Kronikk: Forskjellige lærerstatistikker gir ulikt inntrykk av kvalifikasjoner i skolen

​​Hvordan vikarer og utdanninger fra utlandet fanges opp, sammen med om lærere telles i årsverk eller ansatte, gir store forskjeller i hvordan samfunnet informeres om lærerkompetansen i den norske skolen.​

​​​At lærere har betydning for elevers læring, er det få som betviler. Hvor sterk denne betydningen er, og hvor langvarig påvirkningen fra lærerne er, er forskere derimot mer usikre på. Det samme kan sies om betydningen av lærernes formalkompetanse. Men hva kjennetegner en lærer?

Den internasjonale forskningen knyttet til læreres formalkompetanse spriker. To kjente amerikanske studier finner som ventet at lærerne har betydning, men der hvor Rockoff mfl. (2011) argumenterer for at et bredt spekter av andre kjennetegn enn utdanningen har størst betydning, finner Clotfelter mfl. (2010) at elevers utfall varierer med lærernes utdanningsbakgrunn.

En svensk studie, Granqvist og Vlachos (2016), finner imidlertid at betydningen av formalkompetanse varierer med lærerens sosiale kompetanse.

God informasjon om læreres kompetanse er viktig for mange aktører, blant annet ved at det gir styringsinformasjon innad i skolesektoren. I tillegg vil vi innbyggere gjerne vite hvordan barna våre har det på skolen. God statistikk om lærerkompetanse og elevutfall vil blant annet kunne bidra til å belyse hvilken virkning myndighetenes satsing på etterutdanning av lærere har hatt.

I Norge finnes det to offentlige statistikker knyttet til læreres kompetanse. Disse er Utdanningsdirektoratets «Grunnskolens Informasjonssystem» (GSI) og Statistisk sentralbyrås (SSB) «Ansatte i skole og barnehage». Mens førstnevnte viser at andelen lærere uten godkjent kompetanse er på omtrent 5 prosent, viser SSB-statistikken at andelen lærere uten lærerutdanning er på 23–24 prosent. En ny forskningsrapport fra NTNU Samfunnsforskning (Iversen mfl. (2021)) gir en forklaring på de viktigste forskjellene mellom statistikkene.

Sentralt for å forstå årsakene til ulikheter i statistikkene, er å forstå at grunnlaget for statistikkene er forskjellige, selv om begge statistikkene tar utgangspunkt i lærerressursene på den enkelte skole. Siden SSB-statistikken bygger på registerinformasjon om utdanning, har man definert hvilke utdanninger som regnes som godkjente lærerutdanninger. I GSI rapporteres andelen uten godkjent kompetanse slik som kompetansekravene er beskrevet i opplæringsloven.

Lærerutdanning og lærerkompetanse er nært beslektede begreper, men har likevel noen forskjeller. Opplæringsloven gir mulighet til å godkjenne noe kompetanse, som ikke faller inn under det som er definert som godkjent lærerutdanning i SSB-statistikken. Dette gir forskjeller i hva som måles.

Det er også forskjeller i hvordan man måler lærerressursene som bidrar til store forskjeller i antall lærere i de to statistikkene. Det er eksempelvis nesten 10.000 flere lærere i SSB-statistikken enn i GSI-statistikken. Dette kan i all hovedsak forklares med at SSB-statistikken inkluderer vikarer.

I sammenligningen av statistikkene benyttes antall lærere. Det innebærer at en timevikar teller like mye som en fast ansatt lærer i hundre prosent stilling. Når vikarer håndteres ulikt i statistikkene, og vi vet at vikarer i gjennomsnitt har lavere kompetanse enn fast ansatte lærere, får dette store utslag i statistikkene. Ved å måle lærerkompetanse i form av lærerårsverk vil vikarer og timelærere tillegges en lavere vekt i beregningen av andelen lærere uten godkjent utdanning. SSB-statistikken er her mangelfull med hensyn til informasjon om lærerårsverk.

En siste viktig kilde til forskjeller mellom statistikkene, er lærere som tar utdanning i utlandet. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (Nokut) er ansvarlig for å gjennomføre godkjenninger av utdanninger fra utlandet. De utenlandske lærerutdanningene som er godkjent. er inkludert i SSBs statistikk over godkjente lærerutdanninger. Læreryrket er imidlertid et lovregulert yrke, og en lærer som har utdanning fra utlandet, må søke godkjenning av yrkeskvalifikasjonen sin for å få fast jobb som lærer i Norge. Lærere som kun har fått yrkesgodkjenning, vil ikke automatisk falle inn under lærere med godkjent lærerutdanning i SSB-statistikken, men de vil være korrekt registrert med godkjent kompetanse i GSI.

SSB-statistikken er imidlertid rik, etter som den kan gi en mer detaljert oversikt over utdanningen til lærerne i den norske skolen enn GSI. Omtrent halvparten av de 23 prosent av lærerne uten godkjent lærerutdanning har gjennomført høyere utdanning med andre pedagogiske utdanninger. Videre har mer enn fem prosent av lærerne høyere utdanning uten pedagogisk utdanning. Dette er viktig informasjon som viser at nesten samtlige lærere har høy utdanning, men likevel ikke lærerutdanning. En dyktig assistent eller en engasjert fagperson ved skolehelsetjenesten har ikke lærerutdanning, men er helt sikkert en avgjørende faktor for mange elever.

Det å ha ulike kilder til informasjon om ansatte i skolen må ses på som en styrke, selv om statistikkene med fordel kan justeres for bedre samsvar og sammenlignbarhet.

Referanser:
Clotfelter, C. T., Ladd, H. F. og Vigdor, J. L. (2010): Teacher Credentials and Student Achievement in High School: A Cross-Subject Analysis with Student Fixed Effects. The Journal of Human Resources, 45(3), side. 655–681.

Grönqvist, E. og Vlachos, J. (2016): One Size Fits All? The Effects of Teachers' Cognitive and Social Abilities on Student Achievement, Labour Economics, 42, side 138-150.

Iversen, J. M. V., Haraldsvik, M. og Nyhus, O. H. (2021): Ulikheter i lærerstatistikk. SØF-rapport 4/21, NTNU Samfunnsforskning.

Rockoff, J. E. Jacob, B. A., Kane, T. J. og Staiger, D. O. (2011): Can You Recognize an Effective Teacher When You Recruit One? Education Finance and Policy, 6(1), side 43–74.​

Kronikken sto først på trykk i Utdanningsnytt.

Forfattere: