Mener foreslåtte kutt til romforskning gjør at Norge mister evnen til å utvikle norsk romindustri
I regjeringens forslag til statsbudsjett, blir Norges samarbeid med European Space Agency (ESA) foreslått kuttet. Det får en rekke sentrale forskningsmiljøer og industriaktører til å reagere, blant annet NTNU Samfunnsforsknings egen avdeling CIRiS.
- De foreslåtte kuttene i statsbudsjettet til European Space Agency (ESA), vil gjøre at Norge mister evnen til å bygge videre på et internasjonalt forskning- og utvikling-samarbeid (FoU), sier forskningssjef Ann-Iren Kittang Jost (bildet) i NTNU Samfunnsforsknings avdeling CIRiS, Senter for tverrfaglig forskning i rommet.
Det er nettopp dette samarbeidet som er grunnlaget for utviklingen av den norske romindustrien, mener Kittang Jost.
- CIRiS' bidrag her er utvikling av kunnskap og forskningsinfrastruktur for plante- og celleforskning på romstasjonen og bemannet utforskning av verdensrommet, sier hun.
- Står i fare for å miste muligheten for påvirkning
Kittang Jost sier Norge står i fare for å miste et unikt industrisamarbeid om de foreslåtte kuttene går igjennom.
- Gjennom deltagelse i de frivillige programmene i ESA, er det nå investert i utvikling av unik bakkeinfrastruktur for planteforskning og ressursgjenvinning. Dette har store synergier for industriell matproduksjon innenfor jordbruk og akvakultur, sier hun.
Hun sier at ESA nå peker mot Norge som neste vert for en slik infrastruktur, med direkte involvering av forskere og industri. Dette er infrastruktur som også vil trekke seg internasjonale forskere og forskningsfinansiering, blant annet fra nettopp ESA og EU.
- En eventuell omprioritering fra Norges side vil trolig medføre at en slik infrastruktur blir etablert i andre land, og Norge vil miste muligheten for å påvirke utvikling innen disse feltene for sine unike behov og kompetanseområder, sier Ann-Iren Kittang Jost.
Kuttforslagene har også fått flere andre i både forskningssektoren og romindustrien til å reagere.
Her i leserinnlegg i Romerikes Blad, signert Line Oftedal, fagleder Abelia, Gunnar Heløe, daglig leder Norsk Industriforum for Romvirksomhet (NIFRO) og Agnes Landstad, daglig leder i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA).
- Hvis regjeringens forslag til budsjett blir stående, settes Norge på sidelinjen. Vi får ikke være med på å utvikle og produsere ledende teknologi og tjenester vi trenger. Vi blir stående på gangen når en ny generasjon satellitter skal utvikles i jordobservasjonsprogrammet. Det er bare noen av en rekke konsekvenser det foreslåtte kuttet har for Norge, skriver kronikkforfatterne.
- Vil få store konsekvenser for norsk romrelatert teknologi
Også rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, reagerer på kuttforslagene.
I en kronikk i Khrono, en uavhengig nettavis for høyere utdanning og forskning, skriver han, sammen med flere medforfattere, at forslagene setter mye av norsk romforskning i en svært vanskelig situasjon.
- I statsbudsjettforslaget for 2023 foreslår Regjeringen et kutt i de frivillige ESA-programmene fra dagens 160 til 45 millioner euro. Dette vil få store konsekvenser for utviklingen av norsk romrelatert høyteknologi og næringsliv, skriver Stølen og co. i kronikken.
