Forvandlingen i Skytterdalen

Før var de to høyblokkene i Bærum preget av en grå parkeringsplass og hyppig besøk av politiet. Nå har stedet lekeplass og ballbinge, og beboerne er med og bestemmer.

STOR ENDRING:- Noen av de som flytter, sier at de savner fellesskapet i Skytterdalen. Flere ønsker å få leilighet her, fordi de har hørt av andre at det er et bra sted å bo sier Andrea Rivrud Kornfeld, rådgiver for kommunalsjef for helse og sosial i Bærum kommune.

2016: De kommunale høyblokkene i Skytterdalen var slitne. Beboerne var personer og familier som av ulike grunner ikke befant seg på det vanlige boligmarkedet. Det kunne være lav inntekt, at de nettopp hadde kommet til Norge fra et annet land. Eller at strev med psykisk helse og/ eller rus -problemer gjorde det vanskelig å eie egen bolig.

2021: De samme gruppene bor der fremdeles, men i et helt annet bomiljø. Nå har de fått en egen leilighet til disposisjon, der de kan ha ulike møter og feire barnebursdager. Og uteområdene har blitt ganske annerledes. Parkeringsplassen er fjernet og erstattet med grønne områder, lekeplass og ballbinge.

Etablerte gårdsstyre, folk fikk mer eierskap
Men det viktigste er nok etableringen av gårdsstyret.

-Det gjør noe med selvfølelsen til folk og eierskapet til eget nabolag, når de kan være med på å bestemme der, sier sier Andrea Rivrud Kornfeld, spesialrådgiver i stab helse og sosiale tjenester, Bærum kommune.

Gårdsstyret består av sju personer, som er demokratisk valgt. En miljøvaktmester, ansatt av kommunen, er en viktig samarbeidspartner for styret.

-Her sitter det folk fra alle de ulike gruppene med mennesker som bor i Skytterdalen; barnefamilier, flyktninger, personer med psykiske helseutfordringer og/ eller rus. Det er viktig at flest mulig får eierskap til det som skjer.

Gårdsstyret har en plan for arrangement de skal ha gjennom året, og de feirer det meste. Jul, id, påske, Halloween.

-Men de gjør det på en måte som ikke ekskluderer grupper, sier Kornfeld.

Muslimske barn tenner julegran
I Skytterdalen er det helt naturlig for muslimske barn å være med på julegrantenningen.

-Det er en egen stemning i nabolaget her når det ringes med en bjelle, for å signalisere at nå skal de tenne lysene på treet. I påska laget gårdsstyret godteposer til alle barna, og det ble bakt brød etter oppskrift fra ei ortodoks kristen dame fra Eritrea. Alle inviteres til å være med, når gårdsstyret har ulike arrangementer.

-Det er mye godt fellesskap i ulike tradisjoner, slår Kornfeld fast.

Banket på alle dørene
Men i starten var det slett ikke selvsagt at man skulle lykkes med innbyggerinvolveringen. Kornfeld, som jobber mye med innbyggerdialog og involvering i kommunen, forteller dette om medvirkningsprosjektet de hadde, da de skulle i gang med å oppgradere bygningsmassen i 2017.

-Vi inviterte til et møte, der de skulle få komme med sine meninger og ønsker. Det ble ingen suksess. Få kom. Det viste seg at mange ikke var så vant til å bli hørt på. Når man føler det sånn, blir det lett så en tenker at en ikke har relevante meninger. Og så blir det så en holder seg unna.

Beboerne var med og planla
For å bygge opp tillit, måtte man jobbe annerledes.

-Vi banket på alle dørene. Spurte hvordan folk likte å bo der, hva som kunne bli bedre. Vi inviterte til fest ute.

På bordene lå lapper. Her kunne folk skrive hva som var bra og hva de ønsket annerledes og henge opp på en stor tavle. To ting som kom fram, var at beboerne ønsket møtesteder. Ute og inne. Og de ville være med å bestemme. Dette resulterte i etableringen av gårdsstyret og ny utforming av utearealet.

På ett punkt satt kommunenes folk og beboerne sammen med arkitekt, landskapsarkitekt og lysdesigner, for å se på ulike forslag.

-Beboerne kom med masse gode ideer. Jeg ble overrasket over hvor god kunnskap de hadde om hva de ønsket og hvorfor, sier Kornfeld.

-Vi banket på alle dørene. Spurte hvordan folk likte å bo der, hva som kunne bli bedre. Vi inviterte til fest ute.

Andrea Rivrud Kornfeld

Busker og trær er plantet
Nå henger det lamper mellom de to blokkene, som sørger for lys i mørket. Barna stopper opp på grøntområdet, på vei hjem fra skole eller barnehage.

-Det har kommet en ny heis, som ikke stopper. Busker og trær er plantet. Og folk slipper å låse seg inn i et mørkt rom for å tømme søppel, men de kan gjøre det i en mye triveligere ordning, utendørs. Det gir en annen trygghet, sier Kornfeld.

Ønsket om en møteplass innendørs resulterte i at gårdsstyret disponerer en leilighet, sammen med driftstekniker/ vaktmester.

-Der skjer det mye. I tillegg til at beboerne kan bruke stedet til å arrangere barnebursdager, arrangerer Røde Kors leksehjelp der, for barna i blokkene, forklarer Kornfeld.

Politiet er mye sjeldnere å se
Før opplevde ikke beboerne at de kunne påvirke bomiljøet sitt. Men nå gjør de det. Det er et hav av forskjell.

-Før klaget man på naboen. Nå banker man på. Livet i Skytterdalen har en annen form. Beboerne ser hverandre på annen måte enn før, slår Kornfeld fast.

Stedet har også blitt roligere.

-Politiet å se en god del i Skytterdalen før, på grunn av problematikk med rus og kriminalitet. Nå har de mye sjeldnere utrykning hit. Folk i kommunen og naboer til blokkene snakker om stedet på en helt annen måte. Det er en veldig endring.

Forfatter: