Skal forske på hvordan vi kan frigjøre oss fra økonomisk vekst for å redde klimaet
Er mer ressurseffektiv produksjon av varer nok til å snu negative klimatrender som følge av vårt høye forbruk? Gjennom et nyopprettet Geminisenter skal forskere fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Universitetet i Oslo forene krefter om å forske på såkalt post-growth og bærekraftig samfunnsutvikling.
Geminisenteret «Post-Growth Futures» ble formelt kunngjort av konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i SINTEF og NTNU-rektor Anne Borg 10. mai. Senteret skal ledes av seniorforsker Mads Dahl Gjefsen ved NTNU Samfunnsforsknings avdeling Studio Apertura og Marius Korsnes, førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. Gjennom senteret skal forskere fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Universitetet i Oslo forske på såkalt post-growth.
– Post-growth handler om frigjøring fra økonomisk vekst som premiss for samfunnsutviklingen, forklarer Gjefsen.
– Det er en forskningstematikk som anerkjenner at selve fokuset på vekst og markedstenkning er medvirkende til mange av samfunnsproblemene vi står overfor i dag.
Med andre ord handler post-growth om å legge vekt på bærekraft fremfor økonomisk vekst, fordi vekst som oftest er synonymt med økt ressursbruk og – i mange tilfeller – overforbruk og økt klimafotavtrykk.
Ikke nok å gjøre produksjonen grønnere
En sentral tematikk når det snakkes om «det grønne skiftet» og bærekraftige løsninger er effektivisering og mer miljøvennlig produksjon av varer. Innenfor post-growth-bevegelsen mener man imidlertid at dette ikke er nok, og at man i stedet for å forsøke å gjøre veksten «grønnere» må se kritisk på om vi tåler selve veksten.
– Det er ikke til å komme ifra at ressursbruk og miljøfotavtrykk øker i takt med økonomiens størrelse og intensitet, forklarer Gjefsen.
– Mye av det som i dag gjøres for å skape et mer bærekraftig samfunn, handler om å forsøke og frikoble økonomisk aktivitet fra miljø- og samfunnsmessige konsekvenser og gi grønn vekst, for eksempel gjennom å gjøre produksjon enda mer ressurseffektiv. Post-growth-forskningen tar utgangspunkt i at vi ser at frikoblingen rett og slett ikke kan skje fort nok eller den grad planetens bæreevne tilsier er nødvendig.
Bremser for livskvalitet, velferd og solidaritet
Flere av forslagene til hva man som samfunn bør gjøre for å begrense vekst er relativt radikale. For eksempel mener enkelte tilhengere at man bør sette absolutte inntekts- og formuesgrenser som bestemmer når noen tjener eller har «nok». Men også andre, mindre tiltak kan bidra til å bremse veksten.
– Enkelte forskere har for eksempel foreslått å forby såkalt planlagt foreldelse og opplevd foreldelse av elektronikkprodukter, sier Gjefsen.
– Planlagt foreldelse innebærer at produkter, som for eksempel mobiltelefoner, designes for å gå i stykker når garantitiden har gått ut, mens opplevd foreldelse handler om at produkter føles utdaterte etter hvert som nye og tilsynelatende bedre produkter blir lansert, forklarer han.
Forslaget over og beslektede forslag, som å legge restriksjoner på reklame, er eksempler på post-growth-bevegelsens vektlegging av økonomiske restriksjoner for å bremse vekst. Men Gjefsen understreker at post-growth også handler om verdier og livskvalitet i bredere forstand.
– Post-growth tar utgangspunkt i kapitalismekritikk, men handler også om å tenke nytt rundt materialisme og konsum, og om hva som er gode liv.
