– Mindre penger fra foreldrebetalingen, kan føre til færre voksne

Midlene som skal erstatte foreldrebetalingen blir ikke brukt der de trengs, «på gulvet» i den praktiske gjennomføringen av SFO, ifølge NTNU Samfunnsforsknings forskning.

Ny rammeplan for SFO i Norge ble innført høsten 2021.

Nå kommer NTNU Samfunnsforsknings 2. delrapport i evalueringen av denne innføringen.

Den er utført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og er et samarbeid med Stockholms Universitet og NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Du kan lese hele rapporten nederst i saken, eller her.

Ett år etter innføringen av den nye rammeplanen, fra med og skoleåret 2022/2023, ble det også innført gratis kjernetid i SFO for alle 1. klassinger. Kjernetiden tilsvarer en halvplass på SFO, 12 timer i uka.

Denne høsten utvides ordningen til å også gjelde for 2. trinn, som vil bety at 60.000 skoleelever vil få billigere SFO i Norge.

Våre forskere har nå sett en konsekvens av denne gratisordningen.

– Det er naturligvis bra at flere får muligheten til å delta i SFO, men når det kommer mindre penger inn fra foreldrebetalingen, kan det i praksis føre til færre voksne på SFO, sier prosjektleder Joakim Caspersen.

Dette skjer altså på tross av at det er satt av midler til å erstatte foreldrebetalingen.

Intensjonen er at de skal brukes i SFO. Under intervjuer NTNU Samfunnsforskning har gjort, kommer det frem at de ansatte er usikre på hvor denne kompensasjonen er blitt av.

Det får konsekvenser.

– Færre på SFO gjør det mer krevende å oppfylle kravene som finnes i rammeplanen. De ansatte må nå strekke seg lenger for å følge rammeplanen, sier Caspersen.

Et tydelig mål i rammeplanen i SFO, er at ordningen skal være en inkluderende arena for barna.

Gratis halvplass kan bidra til at flere får delta.

NTNU Samfunnsforsknings forskere mener likevel at innholdet er viktig. Og det er rammeplanen som styrer innholdet i SFO.

– Vi mener det er viktig å sette søkelys på at SFO får et innhold og en praktisk gjennomføring som skaper en inkluderende arena. Det kan for eksempel handle om hvilke aktiviteter det legges opp til. Eller om matserveringen er for alle eller kun de som betaler ekstra for det, sier Joakim Caspersen.

Selv om rammeplanen er krevende å gjennomføre bit for bit, så har den positive effekter nettopp fordi den eksisterer.

– At det faktisk finnes en rammeplan, gjør at SFOs status heves. De ansatte i skolen blir mer oppmerksomme på at SFO finnes. De SFO-ansatte som har snakket med oss sier at de opplever en større anerkjennelse for jobben de gjør, sier Caspersen.

Det er NTNU Samfunnsforsknings Joakim Caspersen og Ingrid Holmedahl Hermstad, Stockholms Universitets Anna-Lena Ljusberg og NIFUs Cathrine Pedersen og Frida Felicia Vennerød-Diesen som har laget rapporten.

Funnene i rapporten bygger på kvalitative intervjuer og seminararbeid fra syv ulike skoler i Norge.

I sluttkapittelet understrekes det at rapporten ikke er en beskrivelse av kvaliteten i SFO, men et forsøk på å gjøre det tydelig hvordan rammeplanen utvikler SFO, og hvordan rammeplanen utvikles som en praksis i SFO.

«Det gjøres mye godt arbeid i SFO-er i hele Norge, men dersom rammeplanen skal ha betydning for den videre utviklingen på annen måte enn å bidra til en generell statusheving, må man i større grad se den i sammenheng med kompetanse og rammebetingelser og ta dette med seg inn i politikkutformingen på SFO-feltet», påpekes det i sluttkapittelet i rapporten.

Foto: COLOURBOX