Forskerne mener at barnevernet trenger et sosialt retningsskifte
Barnevernsforsker Veronika Paulsen og to andre NTNU Samfunnsforskning-forskere bidrar i en ny rapport om sosioøkonomisk ulikhet i barnevernet. Paulsen har også bidratt i en studie av akutt familieråd i den kommunale barnevernstjenestens arbeid med hastesaker.
I tillegg til Paulsen (bildet), er også NTNU Samfunnsforsknings Gro Ulset og Mari Bore Øverland med på «Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet - sammenhenger, forståelser og ansvar».
Det er NTNU Institutt for sosialt arbeid som har prosjektledelsen i rapporten.
Du kan lese hele her:
Barnevern og sosiookonomisk ulikhet
Forskerne i rapporten, som samler folk fra NTNU, SINTEF og NTNU Samfunnsforskning, hadde nylig en kronikk i Dagsavisen. Der peker de på at fire ganger så stor andel barn i familier med lav sosioøkonomisk status har hatt minst ett tiltak fra barnevernstjenesten, sammenlignet med barn i familier med høy sosioøkonomisk status.
Sosioøkonomi handler om både sosiale og økonomiske forhold. Forskerne skriver i kronikken at barnevernet trenger et sosialt retningsskifte.
Hele kronikken, «Hva barnevernet kan være», kan leses her.
«I mange tilfeller opplever barn, ungdom og foreldre akuttplasseringer i barnevernet som svært traumatiske. Likevel har barneverntjenesten rett og plikt til å gripe inn når barn eller ungdom befinner seg i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp»
Veronika Paulsen er også medforfatter av «Familieråd når det haster - En studie av akutt familieråd i den kommunale barnevernstjenestens arbeid med hastesaker». Rapporten er hovedrapport fra prosjektet Familieråd når det haster med å finne en løsning.
«I mange tilfeller opplever barn, ungdom og foreldre akuttplasseringer i barnevernet som svært traumatiske. Likevel har barneverntjenesten rett og plikt til å gripe inn når barn eller ungdom befinner seg i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp», skriver forskerne i sammendraget.
Målsettingen i rapporten har vært å skaffe kunnskap om hvorvidt bruk av familieråd i akuttsaker bidrar til å styrke relasjoner i og rundt familiene og på hvilken måte, og om det bidrar til kontinuitet i barn og ungdoms relasjoner.
De har også skaffet kunnskap om hvordan barn og foreldre medvirker i akutt familieråd og belyst hvilke forutsetninger som må være til stede for å ta i bruk familieråd i akuttsaker.
Du kan bla igjennom og lese hele rapporten her:
Familierad nar det haster