og drevet av ulike avdelinger som ikke alltid samarbeider. En tilbakemelding vi fikk, var at det noen ganger gikk litt for fort.

For eksempel snakket vi med en leder ved et kontor som hadde brukt flere hundre tusen på å tilpasse kontorets publikumsmottak etter gjeldende retningslinjer for sikkerhet for ansatte.

På vei ut døren møter snekkeren en organisasjonskonsulent som er på vei inn. Vel inne sier konsulenten at det som nylig er gjort av snekkeren, må bort fordi man skal organisere Nav annerledes.

Lærende organisasjon?
Nav ønsker å være en lærende organisasjon. På en måte er de det. Etter drapet ved Nav Grorud satte de i gang en satsing mot vold og trusler som omfattet hele organisasjonen.

Men for fullt ut å være en lærende organisasjon er det nødvendig at det er en læringskultur, ressurser og tid for å anvende og nyttiggjøre seg den nye kunnskapen.

Og det er kanskje her Nav har mest å hente nå. Det er ikke nok å gi tilgang til kunnskap og kompetanse dersom det er så travelt at det ikke er rom for endring og utvikling i organisasjonen.

Langsiktig eller kortsiktig?
Risikoreduserende tiltak kan være kortsiktige og langsiktige. De kortsiktige ​omhandler strukturelle eller fysiske tiltak som gjøres på Nav-kontorene. For eksempel installering av alarmer, låste dører, mindre gjennomfart på kontorene og øvelser.

De mer langsiktige risikoreduserende tiltakene omfatter langt flere aktører i samfunnet. Her tenker vi tiltak som reduserer faren for at noen skal bli så desperate at de utfører handlinger som kan resultere i dødsfall.

Mennesker som opplever at de har verdighet, er til nytte i samfunnet og blir behandlet rettferdig, vil ha langt mindre sjanse havne i en situasjon lik den vi så i Bergen.

I denne tragiske hendelsen er det lettest å peke på hva som gikk galt med de kortsiktige risikoreduserende tiltakene. Og det er viktig at disse blir tatt tak i. Dette er imidlertid ikke nok.

Uten å jobbe med de langsiktige risikoreduserende tiltakene som reduserer sårbarheten til enkeltindivider, vil dette kunne skje igjen.

Hendelsen reiser spørsmål om hvilket samfunn vi vil ha. Vi kan beskytte oss mot alle farer og minimere risiko for uønskede hendelser. Samtidig vil vi ha et åpent samfunn. Det er mellom disse verdiene og behovene vi befinner oss.

Det er også her Nav befinner seg hele tiden. Et skremselsbilde av situasjonen i Nav vil vi advare mot, samtidig som vi altså understreker at det er betydelig forbedringspotensial.

Kronikken ble publisert først hos Aftenposten.