Funn i ny rapport: Bedre læringsmiljø og mindre stigmatisering for blant andre hørselshemmede

I innovasjonsprosjektet «Forbedret lydmiljø i Oslo-skolen», fikk seks skoler installert lydutjevningsanlegg i alle undervisningsrom slik at talelyden skulle komme godt frem til alle.

Effekten av denne installeringen er nå beskrevet i en ny rapport, lansert under et webinar 12. mai.

I motsetning til lydforsterkningsanlegg, som gjør lyd fra en mikrofon høyere, er lydutjevningsanlegg designet for å gjøre lyd og spesielt tale tydelig og tilgjengelig for alle i et rom. Tradisjonelt er dette en teknologi som tilbys hørselshemmede elever, men nyere forskning peker på lydutjevningsanleggenes potensial som inkluderingsteknologi også kan gi positive effekter for mange elevgrupper med ulike behov.

For å få mer kunnskap om erfaringer fra tiltaket, ble NTNU Samfunnsforskning og forskere ved vår avdeling Mangfold og inkludering engasjert av Undervisningsbygg for å studere effekten av tiltaket nærmere.

I prosjektet ønsket kommunen mer kunnskap om bruk av lydutjevningsanlegg i undervisningsbygg og hvordan denne teknologien blir opplevd av brukerne. Etter at par måneders bruk av lydutjevningsanleggene, ble både ansatte og elever intervjuet av våre forskere, med prosjektleder Patrick Kermit i spissen, sammen med forskerne Melina Røe og Trond Buland.

Kermit har lenge pekt på manglende tilrettelegging av hørselshemmede i skole og barnehage, blant annet i to ferske podkastepisoder av Forskerpodden. Den siste, med Tore Strømøys dokumentar «Gåten Agnes» som utgangspunkt, kan du høre under.

Forskerne har studert den tidlige fasen av implementeringen av lydutjevningsanleggene, med «Hvilke umiddelbare opplevde virkninger gir bruk av lydutjevningsanlegg for læringsmiljøet i de grunn- og videregående skoler som omfattes av prosjektet?» som problemstilling.

De ønsket også å få mer kunnskap om hvordan tiltaket påvirker orden, struktur og det sosiale miljøet i en klasse, hvordan det påvirker læringsmiljøet med tanke på pedagogisk, innarbeidet praksis, og lærere og elevers kommunikasjon og samhandling. Temaet stigmatisering og andre relevante områder ble også belyst.

Metodisk ble problemstillingen søkt besvart gjennom ulike kvalitative forskningsmetoder, som fokusgruppeintervju, individuelle intervju og observasjoner ved skolebesøk.

Resultatene viser at teknologien ganske umiddelbart viser sin nytte for dem som tar den i bruk. Utstyret viste seg å være enkelt å bruke, og opplæringen av brukerne foregikk på en hensiktsmessig måte. Det var ikke mye som tydet på at lydutjevningsanleggene i en tidlig fase bidrar til pedagogisk praksisendring på de skolene der de er installert, men de bidrar allikevel til et forbedret læringsmiljø og reduserer stigmatiseringen for hørselshemmete elever som er avhengig av slikt utsyr, ettersom alle bruker det, og ikke bare de som har et åpenbart behov.

Denne teksten er basert på nyhetsbrev om prosjektet fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)