Hvordan skape varig vekst i Finnmark?

I et prosjekt finansiert av Finnmark fylkeskommune, har SØF-forskningssjef Lars-Erik Borge og NTNUs Torberg Falch sett nærmere på hvordan man kan skape varig vekst i befolkning og verdiskaping i Finnmark. Det er en politisk målsetting at Finnmark skal være en attraktiv region. Samtidig har regionen hatt en nedgang i befolkningen over mange år, til tross for flere statlig finansierte tiltak som skal gi økonomiske insentiver for å bosette seg i Finnmark.

Det finnes allerede flere tiltak for å gi økonomiske insentiver til de som ønsker å bosette seg i Finnmark. Forskerne peker imidlertid på flere grunner til at disse tiltakene ikke treffer godt nok.

Ett av dagens tiltak, som har eksistert helt siden 1990, er avskriving av studielån. Kort fortalt betyr dette at deler av studielånet slettes dersom du bor og arbeider i Finnmark. I rapporten påpeker forskerne at tiltaket trolig har en begrenset effekt for å øke befolkningstallet. Ordningen vil først og fremst være attraktiv for nyutdannede med høyt studielån og lavere lønn. Etter hvert som lønna øker og lånet minker, merkes effekten av tiltaket i mindre grad for dem det gjelder. Samtidig er nyutdannede ofte relativt unge, og denne gruppen har lettere for å flytte på seg hvis insentivene for å bli boende ikke er gode nok. Forskerne påpeker derfor at «Finnmark vil kunne få en funksjon som ‘opplæringskontor’ for nyutdannede […]», og at ordningen derfor er lite egnet til å få flere til å flytte permanent til Finnmark.

Et annet tiltak forskerne mener ikke treffer optimalt, er gratis barnehageplass. Selv om gruppen som har barn i barnehagealder gjerne er noe eldre, og mindre tilbøyelige til å flytte på seg enn de helt nyutdannede, mener forskerne ordningen med gratis barnehageplass i Finnmark har begrenset effekt. Familier med barn i barnehagealder er mer tilbøyelige til å flytte på seg enn familier med barn i skolealder, og kostnadsbesparelsen ved tiltaket opphører når barnet begynner på skolen. I stedet foreslår forskerne å øke barnetrygden til familier bosatt i Finnmark. De mener dette vil merkes bedre fordi det ikke avhenger av barnets alder, og når barn har nådd skolealder er det mindre sannsynlig at familien velger å flytte.

Forskerne foreslår seks endringer i virkemidlene som brukes for å stimulere til befolkningsvekst og utvikling i Finnmark.

Det første tiltaket de foreslår er å innføre en betydelig redusert inntektsskatt for arbeidstakere bosatt i Finnmark. Allerede i dag betaler innbyggere i Finnmark mindre inntektsskatt enn innbyggere i sør, men forskerne mener skattenivået må reduseres ytterligere, og foreslår et skattenivå på linje med Svalbard. Selv om dette er et dyrt tiltak, mener forskerne det rettferdiggjøres ved at det er et effektivt og betydelig sterkere virkemiddel enn de man har i dag, som man allerede vet har begrenset effekt.

Det andre tiltaket de foreslår, er å øke barnetrygden. Konkret foreslår forskerne å doble denne ytelsen for familier bosatt i Finnmark.

I tillegg til å foreslå tiltak som kan settes i gang, foreslår Borge og Falch også tiltak som bør avsluttes. Det tredje forslaget deres går ut på å fjerne alle de andre statlige tiltakene som eksisterer i dag. De mener flere av de nåværende tiltakene har begrenset effekt, og å kutte i disse vil kunne bidra til å finansiere andre, mer treffende tiltak.

Det er ikke bare inntektsskatten Borge og Falch vil endre på – også eiendomsskatten berøres i rapporten. Her mener forskerne en betydelig reduksjon vil kunne bidra til å oppnå varig vekst i regionen.

Kvantitet i form av god råd er en ting, men kvalitet er også viktig, og spesielt når det gjelder skole. I dag ligger nivået på skoleprestasjoner i snitt noe lavere for Finnmark enn i resten av landet. Samtidig viser forskning at å kunne bo i områder med gode skoler er en årsak til at foreldre er villige til å flytte. Forskerne understreker derfor viktigheten av at kommunene og fylkeskommunen jobber aktivt for å forbedre dagens situasjon.

Det siste tiltaket forskerne foreslår, er en aktiv satsning på å etablere velfungerende sentrumsområder i Øst-Finnmark. Forskning viser, enkelt sagt, at folk ønsker å bo der andre bor. Denne tendensen ser man også i Finnmark, der de største tettstedene, Alta og Hammerfest, henholdsvis har opplevd vekst eller hatt et relativt stabilt innbyggertall de siste årene, mens mindre kommuner har fått redusert sitt innbyggertall.