- Det er alvorlig. Og det gjelder barn over hele landet
Barnevernsreformen som trådte i kraft 1. januar 2022 innebærer at mye av ansvaret flyttes fra staten over til kommunene. - Det er altfor mange kommuner i Norge som ikke makter dette ansvaret, sier NTNU Samfunnsforskning-forsker Lena Catherine Lossius Westby.
Formålet med reformen er at flere barn og unge med behov skal få rett hjelp til rett tid, og at tjenestetilbudet i større grad skal tilpasses lokale behov.
NTNU Samfunnsforskning har sammen med Menon Economics fått i oppdrag å følgeevaluere barnevernsreformen, helt frem til 2027. Det betyr at våre forskere skal følge utviklingen i kommunene de kommende årene, og levere flere rapporter i prosjektet frem mot 2027.
Første delrapport kom nå i februar 2023, og kan leses her.
Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, som er oppdragsgiver i forskningsprosjektet.
Menon Economics er et konsulentselskap som opererer i grenseflatene mellom økonomi, politikk og marked, med ca. 70 ansatte i Oslo.
– Vi vet at økonomien i mange kommuner er presset. En institusjonsplassering koster kommunen 170.000 kroner i måneden, og kan velte kommunebudsjettet i små kommuner.
- Høy risiko for at kommunene velger bort institusjonsplasseringer
Reformen, som trådte i kraft for drøyt et år siden, setter høye mål for barnevernet:
Kommunene skal prioritere tidlig innsats og forebygging sterkere, gi bedre tilpasset hjelp og sørge for god rettssikkerhet.
Det er også et mål at ressursbruken og oppgaveløsningen skal bli mer effektiv.
Første delevaluering viser at mange kommuner ikke makter å oppnå målene som er satt, ifølge Lena Catherine Lossius Westby.
- Kommunene sier at de både skal prioritere tidlig innsats og forebygge sterkere, men vår oppfatning er at dette arbeidet har kommet for dårlig i gang. Det er heller ikke en generell enighet ute i feltet om hva forebygging faktisk er, hvem som har ansvaret for det forebyggende arbeidet, og om innsatsen er forebyggende nok, sier Lossius Westby, som i likhet med sine kolleger på prosjektet er spesielt bekymret for barn i de minste kommunene.
- De små kommunene makter ikke dette ansvaret. Vi vet at økonomien i mange kommuner er presset. En institusjonsplassering koster kommunen 170.000 kroner i måneden, og kan velte kommunebudsjettet i små kommuner. Det er en høy risiko for at kommuner velger bort institusjonsplasseringer selv om barn og unge har behov for dette når kommunene har dårlig råd, sier Lossius Westby.
Bekymret for barna
- I tillegg har kommunene overtatt det helhetlige ansvaret for fosterhjemsområdet, og statens bistandsplikt når det gjelder spesialiserte fosterhjem har falt bort. I tillegg vil ikke kommunene lenger ha anledning til å kjøpe fosterhjem fra private tilbydere fra 1. juli 2023. Når vi vet at over 170 barn venter på fosterhjem i Norge i dag, og rekruttering av fosterhjem generelt er utfordrende, er vi svært bekymret for tilbudet til disse barna, sier Lossius Westby.
En grunnleggende forutsetning for reformen er ifølge Lossius Westby det motsatte av det som skjer. At de folkevalgte er villige til å prioritere barnevernet høyere enn i dag.
- Det er alvorlig. Og det gjelder barn over hele landet, sier forskeren.
«Basert på disse betraktningene, er vår vurdering at det er en risiko for at kommuner ikke evner å oppfylle intensjonene med reformen», står det i «Evaluering av barnevernsreformen - Oppstartsmåling i 2022, rett etter at reformen trådte i kraft».
En forklaring på den manglende prioriteringen kan være at kommunene har satt av mer penger til andre deler av oppvekstområdet for å nettopp styrke dette forebyggende arbeidet, påpeker forskerne i rapporten.
NTNU Samfunnsforsknings oppgave i den neste delevalueringen, for året 2023, er å gå dypere inn i problemstillinger knyttet til tidlig innsats og forebyggende arbeid. Vi vil undersøke hvordan kommunene forstår disse begrepene, og hvordan kommunene operasjonaliserer begrepene i praksis.
