Vi har vært med på Eksperter i team-prosjekt: Kan det vokse planter på månen?

​​​​​​CIRiS-forsker Irene Karoliussen har veiledet flere studentgrupper som har undersøkt om det er mulig å dyrke planter i regolitt, en type finkornet grått steinstøv som finnes overalt på månen.

​Utgangspunktet for oppgaven, «Plan The Moon Challenge», er en konkurranse i USA der studenter fra hele verden skal teste ut hvordan planter vokser i regolitt.

Ved hjelp av analyser av månestein som ble med tilbake til jorda etter Apollo-ferdene på 60- og 70-tallet, har NASA har laget en simulering av regolitt i laboratorier. Denne kopien er sendt ut til studentene.

Oppgaven, og den verdensomspennende konkurransen, befinner seg også helt i kjernen av NTNU Samfunnsforsknings romforskeravdeling CIRiS’ samfunnsoppdrag: På lange romferder til månen eller Mars, er det helt avgjørende å kunne dyrke ny mat underveis.

Men er det mulig å dyrke planter i regolitt, og derfor på månen?

Sammenlignet med andre typer jord og stein
Hva slags gjødsel og andre betingelser til plantene trengs for at det skal bli ​​​​​​​​ næringsrik mat for astronauter?

Studentene satte opp eksperimentet med flere typer vekstmedier, for å sammenligne planteveksten i regolitt med henholdsvis jord og andre typer stein (vulkansk pimpstein og zeolitt).

Salat og bønner ble valgt som passende kultivarer.

Studentene Shasmin Jeyakanthan, Siri Stueland Nysted, Asbjørn Toft, Vegard Lundby, Mikael Røsbak Hanssen og Magnus Petterteig Mo var spente på resultatet.

Testens siste dag og det er blitt store planter! Asbjørn Toft, Siri Stueland Nysted og Mikael Røsbak Hanssen. Foto: Irene Karoliussen

Underveis i forsøket ble det gjort målinger av plantevekst, vannforbruk og fuktigheten i vekstmediet.

Studentene har samarbeidet med industripartneren SolSys Mining AS på dette prosjektet. Selskapet har stått for innmelding, anskaffelse av regolitt og siste finish på sluttrapporten.

Laget går under navnet MoonPlow Nordic i den verdensomspennende konkurransen.

SolSys Minings nettside finner du her​.

Får dommen fra NASA i mai
På dag 43 ble forsøket avsluttet, og både bønneplantene og salatene hadde da blitt store og fine i alle vekstmedier - bortsett fra regolitten.

- Det var jo så klart skuffende, men også lærerikt. Alle resultatene er ikke ferdige, men en mulig forklaring kan være at frøene ikke fikk nok luft til å spire, siden regolitten er veldig finkornet og tettpakket, sier forsker Irene Karoliussen.

Studentene tar likevel med seg mye kunnskap om hva planter trenger for å vokse, hva vannopptak i forskjellige vekstmedium betyr og hvordan de spesifikke egenskapene til «månestøv» er.

Veileder Irene Karoliussen og student Asbjørn Toft. Foto: Irene Karoliussen

- I fremtidige forsøk kan regolitten mikses med andre vekstmedier for å bedre vilkårene for plantevekst. Regolitten kan også ha andre bruksområder, for eksempel i 3D-printing av forskjellige typer utstyr, sier Karoliussen.

I mai skal resultatene presenteres for et panel av forskere fra NASA og både studentene og Karoliussen er veldig spente på tilbakemeldingene.​

CIRiS-forsker:

Artikkelforfatter:

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.