Skal undersøke hva som forårsaker muskelsvinn i rommet

CIRiS'-forskernes (CIRiS er en underavdeling av NTNU Samfunnsforskning) bidrag er en del av et forskningsprosjekt som skal undersøke hvordan muskel- og nerveceller fra mus reagerer på vektløs tilstand.

Astronauter som oppholder seg lenge i rommet opplever både muskeltap og reduksjon i motorisk ytelse. Dette påvirker arbeidsinnsatsen oppe i rommet. Forskere ønsker derfor å få en bedre forståelse av de molekylære mekanismene som forårsaker dette muskelsvinnet.

I jakten på denne kunnskapen er CIRiS en liten, men ikke ubetydelig del av noe enda større,

Og på nasjonaldagen i år kunne Lars Grytbakk Kluken og Liz Helena Coelho, som begge er forskningsingeniører, endelig bivåne monteringen av sitt eget utstyr oppe i Den internasjonale romstasjonen (ISS), som kretser i bane rundt jorda.

Forskerne har brukt fire år på å utvikle utstyret, åtte rektangulære bokser, som etter litt om og men ble plassert i en romkapsel på NASAs oppskytingsrampe i Cape Canaveral i Florida 15. mai.

Ikke bare har NTNU Samfunnsforsknings forskere brukt fire år på å lage utstyret. Dagene frem til oppskyting av den ubemannede raketten, inneholdt også noen humper på veien, etter nesten to uker i USA.

I forskningsprosjektet, Bimission Nemuco, bidrar alle samarbeidspartnere med sin ekspertise.

Det er andre partnere som står for innmaten i disse boksene. Og selve cellene fra mus har ikke CIRiS' forskere så mye med å gjøre.

ESA (European Space Agency) er CIRiS' oppdragsgiver, som igjen er avhengig av NASA (National Auronautics and Space Administration) for å få cellene opp til astronautene i rommet.

Etter fire års arbeid ble ustyret sendt trygt i forveien, før Grytbakk Kluken og Coelho satte seg på et fly og reiste etter til Florida. Plassert på en liten fløy av den store lab-en på Cape Canaveral, ikledd sterile blå kjeledresser, startet arbeidet med å montere ferdig disse boksene. Første oppskyting gikk skeis på grunn av for risikable værutsikter. Fordi innholdet er biologisk materiale, måtte alt monteres på nytt til oppskytingsforsøk nummer to.

Da også det andre forsøket måtte skyves på, var det bare å innfinne seg på lab-en igjen 06.00 neste morgen for å forberede forsøk nummer tre. 15. mai gikk alt som planlagt, og Lars og Liz kunne vende mot Norge igjen, etter 12 dager på tur.

To dager senere på flyet hjemover, på nasjonaldagen 17. mai, fikk de to forskerne følge monteringen av CIRiS' utstyr inne i fasiliteten på romstasjonen oppe i verdensrommet på direkteoverføring, utført av astronaut Sophie Adenot fra Frankrike.

Nå er det de sju astronautene der oppe som har ansvaret for å passe på de åtte boksene som CIRiS har utviklet på bakken i Trondheim.

– Jeg har laget utstyr til Den internasjonale romstasjonen før, men det er noe annet å reise over til Florida og være med på jobben helt frem til oppskyting, sier NTNU Samfunnsforsknings Lars Grytbakk Kluken.

På livestreamen kunne de se de sju astronautene – som akkurat nå er to amerikanske menn, én amerikansk dame, én fransk dame og tre russiske menn – utfolde seg.

Det er i tillegg seks kinesiske astronauter på en kinesisk romstasjon. Tre av dem reiste opp så sent som i pinsehelga.

– Dette oppdraget blir noe annet enn å sende utstyret ifra seg og ikke se noe mer til det. Her var vi med helt frem til oppskyting og kan se astronautene holde i vårt utstyr noen timer senere. «Å lage noen bokser» kan høres både simpelt og lite ut i den store sammenhengen, men det er ganske avansert teknologi som ligger bak, sier Lars Grytbakk Kluken.

Samtidig som de sju astronautene i bane rundt jorda holder på med sitt, planlegger CIRiS nye oppdrag for ESA her på bakken.

Denne turen var ikke Liz Helena Coelhos første til Florida, og selv om hun merker mindre aktivitet på NASAs hovedkvarter nå enn forrige gang, som trolig skyldes den politiske situasjonen i USA, tror hun på nye oppdrag for CIRiS og NTNU Samfunnsforskning.

– Vi er allerede langt avgårde på et annet prosjekt som skal undersøke benceller, og finne ut hvorfor astronautene utvikler såkalte «chicken bones» etter noe tid i rommet, sier Liz Helena Coelho.

På grunn av vektløsheten kan en nemlig tydelig se at den manglende gravitasjonen gjør at de som oppholder seg måneder i rommet ikke får like mye naturlig blod ned i kroppen, og utvikler «kyllingben», uforholdsmessig slanke ben sammenlignet med resten av kroppen.

– På oppdraget er CIRiS involvert i hele prosessen, og vi må kanskje sende åtte av oss til Florida, sier Coelho.

Så snart en rakettoppskyting er booket, reiser forskerne over, kanskje allerede mot slutten av 2026.