Fortidens varsler: kulturminner og beredskap i vår tid – Foredrag på Rørosmuseet 8. mai

8. mai er det 80 år siden frigjøringen av Norge etter andre verdenskrig. Samtidig lever vi en mer urolig tid enn på mange tiår, med mange konflikter og et komplisert trusselbilde.

Under årets markering av frigjørings- og veterandagen retter regjeringen en særlig takk til veteranene fra andre verdenskrig, Forsvarets personell som fortsatt bidrar til luftevakueringen av skadde ukrainere og veteranene som deltok i uttrekningen fra Afghanistan i 2021.

Nettopp Afghanistan er også i fokus når Rørosmuseet markerer dagen. De gjennomfører arrangementet «Fortidens varsler: kulturminner og beredskap i vår tid», der det trekkes tråder mellom historie, kulturminner og dagens spente geopolitiske situasjon.

På arrangementet vil NTNU Samfunnsforsknings Jannicke Thinn Fiskvik holde et foredrag om Afghanistans historie, invasjoner og skiftende maktbalanser. Fiskvik skrev doktorgraden sin om sivil-militære relasjoner og de nordiske landenes militære deltakelse i Afghanistan i perioden 2001–2014. Hun arbeider i dag som sikkerhetsforsker ved NTNU Samfunnsforsknings avdeling Studio Apertura.

Afghanistan har siden sin grunnleggelse vært gjenstand for mye urolighet, og landet har – bare med unntak av noen korte perioder med fred – vært nærmest i kontinuerlig krig og konflikt de siste århundrene. Sist landet preget nyhetsbildet var i 2021, da Taliban raskt tok makten etter at USAs president erklærte at amerikanske styrker skulle være ute av Afghanistan innen 11. september. Fiskvik mener bildet av hvorfor Afghanistan har hatt så mange kriger, og hvorfor Taliban så raskt kunne ta makten igjen, er komplekst.

– Afghanistan har en sentral geostrategisk plassering hvor landet ofte har havnet i kryssilden mellom stormakter, og en geografi, stammestruktur, sosial, kulturell og etnisk arv som har bidratt til den mosaikken som er dagens Afghanistan, forteller Fiskvik.

En nøkkel til å forstå Afghanistan er balansepunktet mellom eksterne støttespillere og det desentraliserte samfunnet som kjennetegner landets moderne historie, ifølge Fiskvik. Det har ikke eksistert en form for afghansk stat som har klart å opprettholde suvereniteten uten ekstern hjelp. På samme tid har for mye ekstern innflytelse – enten den har vært britisk, sovjetisk eller amerikansk – invitert til motstand og opprør.

– Selv om Afghanistan kan sies å være lett å invadere er det veldig vanskelig å beholde kontrollen over landet som helhet, sier Fiskvik.

– Det har aldri vært en sterk sentralstat i Afghanistan og ingen sentrale myndigheter har virkelig styrt regionene direkte. Gjennom historien har afghanske ledere har vært nødt til å balansere spenningen mellom økonomisk bistand og støtte på den ene siden og et sterkt ønske om afghansk uavhengighet på den andre. De mange hundre klanene alltid hatt mye innflytelse i samfunnet og har kommet over interne dragkamper og samles som en nasjon når det er behov for å respondere på en ekstern trussel. Da det internasjonale samfunnet ble involvert i gjenoppbyggingen av Afghanistan etter den amerikansk-ledede invasjonen i 2001, ble demokratiforståelsen problematisk i landet fordi det ikke passet inn hvordan det afghanske samfunn er bygd opp.

Dette førte igjen til at innsatsen fra det internasjonale samfunnet som først ble ønsket velkommen tidlig på 2000-tallet, i ettertid fremstår forgjeves. Den manglende forståelsen for landets mosaikk av ulike kulturer og folkeslag, og den vestlige støtten til sentralregjeringen har på sikt ført til manglende tillit blant Afghanistans innbyggere, og økt støtte til Taliban i deler av befolkningen.

Foredraget knyttes opp mot fotoutstillingen «Den glemte historien – Å leve med kulturminner i Afghanistan», og fotografene Kim Sørenssen og Axel Christophersen vil også fortelle om arbeidet bak bildene som stilles ut.

På samme måte som kulturarv og historie spiller sterkt inn på hvordan situasjonen har utviklet seg i Afghanistan, spiller den også inn i dagens geopolitiske situasjon her hjemme. Fiskvik peker blant annet på at bruk av historie og kulturminner kan være en del av hybrid virkemiddelbruk og hybride trusler. Hybride trusler og virkemiddelbruk handler om strategisk kombinasjon av ulike typer virkemidler, for eksempel. informasjonspåvirkning, sabotasje, strategiske oppkjøp og dataangrep, under terskelen for væpnet konflikt. Historie kan i denne sammenhengen brukes til å legitimere tilstedeværelse, slik Russland for eksempel har gjort i forbindelse med invasjonen av Ukraina.

Fiskvik trekker blant annet frem eksempler fra Øst-Finnmark og Svalbard hvor det har vært uenighet rundt minnesmerker og hvor det har blitt etablert nye russiske krigsmonumenter og pomorkors. I et endret geopolitisk bilde utfordres på mange måter det kollektive minnet mellom Russland og Norge fra andre verdenskrig.

– Disse monumentene brukes til å fortelle historie, og historien fortelles og brukes ulikt fra ulike perspektiver, sier Fiskvik.

Foredraget finner sted på Smelthytta på Rørosmuseet torsdag 8. mai kl. 19:00. Mer informasjon og billetter finner du her.