Er det riktig å gi elbileiere fordeler i bomringen?

Elbilfordelene i bomringene bør avvikles hvis målet med bommene er mindre kø, mer kollektivreiser, sykling og gange og å samle inn penger til bedre veier og kollektivtilbud.

Politikerne i Oslo og Viken er nå på vei inn i forhandlingene om Oslopakke 3. Her skal blant annet fremtidige trafikkprosjekter bestemmes og reforhandles.

Utgangspunktet for forhandlingene er krevende – inntektene fra bomringene er lavere enn fremtidige planlagte kostnader. Budsjettet er i minus.

Det betyr at politikerne står overfor et dilemma. De må øke bompengene eller droppe planlagte prosjekter.

Og hva er hovedforklaringen for de sviktende inntektene?

Elbiler.

Elbilfritaket ble innført i 1997 og er dermed ikke i seg selv grunnen til at inntektene er lavere enn forventet. Det er den eksplosive veksten i elbiler som gjør bompengeinnkrevningen utfordrende.

Fra juni 2019 måtte elbilister i Oslo begynne å betale i bomringene. Og selv med elbileiernes bidrag, som er rabattert, forventer man kun 2,95 milliarder i inntekter fra bomringene i 2022. Det er en drastisk reduksjon fra 2018-prediksjonene for inntektene i 2022, som var på 4,2 milliarder.

Det er ikke en nyhet at bomprosjekter er underfinansierte. Problemet har eksistert i den offentlige debatten helt siden 2017, som har ført til en erkjennelse av at også elbilene bruker veiene og får nytte av veiutbyggingen som finansieres av bompengene: Bilen bidrar til veislitasje og kødannelse, uansett drivstofftype.

Likevel er det et aspekt hvor det er viktig å skille mellom de som eier elbiler og de som eier «konvensjonelle» biler. Det er inntekten. Både Reisevaneundersøkelsen og undersøkelser gjennomført at NRK og Gjensidige har vist at elbileiere har inntekt over gjennomsnittet, og at de tilhører husholdninger med mer enn én bil.

Min forskning viser at bomprisen for konvensjonelle bileiere stadig økes for å kompensere for inntektsbortfallet av elbilfritaket. Denne overveltingen av kostnader fra høyinntektsfamilier til familier med lave eller gjennomsnittlige inntekter har negative fordelingseffekter. Den kan føre til økte ulikheter.

Svaret for hva som burde gjøres er så åpenbart, men later likevel til å være elefanten i rommet blant mange politikere: Elbilfordelene i bomringene bør avvikles. Det er også konklusjonen i en utvalgsrapport fra september 2020, som ble levert til daværende samferdselsminister Knut Arild Hareide.

«Hvorfor våger ikke de nasjonale politikerne i Ap, Sp og SV å fjerne elbilfritaket fullstendig?»

Lana Krehic

Og grunnen til det åpenbare svaret ligger i hva hensikten med bomringene er:

  • Dersom hensikten er å redusere lokale utslipp, noe elbiler bidrar til, bør elbiler fortsatt passere gratis eller med rabatterte priser.
  • Hvis målet med bomringene er å redusere kø, oppfordre til kollektivtransport, sykling og gange, samt samle inn penger til forbedringer av vei og kollektivtilbud – da bør elbiler betale like mye i bomringen som konvensjonelle biler.

Å fjerne elbilfritaket vil for mange byer bety å få i både pose og sekk. Inntektene i bomringene vil øke, samtidig som lokale samferdselsprosjekter ikke trenger å kuttes. I tillegg fjerner man en politikk som mange opplever som urettferdig.

Som en ytterligere bonus kan det hende at flere droppe å kjøre elbilen til jobb. Kanskje benytter de seg heller av kollektivtransporten, som også gir økte inntekter, eller velger mer aktive transportmetoder som er bra for både folkehelsen og klimaet.

Det virker som om lokale og regionale politikere har forstått at bompengepakkene kun kan fortsette dersom elbileiere bidrar til den kollektive innsamlingsaksjonen. Det beviser utallige lokalpolitiske vedtak om at elbiler må betale, om enn rabatterte priser, i de fleste bomringene i norske byer.

Hvorfor våger ikke de nasjonale politikerne i Ap, Sp og SV å fjerne elbilfritaket fullstendig?

Kanskje de er redde for at det truer målet om at alle nye biler som selges i 2025 skal være utslippsfrie.

Jeg sitter igjen med et par åpne spørsmål til politikerne. Er det bomringer som skal drive etterspørselen til elbiler? Er det det som er hensikten?

Krehic har tatt for seg disse problemstillingene i sitt doktorgradsarbeid, avlagt ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU mars 2021: «Three Essays on Transport Economics and Policy».

Denne kronikken sto først på trykk i Dagens Næringsliv.

Kronikkforfatter

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.