Hva skal til for å lykkes med skole-hjem-samarbeid?
NTNU Samfunnsforskning AS har samlet erfaringer, tiltak og praktiske eksempler fra skoler som lykkes med skole-hjem-samarbeid i «Når skole og hjem drar i samme retning». Rapporten er laget på oppdrag fra Kommunesektorens organisasjon (KS), Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og Skolelederforbundet.
Prosjektleder er NTNU Samfunnsforsknings Siri Mordal. Hun har hatt med seg kollegene Anne Wullum Aasback, Wibeke Johansen og Christian Wendelborg i arbeidet.
I rapporten oppsummerer forskerne hva som er gode tiltak for et godt skole-hjem-samarbeid og presenterer eksempler på ulike tiltak og lærende eksempler fra praksisfeltet.
Du kan lese hele «Når skole og hjem drar i samme retning: Erfaringer og lærende eksempler fra skole-hjem samarbeid» her.
Foreldrene må anerkjennes som en ressurs
Forskerne har besøkt skoler som på hver sin måte jobber godt med skole-hjem-samarbeidet.
Formålet med arbeidet har vært å belyse hvordan skolen kan tilrettelegge for foreldres medvirkning, hvordan foreldrenes stemme i skoledemokratiet kan styrkes, og hvordan elevene selv vurderer at dette samarbeidet kan bidra til læring og trivsel.
I sammendraget peker forskerne på grunnleggende byggeklosser som må være på plass for et organisert og velfungerende skole-hjem-samarbeid.
«Faste organisatoriske rutiner og strukturer skaper forutsigbarhet for både foreldre og ansatte. Det kontinuerlige relasjonsarbeidet bidrar til åpenhet og tillit før eventuelle utfordringer oppstår. Videre forutsetter et slikt samarbeid en felles skolekultur der foreldrene anerkjennes som en ressurs i elevenes faglige og sosiale utvikling», skriver de.
Lærende eksempler samlet i eget digitalt hefte
For å konkretisere hvordan et vellykket skole-hjem-samarbeid kan utøves, presenterer forskerne til slutt i rapporten en rekke lærende eksempler fra praksisfeltet.
Eksemplene er i tillegg samlet i et eget hefte, «Erfaringer og lærende eksempler fra skole-hjem-samarbeid», som du kan bla deg igjennom på Foreldreutvalget for grunnopplæringens (FUG) egne nettsider her.
Dette er tiltak som trekkes frem:
- Bevisst bruk av lavterskel digital kommunikasjon i oppfølgingen av sårbare elever
- Systematiske møter før skolestart for å bygge relasjoner tidlig
- Etablering av skolen som en sosial arena for elever og foreldre
- Ledelsen som pådriver i kulturbyggingen
- Miljøterapeuter som brobyggere mellom skole, hjem og nærmiljø
- Systematisk organisering av FAU og klassekontakter, inkludert overgangsmøter og skriftlige rutiner
- Dialog mellom skoleeier og foreldreutvalg
