– Ett drap er ett for mye. Liv kan reddes. Sårbare personer kan få bedre behandling

– De aller, aller fleste med alvorlige psykiske lidelser utøver ikke vold og begår ikke drap. Det forteller oss at hjelpeapparatet fungerer for de fleste. Det er en viktig lærdom å ta med seg, og alltid viktig å understreke. Sånn kan vi også lære av det som faktisk går bra, sier Naska Xas.

Selv om det er få drapssaker det er snakk om, det er ikke mange drap i Norge, heller ikke av denne særskilte gruppen, har Naska Xas' foreløpige dokumentgjennomgang vist at det er en rekke kjennetegn som går igjen i forkant av drapshandlinger begått av personer med alvorlige psykiske lidelser.

– Det er bred enighet om at verken helsevesen eller politi kan forebygge alle uønskede hendelser. Det ville ført til et lukket samfunn. Jeg skal undersøke hvordan forebyggingen likevel kan bli bedre, sier Xas.

Hun har gjort undersøkelser tidlig i prosjektperioden, som nå danner grunnlag for å se enda nærmere på samspillet mellom politi og helsevesen.

Naska Xas har sett at forskningsrapporter fra 2022 peker på de samme utfordringene i samarbeidet mellom politi og helsevesen, som det ble gjort i rapporter så langt tilbake som i 2010.

– Hvorfor har vi fortsatt de samme utfordringene i denne samhandlingen, 12 år senere? Det ønsker jeg å finne ut, sier hun.

– Potensialet er stort. Ett drap er ett for mye. Liv kan reddes. Sårbare personer kan få bedre behandling, ifølge Naska Xas.

Ifølge en NRK-sak fra 2022, som så på domfelte på tvungent psykisk helsevern, har antallet på aktiv dom økt kraftig de siste årene, fra 171 i 2015 til over 300 i 2021.

Parallelt med denne økningen har antallet døgnplasser i ordinær psykiatri omtrent blitt halvert fra 1990 til 2019. Dette går utover pasientene som trenger behandling og innleggelser, siden sengeplassene nærmest blir fylt opp av de tvangsinnlagte.

På Dikemark i Asker, et av Norges mest kjente psykiatriske sykehus, var ifølge den nevnte NRK-artikkelen 90 prosent av pasientene i november 2022 dømt til tvungent psykisk helsevern.

– Dette får konsekvenser for behandlingen og oppfølgingen av svært syke pasienter. De har ikke utført vold, men kan potensielt bli voldelige personer om de ikke får nødvendig hjelp, sier Naska Xas.

Mangelfull behandling, kombinert med andre organisatoriske utfordringer i hjelpeapparatet og samhandlingsutfordringer mellom aktørene, gjør at det forebyggende arbeidet blir komplekst og sammensatt.

– Jeg stiller meg spørsmålet: Hvor mye usikkerhet er samfunnet villig til å leve med, sier Xas.

Det viktigste for Naska Xas og hennes doktorgradsoppgave, er å se på de organisatoriske utfordringene aktørene som er involvert i det forebyggende arbeidet har.

Naska Xas peker på to ferske eksempler hvor instansene sviktet: Kongsberg-drapene i 2021, og hendelsen samme høst på Bislett i Oslo, hvor en psykisk syk mann ble skutt og drept av politiet for å avverge alvorlige handlinger.

– Jeg skal prøve å forstå hvordan politi og helsevesen samarbeider når de møter denne pasientgruppen, de som åpenbart har voldspotensiale. Flere rapporter konkluderer med utfordringer knyttet til samhandling. På den ene siden skal helsen og interessene til pasienten ivaretas, og på den andre siden skal samfunnet beskyttes. Aktørene møter mange viktige etiske dilemmaer i arbeidet sitt, sier Naska Xas.

Hun vil blant annet se på slike problemstillinger i konkrete voldsrisikovurderinger.

– Her er aktørene avhengig av en mengde informasjon for å fatte gode beslutninger, som ivaretar både pasientens interesser og samfunnsvernet. Det har vært utfordrende i flere saker, og ble pekt på i politiets evalueringsrapporter etter både Kongsberg-drapene og Bislett-saken.

Hun setter stor pris på muligheten hun har fått som doktorgradsstipendiat i NTNU Samfunnsforskning.

Arbeidet hun gjør passer NTNU Samfunnsforsknings satsing på samfunnssikkerhet, og det nylig etablerte forskningssenteret Senter for forskning på trygghet og sikkerhet i samfunnet svært godt.

Dette er ikke minst på grunn av den sterke tverrfaglige ambisjonen senteret har, der psykisk uhelse, sosial ulikhet og utenforskap har en åpenbar kobling til samfunnssikkerhet.

Du kan lese mer om senteret her.