Logg på
Forside Skip Navigation LinksFinn prosjekt

Prosjekter

Prosjektene er sortert etter startdato (nyeste først). Lista under viser 30 oppføringer.
Prøv et søk og/eller filtrering for å finne flere prosjekter.



Projects

Try searching and filtering the content to the right for more specific results. However, not all projects are available with English descriptions.



 

 

Følgeevaluering MOT-skole som samfunnsbyggerhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Følgeevaluering-MOT-skole-som-samfunnsbygger.aspxFølgeevaluering MOT-skole som samfunnsbygger<p>​​Kommer. <br><br></p>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Program for folkehelse i Trøndelaghttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Program-for-folkehelse-i-Trøndelag.aspxProgram for folkehelse i Trøndelag<p>​Trøndelag er av Helsedirektoratet oppnevnt til å bli et av programfylkene som skal gjennomføre Program for folkehelsearbeid i kommunene i tidsrommet 2018-2023. Trøndelag fylkeskommune har det overordnede ansvaret for programmet, og NTNU Samfunnsforskning er et av FoU-miljøene som har fått status som samarbeidspartnere. Vi skal rådgi kommunene i utvikling av folkehelsetiltak og i evaluering av dem. I tillegg har NTNU Samfunnsforskning også en koordinerende rolle for gjennomgående prosessevaluering og for en kvalitativ evaluering av kommunenes tverrsektorielle folkehelsearbeid. <br><br></p>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Kommunetilpasset forebygging og behandling - overvekt og fedme blant bygdebarnhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Kommunetilpasset-forebygging-og-behandling---overvekt-og-fedme-blant-bygdebarn.aspxKommunetilpasset forebygging og behandling - overvekt og fedme blant bygdebarn<p>​Dette prosjektet har som mål å frembringe kunnskap om årsaker til og forebygging av overvekt og fedme blant barn med spesielt forkus på kontekstuelle variabler som geografi, atferd og kultur. Det er behov for innsikt i kulturelle praksiser og relevante aktørers ståsted for å utvikle en metodikk for kommunetilpasset arbeid med overvekt og fedme blant barn og unge. Prosjektet er finansiert av Regionalt forskningsfond, og blir ledet av Ruralis. Andre forskningspartnere er i tillegg til NTNU Samfunnsforskning Obece (St. Olavs), NTNU (ILU) og NTNU (IKOM). I tillegg er Trøndelag fylkeskommune og to kommuner i Trøndelag med som brukerpartnere. <br><br></p>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Discovery of Pragmatic Safety Management System Effectiveness Metrics Berkshophttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Discovery-of-Pragmatic-Safety-Management-System-Effectiveness-Metrics-Berkshop.aspxDiscovery of Pragmatic Safety Management System Effectiveness Metrics Berkshop<p>​Kommer. <br><br></p>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Barnevern i et LHBTI-perspektivhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Barnevern-i-et-LHBTI-perspektiv.aspxBarnevern i et LHBTI-perspektiv<p>​Kommer. ​<br><br></p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Følgeforskning av etablering og drift av nytt institusjonstilbud for barn og unge med behov for langvarig omsorg utenfor hjemmet og samtidig stort behov for psykisk helsehjelphttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Følgeforskning-av-etablering-og-drift-av-nytt-institusjonstilbud-for-barn-og-unge-med-behov-for-langvarig-omsorg-utenfor-hj.aspxFølgeforskning av etablering og drift av nytt institusjonstilbud for barn og unge med behov for langvarig omsorg utenfor hjemmet og samtidig stort behov for psykisk helsehjelp<p>​​Kommer. <br><br></p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Arbeidsprosesser og praksis om ROP-gruppenhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Arbeidsprosesser-og-praksis-om-ROP-gruppen.aspxArbeidsprosesser og praksis om ROP-gruppen<p>​​Det å samordne et godt bo- og tjenestetilbud til personer med samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP) er utfordrende for kommunene. På oppdrag fra Husbanken skal vi i dette prosjektet i et utvalg kommuner kartlegge arbeidsprosesser, rutiner og samordning av tjenesteutøvelsen