Fysisk aktivitet og idrett, en pilotstudie av utviklingshemmedes fysiske aktivitet

​I denne undersøkelsen fokuseres det på fysisk aktivitet blant utviklingshemmede. Det er en pilotundersøkelse med målsetting om gi en oversikt over kunnskapsfeltet og vurdere ulike metoder for å undersøke utviklingshemmedes fysiske aktivitet. Utviklingshemmede og deres fysiske aktivitet har fått lite forskningsmessig oppmerksomhet, både i Norge og i andre land. En av de få norske studier som er gjennomført, viser en sterk nedgang i deltakelsen i fysisk aktiviteter fra 1989 til 2001. (Tøssebro & Lundeby 2002) En nylig gjennomført studie i Sverige viser at utviklingshemmede barn er mindre fysisk aktive enn gjennomsnittet for sin aldersgruppe (Umb-Carlsson 2008). Det er gjennomført flere fysiske aktivitetstilbud for utviklingshemmede, i idretten og andre sammenhenger. Det rapporteres om vellykkede prosjekter, men det er ikke gjennomført vitenskapelige analyser av effekten av tiltakene. Det er i denne undersøkelsen utprøvd måleinstrumenter for å undersøke utviklingshemmedes fysisk aktivitetsnivå. Det er benyttet aktivitetsmålere (Actigraph) og utviklet et spørreskjema med mulighet for komparative studier. Denne studien viser at dette er meget positive informanter med høy svarprosent. De er også meget pålitelige informanter, med konsistente svar og sterk sammenheng mellom selvrapportert og målt aktivitet. Undersøkelsen viser at informantene er mer fysisk aktive enn gjennomsnittet for den voksne befolkningen i Norge. Dette er ikke uventet, da informantene deltar i organisert idrett. Studien viser også store individuelle variasjoner i det fysiske aktivitetsnivået, både på trening og ellers i uken. Vi vil konkludere med at de utviklede målemetodene er egnet for denne målgruppen. Det er viktig å utvikle metoder for å undersøke aktiviteten til mindre aktive utviklingshemmede. Det er i forhold til de minst aktive utviklingshemmede det er særlig viktig å øke kunnskapsnivået.