Følgebrev/veiledning til utfylling av spørreundersøkelse om fastleger

Vi skiller mellom to hovedformer for organisering av fastlegene. Enten er de selvstendig næringsdrivende eller så har de et ansettelsesforhold i kommunen. Innenfor disse to kategoriene er det flere varianter og tilleggsordninger.

Ren selvstendig næringsdrivende fastleger regnes som hovedmodellen. Legen driver da praksis for egen regning, men finansieres av det offentlige gjennom basistilskudd, utjevningstilskudd, egenandeler og refusjoner.

I mange tilfeller har kommuner tilleggsordninger for fastlegene. Dette er goder, tiltak eller andre ordninger som skiller seg fra hovedmodellen. Slike tilleggsordninger kan gi kommunen merkostnader, men trenger ikke det.

For selvstendig næringsdrivende leger, er kommunens kostnader i utgangspunktet begrenset til basistilskuddet og i noen tilfeller utjevningstilskudd. Dersom kommuner har ordninger, som gjør at utgiftene til fastlegene overstiger dette, har de merkostnader.

For leger med ansettelsesforhold i kommunen er kommunens utgifter knyttet til lønn inkludert sosiale utgifter og drift av legekontor, pluss eventuelle tilleggsgoder. Dersom kommunens utgifter til kommunalt ansatte fastleger samlet overstiger de samlede besparelsene ved tilbakeholdt basistilskudd og utjevningstilskudd pluss inntekter fra refusjoner og egenandeler, har kommunen merkostnader.

Utgifter til ALIS-avtaler må overgå ALIS-tilskudd for at dette kan regnes som merkostnader for kommunen.

Når vi ber om et estimat på merkostnader, er dette derfor årlige kostnader som overstiger hovedmodellen for næringsdrivende. Eller hvor utgiftene med å ansette legene selv overstiger de sparte utgiftene til basistilskudd, ALIS-tilskudd og eventuelt utjevningstilskudd pluss inntektene kommunen får gjennom refusjoner og egenandeler ved å drive virksomheten.

Avtale om at kommunen stiller med kontor, utstyr, hjelpepersonell mv. I utgangspunktet skal legen refundere kommunens utlegg i sin helhet. I disse tilfellene har ikke kommunen merkostnader. Men i de tilfellene legen etter avtalen IKKE skal refundere alle kommunen utgifter, vil det gi kommunen merkostnader.

Tilskudd for fastlegeavtaler i kommuner med under 5000 innbyggere og hvor gjennomsnittlig listelengde er mindre enn 1200 listeinnbyggere. Utjamningstilskuddet beregnes som basistilskudd for differansen mellom referanselisten på 1200 innbyggere og gjennomsnittlig listelengde i kommunen. Dette er IKKE merkostnader.

Basistilskudd fra kommunen til legen er regulert i avtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), KS og Regionale helseforetak (RHF) og Den norske legeforening (DNLF) (Statsavtalen). Fra 1.mai 2023 ble tilskuddet endret. Beregningen av pasienttilpasset basistilskudd tar utgangspunkt i et forventet behov for fastlegetjenester for ulike grupper av innbyggere på fastlegenes lister. Den samlede rammen for basistilskudd til fastlegene for kommunene ble samtidig økt

Økningen i basistilskuddet finansieres gjennom delkostnadsnøkkelen for helse i inntektssystemet for kommunene. Kommunens inntekter er dermed også styrket. Vi spør om hvordan endringen i basistilskuddet påvirker kommuneøkonomien. I det ligger det en antakelse om at kommunen har en opplevelse av dette. «Vet ikke» er et alternativ, dersom man ikke har inntrykk av hvordan endringen har slått ut økonomisk.