som tilbys til ROP-gruppen. Målet er at prosjektet skal bidra til økt kunnskap og arbeidsprosesser rundt bo- og tjenestetilbudet til personer med ROP-lidelser, peke på god praksis og gode grep rundt samordning i arbeidsprosessene, og gjennom det være til nytte for videreutvikling av arbeidet med å tilby denne gruppen et godt bo- og tjenestetilbud i kommunene. <br><br></p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Bosetting av flyktningerhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Bosetting-av-flyktninger.aspxBosetting av flyktninger<p>​​Formålet med prosjektet er å utarbeide en kunnskapsoppsummering som belyser utfordringer og løsninger for raskere bosetting av flyktninger. Kunnskapsoppsummeringen skal inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet med politikkutvikling på integreringsfeltet. De siste årene er det gjort en rekke studier om undersøkelser om utfordringer med bosetting av flyktninger i kommunene. Det er derfor behov for en samlet og oppdatert oversikt over eksisterende FoU og anbefalinger. Oversikten skal omfatte tidsrommet fra innføringen av dagens bosettsordning i 2002 og fram til april 2018. <br><br></p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Nor-HSFhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Nor-HSF.aspxNor-HSF<p>Norsk posisjonering for utvikling av "flightsertifisert" nyttelast innen bemannet romfart. (Norwegian activity for development of flight certified payload for human space flight). <br><br></p>GP0|#a1376bb2-5dc8-4409-b747-41c3f909f439;L0|#0a1376bb2-5dc8-4409-b747-41c3f909f439|CIRiS;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
En gjennomgang av Statpeds oppdrag, tjenester og ressursdisponering innen fagområdene syn, sammensatte lærevansker og språk og talehttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/En-gjennomgang-.aspxEn gjennomgang av Statpeds oppdrag, tjenester og ressursdisponering innen fagområdene syn, sammensatte lærevansker og språk og tale<p>​​Statped ønsker å igangsette et prosjekt som skal gjennomgå deres oppdrag, tjenester og ressursdisponering på de tre områdene syn, sammensatte lærevansker og språk og tale. Formålet med anskaffelsen er å gi en helhetlig og overordnet gjennomgang og analyse av Statpeds oppdrag, tjenester og ressursdisponering på de tre områdene. <br><br></p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Familieråd når det haster med å finne en løsninghttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Familieråd-når-det-haster-med-å-finne-en-løsning.aspxFamilieråd når det haster med å finne en løsning<p>​VID vitenskapelige høgskole (VID) har i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning fått i oppdrag å undersøke hvordan familieråd som beslutningsmodell fungerer i barnevernets arbeid med akuttplasseringer. Prosjektet pågår i tiden 1.1.2018 til 31.12.2021. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) finansierer prosjektet. </p><p> <br>Akuttplasseringer representerer en stor påkjenning for barn og foreldre, men også ansatte som arbeider med disse sakene. I de senere årene er familieråd, som en nettverksbasert beslutningsmodell, blitt tatt i bruk når barnevernet er nødt til å foreta en plassering av barn og unge som ikke kan bo hjemme i en akuttsituasjon. </p><p><br>Formålet med prosjektet er å kartlegge i hvilken grad familieråd kan mobilisere relasjoner i og rundt familien, bidra til kontinuitet i barnets relasjoner og redusere stressnivået hos barn og foreldre i disse vanskelige situasjonene. De sentrale spørsmålene er: Hvordan opplever barn og foreldre å medvirke i familieråd, og hvordan påvirker bruk av familieråd bruk av andre tiltak. Undersøkelsen bygger på ulike datakilder; intervjuer med barn og foreldre, personer i barnets familie og nettverk. Barn, foreldre og personer i barnets familie og nettverk bli intervjuet to ganger, først våren 2018 og deretter våren 2020. Hensikten med dette er å kartlegge hvordan de opplever verdien av familieråd over tid. I tillegg vil vi også intervjue fagfolk som har bistått i arbeidet med gjennomføringen av familieråd.  </p><p><br>Det vil også bli gjennomført en kvantitativ studie av saker hvor det har vært gjennomført familieråd ved en akuttplassering. Disse erfaringene vil bli sammenlignet med et utvalg akuttplasseringer hvor en ikke har benyttet seg av familieråd. I tillegg vil vi arrangere en erfaringskonferanse våren 2019 hvor vi skal drøfte foreløpige funn med ulike fagfolk i det statlige og kommunale barnevernet. </p><p><br>Hvis du har noen spørsmål til prosjektet, kan du ta kontakt med prosjektleder Tor Slettebø tor.slettebo@vid.no, tlf. 22 45 19 55 eller seniorforsker Veronika Paulsen, tlf 97 07 33 57. </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Havbruksforvaltning 2030https://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Havbruksforvaltning-2030.aspxHavbruksforvaltning 2030GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Følgeforskning pilot for TryggESThttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Følgeforskning-pilot-for-TryggEST.aspxFølgeforskning pilot for TryggEST<p>​Formålet for TryggEst er å være et system for å ivareta interessene til voksne som i liten grad er i stand til å beskytte seg mot overgrep. Dette skal gjøres ved å utvikle et system for å forebygge, avdekke og håndtere overgrep. Kommunene vil bli ansvarlig instans, mens målgruppen er alle voksne som i liten grad er i stand til å beskytte seg selv. I praksis vil mange av dem motta kommunale helse- og omsorgstjenester, men vil ha ulike utfordringer. TryggEst skal utvikles og piloteres i 2018-2020, og dette vil skje i regi av Barne-, ungdoms,- og familiedirektoratet i samarbeid med 8-12 kommuner. NTNU Samfunnsforskning skal følgeforske arbeidet i pilotfasen. Arbeidet vil bestå i å kartlegge og analysere organisering av arbeidet i kommunene, implementeringen av TryggEst og å høste og analysere erfaringer. Dette innebærer blant annet å vurdere om systemet for varsling og håndtering blir kjent, og om det gjør at saker varsles raskere og håndteres bedre. Det skal også gjøres en samfunnsøkonomisk analyse. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Nordlandsforskning og NyAnalyse (samfunnsøkonomiske vurderinger). </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Analyse av brukerundersøkelsene for skolehttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Analyse-av-brukerundersøkelsene-for-skole.aspxAnalyse av brukerundersøkelsene for skole<p>​Det overordna målet ved dette oppdraget er å være med å utvikle Elevundersøkelsen, samt Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen til best mulig kvalitetsutviklingsverktøy i det nasjonale kvalitetsutviklingssystemet. Dette innebærer et todelt formål med oppdraget: 1) Gjøre resultater og data fra Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser, det vil si Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen hensiktsmessig tilgjengelig for nasjonale myndigheter, skoleeiere og skoleledere, men også foreldre, elever og befolkningen ellers, gjennom systematisering og analyse av data og resultater fra brukerundersøkelsene. Dette innebærer å analysere data ut fra relevant pedagogisk teori, samt fra tidligere gjennomførte undersøkelser og andre datakilder (som eksempelvis Grunnskolens Informasjonssystem (GSI)) og kvalitative data fra skolebesøk. 2) Vise gjennom kvalitative analyser hvordan skoleeiere og skoleledere på en fruktbar måte kan benytte Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser som et lokalt styrings og kvalitetsutviklingsverktøy. </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Fattigdom, barnas omsorgsbetingelser og levekår - barnevernets ansvar?https://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Fattigdom,-barnas-omsorgsbetingelser-og-levekår-barnevernets-ansvar.aspxFattigdom, barnas omsorgsbetingelser og levekår - barnevernets ansvar?<p>Hovedformålet med prosjektet er å få mer kunnskap om barn og familier med vedvarende lav sosioøkonomisk status som er i kontakt med barnevernet. Vi søker kunnskap som samlet kan si oss noe om utfallene av møtene mellom barna, familiene og barnevernet og hva som kan være virksom hjelp for disse barna og foreldrene, med følgende deltema:</p><p>• Kjennetegn ved barna og familiene: Hvem er de, hvordan opplever de egen situasjon, og hvilke erfaringer har de med barnevernet?