Vant pris for beste artikkel i Political Science Research and Methods
SØFs Ole Henning Nyhus og NTNUs Henning Finseraas har vunnet prisen «Best Paper» i tidsskriftet Political Science Research and Methods.
Prisen «Best Paper» deles ut årlig, og utpeker det beste bidraget til tidsskriftet Political Science Research and Methods i året som har gått. Tidsskriftet er et høyt anerkjent tidsskrift utgitt av European Political Science Association, og er klassifisert som vitenskapelig publiseringskanal på det høyeste nivået (nivå 2). Nyhus, som er forsker 1 ved NTNU Samfunnsforsknings Senter for økonomisk forskning (SØF), og Finseraas, som er professor ved NTNUs Institutt for sosiologi og statsvitenskap, har vunnet prisen for det akademiske året 2024-2025.
Vinnerartikkelen, «The Political Consequences of Technological Change that Benefits Low-Skilled Workers» tar for seg hvordan teknologisk utvikling kan ha konsekvenser for oppslutningen til ulike politiske partier. Tidligere forskning har vist at teknologisk utvikling ofte gir økt etterspørsel etter høyt utdannet arbeidskraft. Dette fører til at lavere utdannede taper i arbeidsmarkedet, og i større grad søker mot høyre i politikken.
Finseraas og Nyhus har imidlertid undersøkt hvordan politiske preferanser påvirkes av teknologiutvikling som bidrar til et bedret arbeidsmarked blant lavutdannede.
Med utgangspunkt i oppdrettsnæringen, som har opplevd stor vekst og teknologisk utvikling som har ført til økt etterspørsel etter lavutdannet arbeidskraft, har forskerne sammenlignet lokalsamfunn der oppdrettsnæringen utgjør en viktig del av arbeidsmarkedet med lokalsamfunn der den ikke er like viktig. Et viktig forskningsteknisk grep er at de benytter naturgitte forutsetninger til å predikere utbredelsen av lakseoppdrett.
Finseraas og Nyhus’ studie viser at høyresiden også vinner når teknologiendringer styrker arbeidsetterspørselen etter lavutdannede. Blant annet ser de at Fremskrittspartiet har hatt en kraftigere vekst i oppdrettssamfunn sammenlignet med andre regioner, mens oppslutningen til Senterpartiet har falt.
Forskerne konkluderer med at det er komplekse mekanismer som driver støtten til høyreorienterte partier, og at det er lett å legge for mye vekt på at disse partiene får støtte fordi de har en konservativ innvandringspolitikk og appellerer til «taperne» i arbeidsmarkedet. Studien gir derimot støtte til at det er økonomiske forhold, og ikke sosiale, som driver funnene. Dette er imidlertid i tråd med sentrale politisk- og økonomiske teorier som tilsier at individer har mindre behov for omfordelingspolitikk når deres egen økonomiske situasjon bedres. Fremskrittspartiets relativt liberale nærings- og reguleringspolitikk kan også være en viktig mekanisme.
Komiteens begrunnelse:
The paper by Henning Finseraas and Ole Henning Nyhus, "The Political Consequences of Technological Change that Benefits Low-Skilled Workers," makes a novel contribution to the political economy literature on technological change and electoral behavior. While existing work has focused on how negative shocks to low-skilled workers fuel support for populist parties, invoking psychological explanations, this paper draws attention to an overlooked political economy channel rooted in material self-interest. The authors argue that positive economic shocks can also boost support for the right by reducing demand for redistribution and public insurance. Using the case of Norway’s salmon aquaculture boom, they present evidence consistent with the argument that rising demand for low-skilled labor leads to greater support for the right, driven by economic rather than cultural considerations. These findings underscore the complexity of political responses to economic change and open new questions about the conditions under which economic shocks increase or reduce support for populism. Future research can build on this contribution by testing its implications across other contexts and with alternative empirical strategies.
