Fysisk aktivitet i videregående skole

​Undersøkelsen er gjennomført høsten 2005 i fire videregående skoler Møre og Romsdal fylke. Totalt har 1744 elever svart på spørreskjemaet, noe som utgjør 65 % av elevtallet ved de utvalgte skolene. Denne undersøkelsen viser at de fleste elevene er fysisk aktive. Over 50 % svarer at de trener ofte, mens drøye 10 % svarer at de aldri trener. Nærmere 90 % svarer at de er sammenhengende fysisk aktive i minst 20 minutter minst en dag i uka. De aller fleste er positive til å trene, og nesten 90 % svarer at de synes det er gøy å trene. Svarene fra elevene viser at det er relativt liten forskjell mellom skolene når det gjelder både elevenes aktivitetsnivå og deres holdninger til å trene. Aktivitetsmønsteret varierer litt etter lokale forhold. Eksempelvis påvirker snøforholdene hvor mange som går på ski og hvor ofte de gjør det. På samme måte preges aktivitetsmønsteret av hvilke idrettsanlegg som finnes i nærområdet. Noe forenklet kan en si at de elevene har en positiv holdning til å være fysisk aktive, men at aktivitetsmønsteret blir preget av hvilke tilbud som finnes. Materialet viser tydelig at de unge har sterke ønsker om det bør bygges flere anlegg og at bruken av anlegg bør være rimeligere. Alder er en viktig variabel for å forstå de unges aktivitetsmønster. Andelen som trener i idrettslag går sterkt ned fra begynnelsen av til slutten av tenårene. Den største nedgangen i andelen som trener i idrettslag ser vi i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Mens elevene går i videregående skole ser vi økning i andelen som trener i treningsstudio. Andelen som trener er rimelig stabil gjennom ungdomsskolen og videregående skole, men andelen som trener ofte er avtakende. Guttene og jentene er omtrent like aktive. Det er en tendens til at guttene trener noe oftere enn jentene. Når vi ser på gruppen som trener 4 dager i uka eller oftere, så er guttene i flertall. Samtidig er det verd å merke seg at det er flere gutter enn jenter som er inaktiv. Materialet viser at guttene trives noe bedre enn jentene i gymtimene og i idrettskonkurranser. Det er noen flere jenter enn gutter som ønsker seg flere treningsmuligheter. Materialet viser at de som bor på hybel er noe mindre fysisk aktive enn de som bor hjemme. Dette tyder på at det å bo på hybel kan være hemmende for enkeltes aktivitetsnivå. Vi ser også at de som bor på hybel trives dårligere i gymtimene enn de som bor hjemme. En bør derfor være oppmerksom på at noen av de som bor på hybel kan ha andre behov og ønsker enn de som bor hjemme. Resultatene viser at de unge er aktive, har gode tanker om seg selv og trives godt både på skolen og i fritiden. Det er imidlertid et mindretall som er lite aktive, og det er viktig at det utvikles nye aktivitetsmuligheter for denne gruppen. Den store utfordringen må imidlertid knyttes til aktivitetstilbudet etter hvert som ungdommene blir eldre og mister skolen som utgangspunkt for aktiviteter på fritiden.