<br>• Barnevernets innsats: Hvordan forstår barnevernet problemene i familier med lav sosioøkonomisk status, og hva gjør barnevernet for disse familiene?<br>• Virkning og kvalitet: Hva er virkningene av tiltakene som gis? Hvordan går det med disse barna sammenlignet med andre barn som vokser opp i lavinntektsfamilier eller som kjennetegnes ved lav sosioøkonomisk status?</p><p>Oppdragsgiver for prosjektet er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Gjennomføringen av prosjektet er et samarbeid mellom NTNU, NTNU Samfunnsforskning og SINTEF, med NTNU som prosjektansvarlig.  <br></p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Evaluering av Redd Barnas frivillige arbeid med sårbare barn og ungehttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Evaluering-av-Redd-Barnas-frivillige-arbeid-med-sårbare-barn-og-unge.aspxEvaluering av Redd Barnas frivillige arbeid med sårbare barn og unge<p>​NTNU Samfunnsforskning har fått i oppdrag å evaluere det frivillige arbeidet som Redd Barna gjør på asylmottak og krisesenter. </p><p>Hovedmålet med prosjektet er å: <br>1. Dokumentere hvilken betydning frivillighet har for barn i sårbare situasjoner i asylmottak og krisesenter.<br>2. Komme med anbefalinger for hvordan Redd Barna best kan tilrettelegge arbeidet med barn i mottak og krisesenter. </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Nasjonal evaluering av skolefritidsordningenhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Nasjonal-evaluering-av-skolefritidsordningen.aspxNasjonal evaluering av skolefritidsordningen<p>​Den nasjonale evalueringen skal omfatte SFO for elever på 1.-4. trinn og SFO for elever med særskilte behov på 1.-7 trinn. Evalueringen må favne relevante målgrupper og brukere skal involveres i evalueringen. For å løse dette har vi et femdelt design, basert på Analyse av data fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI),  Breddeundersøkelse til SFO-ledere/kommuneledere, med hovedvekt på kompetansesammensetning og kompetansebehov (også videreutdanning), Caseundersøkelser av strategisk viktige skoler/SFO i ulike kommuner  (vekt på finansieringsordninger og sosio-demografisk sammensetning), Dokumentanalyse av kommunale planer i casekommunene og analyser av Utdanningsdirektoratets Foreldreundersøkelse, i samråd med oppdragsgiver. <br>Et viktig moment i evalueringen er at vi trekker inn kompetanse fra Sverige for å belyse den norske SFO-modellen. Der man i Norge har lite forskning på SFO og få retningslinjer, har man i Sverige en egen læreplan for «fritidshem », egen lærerutdanning rettet mot skolefritidsordning, og en lang forskningstradisjon på området. Vi har inngått et samarbeid med sentrale personer ved lærerutdanningen for fritidshem på Stockholms Universitet  og målet er å bruke denne kompetansen til å få frem et tydeligere bilde av den norske modellen (evt. de ulike norske modellene i kommunene).  </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Følgeevaluering av Husbankens kommuneprogramhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Følgeevaluering-av-Husbankens-kommuneprogram.aspxFølgeevaluering av Husbankens kommuneprogram<p>​NTNU Samfunnsforskning skal i dette treårige prosjektet gjennomføre en følgeevaluering Husbankens kommuneprogram, på oppdrag fra Husbanken. Kommuneprogrammet er Husbankens operasjonalisering av den nasjonale boligsosiale strategien Bolig for velferd (2016-2020). Prosjektet har to hovedformål. Det ene er å bidra til utvikling av Husbankens kommuneprogram gjennom systematisk og målrettet kunnskapsutvikling og læring. Det andre er å belyse ulike problemstillinger om hvordan Kommuneprogrammet fungerer. Da disse to formålene er tett sammenbundet vil det i følgeevalueringen vil det benyttes forskjellige metodiske tilnærminger for å belyse ulike aspekter ved Kommuneprogrammet. Målet er at NTNU Samfunnsforskning i løpende samarbeid med Husbanken skal bidra til videreutvikling og fornying av programarbeidet gjennom prosjektperioden. </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Kunnskap om geografiske levekårsvariasjoner for personer med funksjonsnedsettelsehttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Kunnskap-om-geografiske-levekårsvariasjoner-for-personer-med.aspxKunnskap om geografiske levekårsvariasjoner for personer med funksjonsnedsettelse<p>​NTNU Samfunnsforskning skal på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gjennomføre prosjektet "Kunnskap om geografiske levekårsvariasjoner for personer med funksjonsnedsettelse". Bakgrunnen for oppdraget er at en vet at levekåren i Norge blant annet varierer med geografi eller hvor i landet en bor, men det foreligger lite kunnskap eller dokumentasjon om hvordan levekår blant personer med funksjonsnedsettelser varierer med bosted. Formålet med oppdraget er derfor å utvikle ny kunnskap om hvordan levekårene for personer med funksjonsnedsettelser varierer geografisk. I prosjektet vil eksisterende litteratur og forskning på området sammenstilles for å gi en kunnskapsstatus om geografiske levekårsforskjeller for gruppen. Videre vil reanalyser av data fra aktuelle levekårsundersøkelser undersøke om man kan spore forskjeller i levekår for funksjonshemmede avhengig av bosted i Norge. </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Håndtering av vold og trusler i NAV. En gjennomgang av tiltak og implementering av kunnskap.https://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Håndtering-av-vold-og-trusler-i-NAV-En-gjennomgang-av-tiltak-og-implementering-av-kunnskap.aspxHåndtering av vold og trusler i NAV. En gjennomgang av tiltak og implementering av kunnskap.<p>​Prosjektet skal vurdere tiltakene knyttet til håndtering av vold og trusler som NAV har satt i verk de siste årene ut fra objektive og subjektive mål. De objektive målene går på antall uønskede hendelser, antall ansatte som har opplevd vold og trusler, omfang av opplæring med mere. De subjektive målene handler om ansattes oppfatninger av og erfaringer med tiltakene. Tanken er at man ved å samle inn eksempler på god praksis kan lære av disse. Metodisk tilnærming er kvalitativ med bruk av casestudier og dokumentstudier. De kvalitative data supplerer de kvantitative dataene som NAV selv samler inn jevnlig gjennom ulike interne undersøkelser. Første delmål i prosjektet er innhenting av erfaringer vedrørende tiltakene. Andre delmål er implementering av kunnskapen gjennom avvikling av en serie korte kurs eller erfaringssamlinger for NAV. Hovedmålet er bedre tjenester for brukerne av NAV og tryggere arbeidshverdag for de ansatte.</p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Effects of the Regulatory Framework on Fish Welfare and Healthhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Effects-of-the-Regulatory-Framework-on-Fish-Welfare-and-Health.aspxEffects of the Regulatory Framework on Fish Welfare and Health<p>REGFISHWELH er et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd som vil gå frem til årsslutt 2018. Forskningsprosjektet har som formål å vurdere betydning  og effekten av norsk havbruksforvaltning og regulering for fiskevelferd og helse. Det innebærer å undersøke hvor godt næringsaktører og andre forstår regelverket, hvordan det påvirker praksis på merdkanten, og hvilke effekter regelverket har. Prosjektet vil også se på hvordan forvaltningen benytter ulike forvaltningsinstrumenter og hvorvidt disse komplementerer eller er i konflikt med hverandre. Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet ved Lars Helge Stien. Øvrige samarbeidspartnere er Veterinærinstiuttet, Universitet i Oslo og NTNU Samfunnsforskning. </p><p><br>In this project, we will analyse how the legislation and the interaction between the government and the aquaculture industry affects fish welfare and fish health in commercial sea cages. We will undertake a systematic comparison of the regulatory framework for fish health and welfare with the corresponding framework for chicken production to identify any discrepancies or inconsistencies. Focus groups within fish welfare courses will give information on how the personnel rearing the fish perceive the framework, and highlight issues they think the framework fails to address. In-depth interviews of key people in the Ministry of Trade, Industry and Fisheries, the Norwegian Food Safety Authority, fish