Fysisk aktivitet i ungdomsskolen

​Denne undersøkelsen er gjennomført høsten 2004 i blant ungdomsskoleelevene ved 9 skoler i 6 kommuner i Møre og Romsdal fylke. Totalt har 1816 elever svart på spørreskjemaet, noe som utgjør over 90 % av elevtallet ved de utvalgte skolene. Ungdomsskoleelevene i Møre og Romsdal fylke er fysisk aktive. Det store flertallet, omkring 3 av 4 elever er meget fysisk aktive i organisert idrett og på andre måter. Andelen som er lite aktive utgjør mindre enn 10 % av elevene. Sammenlignet med nasjonale og andre undersøkelser er ungdomsskoleelevene i fylket mer aktive enn andre ungdommer i samme alder. Svarene fra elevene viser at det er liten forskjell i aktivitet mellom de ulike områdene i fylket, mellom kommunene og mellom skolene. Guttene og jentene er omtrent like aktive, men det er visse variasjoner i hvordan en er fysisk aktive. Guttene sykler mer og sparker mer fotball, mens jentene spiller mer håndball og andre ballidretter, danser mer og går mer på fottur. Vi finner imidlertid nedgang i aktiviteten fra 8. og 9. klasse til 10. klasse. Dette er mest tydelig i den organiserte idretten. Denne nedgangen har det samme mønsteret som i andre deler av landet, og i andre land. Den store utfordringen for framtiden er å tilrettelegge for gode aktivitetstilbud etter hvert som ungdommene blir eldre. Mange unge ønsker seg flere og bedre idrettsanlegg. Det er stor spredning i ønskene. Ønsker som beskrives er (større) idretthaller, svømmehaller, alpinanlegg, treningssenter, dansestudio, skateramper, rideanlegg, anlegg for motoraktiviteter, ballbinger og fotballbaner. For de unge er det viktig å ha tilgang til anleggene. Dette betyr at anleggene bør ligge så nært bosted som mulig og kostnaden ved bruk bør være så lave som mulig. Flere unge trekker fram avstand og kostnad som begrensende faktorer. Noe enkelt kan en si at det er et ”umettelige” behov for anlegg som kan brukes kostnadsfritt. Resultatene viser at de unge er aktive, har gode tanker om seg selv og trives godt både på skolen og i fritiden. Det er imidlertid et mindretall som er lite aktive, og det er viktig at det utvikles nye aktivitetsmuligheter for denne gruppen. Den store utfordringen må imidlertid knyttes til aktivitetstilbudet etter hvert som ungdommene blir eldre. På slutten av ungdomsskolen er aktiviteten svakt avtakende. Denne nedgangen er lik den vi finner andre steder, noe som tyder på at det også i Møre og Romsdal vil være sterkere nedgang i aktivitetsnivået etter avsluttet ungdomsskole.