Ungdomsidrett i endring : Tallenes tale om norsk ungdomsidrett 2006-2011

​I denne rapporten fokuseres det på utviklingen i ungdomsidretten, både knyttet til endring over tid og endring med utøvernes alder. Mange avslutter sin idrettsdeltakelse i løpet av ungdomsårene. Analysen av data fra idrettsregistreringen (idrettsforbundets egen registrering) viser store ulikheter mellom idrettene når det gjelder gutter og jenters deltakelse. Barn er klart best representert i idretten. Opp gjennom tenårene og inn i voksen alder, synker andelen aktive sterkt. Det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder hvilke idrettstilbud som finnes, antall utøvere i de ulike idrettene, kjønnsfordeling og aldersfordeling. Det er vanskelig å finne generelle forhold som kan forklare de store kommunale variasjonene. Kommunale variasjoner i demografi og idrettsanlegg forklarer i liten grad lokale variasjoner i idrettsaktiviteten. Skal et idrettsanlegg skape aktivitet, må det knyttes til aktive personer som ønsker å tilrettelegge for aktivitet. På samme måte ser vi at mange kan skape mye idrettslig aktivitet, til tross for dårlig anleggssituasjon og utfordrende demografiske forhold. Analysen av aktivitetstallene viser at idrettsgren er den klart viktigste variabelen for å forstå ungdoms idrettsdeltakelse på nasjonalt nivå. Det kan dermed fort bli misvisende å analysere idrett i sin alminnelighet. Analysene må knyttes til forhold, eller egenskaper, ved de enkelte idrettene og deres utvikling over tid. De største variasjonene er i tallene for idrettslagene. En kan derfor argumentere for at idrettstilbudet i den enkelte treningsgruppe er den viktigste faktor for å forstå hvorfor utøvere opprettholder eller avslutter sin idrettsdeltakelse.