SØFs Marianne Haraldsvik har levert rapport om kommunenes inntektssystem

Mandag denne uka fikk kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik overlevert den ferske rapporten om kommunenes inntektssystem. Inntektssystemutvalget har vært ledet av Senter for økonomisk forsknings (SØF) og NTNU Samfunnsforsknings Marianne Haraldsvik. Som forventet har den skapt debatt.

Onsdag er Haraldsvik tilbake i Trondheim etter noen hektiske dager i Oslo.

- Det er uvant å stå i front for et så stort og viktig arbeid, med sak i Dagsrevyen og mye medieoppmerksomhet. Spesielt for en som er mest glad i å sitte på kontoret og jobbe, sier Marianne Haraldsvik.

Som tidligere har det blitt reaksjoner. Det ble det da SØF-kollega Lars-Erik Borge ledet arbeidet for 15 år siden, da som NTNU-representant, og det ble det også gangen før der igjen - da med Jørn Rattsø i lederstolen.

- Dersom noen får mer, får andre mindre

Målet med inntektssystemet er å utjevne forskjeller i inntekt mellom kommuner, og kompensere for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner.

Det omfordeles skatteinntekter fra inntektsrike kommuner til inntektssvake kommuner, og forskjeller i utgifter utjevnes gjennom utgiftsutjevningen ved at kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov blir kompensert for dette.

- Siden det er en gitt ramme som omfordeles, så betyr det at dersom noen får mer, innebærer det at andre får mindre. Det skaper nødvendigvis debatt. Alle vil som oftest ha mer, men ingen vil ha mindre. Det er vanskelig å tilfredsstille alle, men vi mener det er en del ting som må til for at kommunene skal settes i stand til å tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere. Derfor anbefaler vi flere endringer som i sum kan bidra til dette, sier Marianne Haraldsvik.

Har jobbet i 2,5 år

Inntektssystemutvalget ble utnevnt av Regjeringen Solberg i mai i 2020.

Det har bestått av ti medlemmer, med forsker Marianne Haraldsvik i Senter for økonomisk forskning som leder.

Her er noe av det utvalget skriver i rapporten:

  • Utvalget mener dagens inntektssystem i hovedsak fungerer godt. Det er imidlertid flere år siden forrige helhetlige revisjon av inntektssystemet, og systemet bør gjennomgås med jevne mellomrom
  • Utvalget mener at skatteinntekter fortsatt bør utgjøre en betydelig del av kommunenes inntekter, men at det bør gjøres noen endringer i skatteelementene for å oppnå en jevnere fordeling og et mer stabilt skattegrunnlag
  • Utvalget mener at det fortsatt bør være full utjevning av ufrivillige kostnadsforskjeller mellom kommunene
  • Utvalget mener at det fortsatt er behov for noen regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet, men at omfanget av slike tilskudd bør begrenses, og i større grad målrettes mot kommuner med særskilte utfordringer
  • Utvalget legger vekt på at mest mulig av rammetilskuddet bør fordeles etter de faste kriteriene i inntektssystemet, og foreslår derfor en reduksjon i skjønnstilskuddet og saker som gis med særskilt fordeling

Du kan lese en egen pressemelding fra utvalget med de viktigste funnene om kommunenes inntektsgrunnlag her.

Mulige endringer til våren
Nå skal Inntektssystemutvalgets rapport ut på høring i kommunene. Statsråd Gjelsvik sa under mandagens (29. august 2022) overlevering at eventuelle endringer kan komme i regjeringens nye kommuneproposisjon til våren. Marianne Haraldsvik og hennes ni utvalgsmedlemmer er uansett ferdig med sin jobb.

De faglig funderte rådene er gitt, med SØFs og NTNU Samfunnsforsknings Marianne Haraldsvik som utvalgsleder. Nå er det politikernes tur.

- En del av forslagene våre innebærer en reversering av politikk dagens regjering innførte da de kom til makta for ett år siden. Så det blir spennende å se hva de lander på, sier Marianne Haraldsvik.

Kollega av Marianne Haraldsvik, SØFs Ole Henning Nyhus, sitter for øvrig i utvalget som skal se på inntektssystemet for fylkeskommunene, som du kan lese mer om her.

Utvalgsleder og forsker II i Senter for økonomisk forskning (SØF)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.