– Mange vil bidra, bare mulighetene blir tilrettelagt

Miljøarbeid og sosialt arbeid kan være to sider av samme sak. Faglig rådgiver Mathias Estensen oppfordrer folk som jobber med sosial inkludering til å se muligheter i problemene verden nå står overfor.

Mathias Estensen og Petter Dahle smilende utendørs.

Petter Dahle og Mathias Estensen, begge faglige rådgivere i NAPHA, holdt torsdag et innlegg på Folkehelsekonferansen om klimakrisens sosiale utfordringer.

Dahle innledet med å snakke om hvordan samfunnsstrukturer innvirker på marginaliserte i samfunnet. I lys av klimakrisen, er det å forvente at ringvirkningene vil ramme de med minst ressurser hardest. Stabile boforhold og tilknytning til lokalsamfunnet er vesentlige faktorer for livskvalitet og folkehelse hos personer med rus- og/eller psykiske problemer.

Han oppfordrer til engasjement og handling:

– Folk må engasjere seg og kjempe for sak og rettigheter, enten det handler om miljø, boligsosialt arbeid, aktivitet eller inkludering i lokalmiljøet.

Går an å løse to problemer samtidig

Mathias Estensen fulgte opp med å snakke om aktivitet og inkludering. Han oppfordret til å se muligheter i de problemene vi står overfor:

– En del miljøødeleggelser kan reverseres og dermed føre til ny giv i utsatte næringer som høster av naturen. Samtidig sitter mange utenfor arbeid, så jeg mistenker at der fins en formidabel arbeidskraft i denne gruppen og at mange vil bidra, bare mulighetene blir tilrettelagt.

Å gi folk som ønsker å bidra muligheten til det, er inkludering. Det gir mennesker på utsida av samfunnet en måte å bidra i vår tids største kamp, og på den måten være en del av både et globalt og lokalt fellesskap.

– Det må kunne gå an å løse miljøproblemer og sosiale problemer samtidig, slår Estensen fast.

Økonomiske støtteordninger

At samfunnet nå satser på å bekjempe naturødeleggelser og klimakrisen, gjør at det finnes mange forskjellige støtteordninger å søke på. Estensen oppfordrer til å tenke kreativt for de som jobber med sosial aktivisering:

– Det fins incentiver både når det kommer til strømsparing og til eksempel opprydding av forurenset grunn, rydding av strender, spøkelsesgarn og teiner, restaurering av vassdrag for anadrome fiskearter, men spørsmålet er om midlene når ut der de trengs.

Han oppfordrer også de som deler ut midlene til å tilpasse ordningene slik at flere kan ta del i dem:

– Til eksempel kan det være komplisert for en frivillig organisasjon eller kommune som jobber med aktivisering av personer med rusproblemer å søke tilskudd fra Miljødirektoratet for å kultivere et lokalt vassdrag.

– Kanskje kunne tildelingskriterier for miljøarbeid også ha vært vinklet mot sosialt arbeid, foreslår Estensen.

Blir inkludert gjennom dugnad

Et av grunnprinsippene i Housing First, er ei recovery-orientert tilnærming til arbeidet. I dette ligger det blant annet at deltakerne skal ha innhold og mening i hverdagen, og føle tilhørighet.

– Bolig og trygd er vel og bra, men innhold i livet er noe de fleste av oss verdsetter like høyt, sier Estensen.

Meningsfull aktivitet kan være en billett tilbake til samfunnet for de som av ulike årsaker har falt utenfor. Estensen trekker fram Oslokassa, et tiltak han selv har jobbet med, som eksempel. Det består blant annet av at deltakerne rydder langs og i Akerselva tre dager i uka, samt at de henger opp fugle- og flaggermuskasser i sentrum.

Han forteller om deltakere som får applaus og lovord fra forbipasserende i det de ser gamle sykler og annet skrot blir dratt opp fra elva:

– Dette er mennesker med til dels omfattende rusproblemer og psykisk uhelse som har funnet sammen i et solid fellesskap hvor det å redde naturen er limet i forholdet – ikke rus og avhengighet.

Går i minus på ytelser på grunn av symbolsk belønning

For at tiltak som dette skal lykkes, bør også hindringer av vegen. Estensen forklarer at det finnes aktivitetstilbud som belønnes med en symbolsk sum, for eksempel at noen får 500 kroner i uka for å rydde i gatene. Han peker på det urimelige i at slike summer kan føre til reduksjon i sosiale ytelser:

– Det er synd om statlig bostøtte og eventuelt andre sosiale ytelser blir trukket av den grunn. Det fins mange eksempler på deltakere som har droppet ut av slike ordninger, da de faktisk har endt opp med å gå i minus ved slutten av måneden.

Han oppfordrer til å vise skjønn:

– Det må gå an å få til symbolsk lønnet aktivitet uten å miste ytelser som bostøtte, som er en viktig form for sosial utjevning.

Høye strøm- og matpriser rammer hardt

I det siste har det vært mye oppmerksomhet rundt skyhøye strømpriser i Sør-Norge, og det er varslet at matprisene vil stige kraftig i tida som kommer. Det har vært mye oppmerksomhet rundt hvordan dette vil ramme de som har minst, og regjeringen har varslet at de vil komme med et forslag om økt bostøtte innen kort tid.

De som er mottakere av boligsosiale tjenester blir også rammet av prisstigningene, og ikke alle av dem har rett til bostøtte. For disse kan vinteren bli hard:

– En del mennesker som kommer fra institusjonsapparatet av ulike årsaker opplever fort at det blir lite igjen av ytelsene etter husleie, strøm og mat er trukket fra, sier Estensen.

At det blir dyrere å bo i egen bolig, kan også få andre konsekvenser.

– Flere savner også den sosiale og relasjonelle biten man opplever i en samlokalisert boform og da kan det bli vanskelig å argumentere for at en skal ut i egen bolig fra trygge rammer og bedre økonomi, når en er klar for det.

Estensen understreker at han ikke spesifikt kan uttale seg om årsaken til de prisøkningene vi nå ser. På generelt grunnlag er det imidlertid klart at klimaforandringer kan føre til ressursmangel og høyere priser, også i Norge.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.