Første delrapport i den store SFO-evalueringen

- SFOs frikopling fra skolen gjør det vanskeligere å skape et godt og helhetlig tilbud for alle. Der koblingen er tydelig får man også til å arbeide med rammeplanen på en måte som endrer praksis, sier forsker og prosjektleder Joakim Caspersen om første delrapport i NTNU Samfunnsforsknings SFO-evaluering.

Et flertall av landets SFO-ledere mener at rammeplanen viderefører praksisen som ble etablert i SFO allerede før innføring av ny nasjonal rammeplan i august 2021.

Det kan likevel se ut som noen barn med særskilte behov på noen områder har fått et svekket SFO-tilbud, viser en ny rapport fra NTNU Samfunnsforskning.

Det er Utdanningsdirektoratet som er oppdragsgiver. Du kan lese mer om rapporten på deres nettsider her.

Først litt bakgrunn:

Nasjonal rammeplan for SFO ble innført i august 2021. Høsten 2021 fikk NTNU Samfunnsforskning, i samarbeid med NIFU og Stockholms Universitet, i oppdrag å gjennomføre en evaluering av implementering av rammeplanen. Evalueringen skal gi svar på hvilke endringer som skjer i SFO som følge av ny rammeplan.

Forskerne skal undersøke hvordan ny rammeplan for SFO iverksettes i praksis, blant annet hvordan den nye rammeplanen fortolkes, operasjonaliseres, og erfares av aktører på ulike nivåer i sektoren, regionalt og lokalt.

Dette er første delrapport fra prosjektet. Det vil komme to rapporter til, i 2023–24.


Illustrasjonsfoto: COLOURBOX


Rammeplanen viderefører den etablerte praksisen i SFO
Over 80 prosent av SFO-lederne oppgir at rammeplanen viderefører arbeidet de drev med tidligere. Samtidig oppgir også drøyt 25 prosent at rammeplanen samtidig går på tvers av arbeidet som ble gjort tidligere på enkelte områder. Med bakgrunn i disse tallene stiller NTNU spørsmål ved om rammeplanen er en stor nok
endring til at det fører til endringer i hvordan SFO drives og organiseres.
Sammenlignet med tall fra 2018 ser det ut til at det er stabilitet i hva SFO-lederne anser som viktige oppgaver og aktiviteter i SFO, med to unntak:

  • Mat og fysisk aktivitet vurderes til å være viktigere i 2022 enn i 2018
  • Støtte til skolens arbeid var allerede lavt prioritert i 2018, og har fått enda lavere prioritert i 2022


Svekket SFO-tilbud til elever med særskilte behov

Det kan se ut til at barn med særskilte behov blir dårligere ivaretatt i 2022 enn i 2018. Færre ledere og ansatte oppgir at de samarbeider med foreldrene til disse barna. Det er også færre som oppgir at det et er et godt samarbeid mellom hjelpetjenester, lokalt støttenettverk og SFO. Videre vurderes samarbeidet mellom skole og SFO som dårligere når det gjelder disse barna. En mulig årsak til den negative utviklingen kan være koronapandemien, og dette vil undersøkes nærmere videre i evalueringen.

Rammeplanarbeidet ses lite i sammenheng med skolens arbeid med LK20
Under 20 prosent av de ansatte oppgir at arbeidet med rammeplanen for SFO er koblet til skolens arbeid med LK20. 20 prosent av de ansatte oppgir at det har vært samarbeid med skolen på andre områder, uten at det er spesifisert at det dreier seg om rammeplanen.

Det er færre ledere enn ansatte som oppgir at arbeidet med rammeplanen har vært koblet mot skolens arbeid med LK20. Det gjelder også i vurdering av arbeid med rammeplanen koblet opp mot skolens arbeid med
Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, og for koblingen mot Dekomp (desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen).

En mulig forklaring på dette, er ifølge våre forskere at mange SFO-ansatte også er ansatt ved skolen (80 prosent av de ansatte på SFO jobber også på skolen, 35 prosent med det spesialpedagogiske tilbudet). Dette kan føre til at SFO-ansatte oftere blir påkoblet prosesser i skolen enn det SFO-lederne blir. Dermed opplever de ansatte at
de i større grad ser en kobling, selv om dette ikke er satt i et system.

Prosjektleder

Medforfatter

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.