Har funnet ut at planter vokser bedre i vannrester fra lakseproduksjon
Et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning i Trondheim har gjort forsøk og funnet ut at det er mulig å dyrke planter på rester fra produksjon av settefisk til oppdrettsnæringen.
Stadig mer av verdens fiskeproduksjon, også i Norge, foregår på land. Selv om det meste av vannet resirkuleres, krever denne produksjonen så store mengder vann at noe også blir til overs.
Dette vannet inneholder oppløste næringsstoffer som kan brukes i plantedyrking, blant annet mye nitrogen.
Kunne det være mulig å bruke dette restevannet til produksjon av planter istedenfor for at det går tapt og i tillegg bidrar til forurensning av havet?
NTNU Samfunnsforsknings underavdeling CIRiS, med forskerne Øyvind Mejdell Jakobsen og Mona Schiefloe i spissen, dannet et samarbeid med det trondheimsbaserte industriselskapet Nofitech og satte i gang med forsøk.
Resultatet var oppløftende.
- Det første vi måtte finne ut var om plantene vokste dårligere, eller i verste fall døde. Og nei da. Det gjorde de ikke! forteller Øyvind Mejdell Jakobsen entusiastisk i NTNU Samfunnsforsknings podkast Forskerpodden.
Den nyeste episoden av Forskerpodden kan du høre her.
Nå har CIRiS gjort såpass mange forsøk at resultatene er soleklare: Ikke bare overlever plantene, de vokser opp mot 30 prosent bedre sammenlignet med referanseforsøk uten avrenningsvann.
Forsknings- og utviklingsleder Kari Attramadal i Nofitech mener dette er en stor og viktig nyhet for denne typen virksomhet i Norge.
Nofitech har kontorer på Solsiden i Trondheim.
- Vi er en bransje som må finne enda bedre løsninger. Ikke bare på grunn av forurensning, men vi trenger også å gjenvinne mer av råvarene, sier hun.
Det er også et mantra som romforskerne i CIRiS kjenner seg igjen i. De jobber vanligvis med ferden til månen og Mars. Hvordan skal vi rigge oss for å klare så lange romreiser, både når det gjelder mat og teknisk utstyr.
Det er denne kunnskapen de bruker også i dette prosjektet. Vi må produsere mer mat, med mindre innsatsfaktorer. Bruk mest mulig. Kast minst mulig.
- Kan dette redde verden, Øyvind Mejdell Jakobsen?
- Dette er en av mange puslespillbrikker som må til for å skape en hverdag som er hakket bedre når det kommer til ressursutnyttelse, sier han.
Kari Attramadal mener det er realistisk at bransjen nå tar ballen videre.
- Mye handler som ofte før om penger. Kanskje er ikke dette veldig lønnsomt i dag – de foreløpige tallene viser et lite innsparingspotensial eller at det går omtrent i null. Framover kan det bli annerledes, og selskapene som eier anleggene vi har produsert bør se at det er mulig, ikke bare økonomisk, men også for at vi kan redusere utslipp, sier hun.
