Forsker Marit Schei Olsen med doktorgrad om bærekraft i sjømatnæringen
Studio Apertura-forsker Marit Schei Olsen, som har vært ansatt i NTNU Samfunnsforskning siden 2009, disputerte 14. januar. - Bærekraft er et krevende og såkalt «vrangt» problem for sjømatnæringen, sier hun.
Etter å ha arbeidet med doktorgradsavhandlingen siden 2014, parallelt med mye annet arbeid, forsvarte Schei Olsen ph.d.-oppgaven sin under en delvis digital og delvis fysisk disputas fredag 14. januar.
- Jeg gleder meg til å jobbe enda mer med helt andre ting nå. Og så er det veldig stas å ha noe helt håndfast å slå i bordet med, sier forskeren som har vært ansatt i NTNU Samfunnsforskning i 13 år.
Marit Schei Olsens doktorgradsavhandling «I bærekraftens navn. En studie av forhandlingsrommet om bærekraftig havbruk» dykker dypt inn i det som er Norges største eksportartikkel etter oljen, sjømat. Omstillingen til mer bærekraftig drift er ikke så enkel som det kan virke som fra utsiden, mener Schei Olsen.
- Bærekraft er et krevende og såkalt «vrangt» problem for sjømatnæringen. Den må forholde seg til og imøtekomme forventninger fra ulike interessenter. Samfunnets oppfatning av næringen som bærekraftig eller ikke blir en faktor som bidrar til aksept - eller krav om politisk handling, sier hun.
Næringen møter mye motstand
«Den norske havbruksnæringen er en betydningsfull, men samtidig kontroversiell næring, særlig på grunn av dens påvirkning på miljøet», innleder Marit Schei Olsen i sammendraget sitt og fortsetter:
«Næringen møter motstand på lokalt, nasjonalt og globalt nivå, men etterspørselen etter laks har i lengre tid vært høy. Selv om næringen og myndighetene har ambisiøse vekstvisjoner har det stadig økende presset for å bli mer bærekraftig stagnert veksten i havbruksnæringen. Dersom næringen skal vokse må dette skje på en bærekraftig måte. En sentral utfordring er imidlertid at bærekraft er et komplekst, men samtidig diffust begrep (et «wicked» eller vrangt problem), som ikke enkelt lar seg operasjonalisere eller omsette til konkret handling. Dette åpner et forhandlingsrom der interesser, aktører og strukturer møtes. Hvordan utspilles forhandlingen om bærekraftig havbruk i det offentlige rom?»
- Avhandlingen viser hvordan fenomenet bærekraft blir et forhandlingsobjekt i ulike diskusjoner, maktrelasjoner og handlinger mellom aktører og interesser. Den forsøker å vise betydningen av å åpne opp forhandlingen om bærekraftsbegrepet, for å forklare hva som gjør at implementeringen av bærekraft er så krevende for næringen, sier hun.
Fortsetter med havbruk - og statsvitenskap
Schei Olsen har skrevet fire artikler som utgjør avhandlingen, med ulike utgangspunkt: Næringen selv, pressen og myndighetene.
Hun har hatt professor Petter Grytten Almklov (NTNU) og seniorforsker og Studio Apertura-forskningssjef Tonje Osmundsen som veiledere og har nå graden ph.d. ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
Du kan lese hele «I bærekraftens navn. En studie av forhandlingsrommet om bærekraftig havbruk» av Marit Schei Olsen her.
Forskeren skal fortsatt jobbe med havbruk, og blant annet se på samfunnets aksept for næringen og arbeide med prosjekter som som skal studere nye reguleringstiltak og teknologier.
- I tillegg får jeg også gått tilbake til noen av mine statsvitenskapelige røtter, og prosjekter som ser på politisk og administrativt lederskap i pandemihåndteringen, sier Marit Schei Olsen.