health professionals, fish farmers and fish farm company leaders will provide information about how they interact with each other and how the different parties perceive the regulations and the policy instrument used by the various branches of the government. One of the goals is to evaluate when regulations which provide detailed requirements and describe specific solutions are most appropriate, and when function based regulation that only specify overall goals of good fish welfare and health work better. We will also analyse known cases were government measures work against animal welfare in order to promote other societal interests, to gain an understanding of how these conflict cases are handled by the industry and different levels of the government. Based on the results of the in-depth interviews, the focus groups and the analysis of regulations, we will then formulate assumptions about the effects of the framework and test whether these assumptions can be confirmed by available data on increased mortality and disease outbreaks in the industry. The ultimate goal is to achieve a better understanding of how the regulatory framework affects fish welfare and fish health, and on this basis,give advice on how it can be improved to promote better fish welfare and fish health<br></p>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Evaluering av "Våre nye barn"https://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Evaluering-av-Våre-nye-barn.aspxEvaluering av "Våre nye barn"<p>​Opprettelsen av familiesentre for enslige mindreårige flyktninger gjennom SOS-barnebyer sitt prosjekt "Våre nye barn" representerer et viktig supplement til enslige mindreårige og skal gjøre det enklere for kommunene å ta imot og gi god omsorg til enslige mindreårige. Målsettingen med prosjektet er at det skal utvikle løsninger spesielt på to hovedområder; familiehjem og tilhørighet. NTNU Samfunnsforskning skal evaluere prosjektet "Våre nye barn". Evalueringsprosjektet ønsker å dokumentere arbeidet med familiehjem både ved å se på hverdagslivet i familiehjemmet, men også ved å se på «ung til ung mentorordningen».</p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Informasjon til enslige mindreårigehttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Informasjon-til-enslige-mindreårige.aspxInformasjon til enslige mindreårige<p>​I en studie av levekår blant barn på norske asylmottak, svarer 90 prosent at de bekymrer seg for fremtiden(Berg og Tronstad 2015). De er usikre på utfallet av asylsaken sin, de er bekymret for familie og venner i hjemlandet, og de føler hjelpeløshet fordi de i så liten grad har innflytelse over det som skjer med dem i hverdagen. De beskriver en form for "informasjonsvakuum". Informasjon er en forutsetning for å skape forutsigbarhet. I dette prosjektet vil vi fokusere på enslige mindreårige asylsøkeres informasjonsbehov og se dette i sammenheng med helse, omsorg og rettssikkerhet. Siktemålet med prosjektet er å utvikle og gjennomføre kompetansehevende tiltak for mer målrettet informasjonsformidling til enslige mindreårige asylsøkere på mottak og omsorgssenter.</p><p> </p><p> </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Salmon Regulation Assessment (SaRA)https://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Salmon-Regulation-Assessment-(SaRA).aspxSalmon Regulation Assessment (SaRA)<p>​SaRA (Studier av Reguleringsregimer i Akvakultur) er et fireårig forskningsprosjekt som vil undersøke konsesjonssystemet for akvakulturproduksjon. Prosjektet er ledet av Tonje Osmundsen ved NTNU Samfunnsforskning (Marit Schei Olsen og Vilde Amundsen), med NOFIMA (Bjørn Hersoug, Roy Robertsen, Kine Karlsen og Ingrid Kvalvik), IRIS (Ragnar Tveterås), Universitet i Stavanger (Sigbjørn Tveterås) og Universitet i Florida (Frank Asche) som forskningspartnere. I SaRA vil forskerne både se på de ordinære konsesjonene for akvakultur som har blitt utlyst i fem runder, samt konsesjoner for særlige formål (stamfisk-, visning- og utviklingstillatelser). Forskerne vil studere tildelingsprosessen, hvilke betingelser som gjaldt for utlysningen og hvorvidt disse fikk følger for etableringene, samt hvordan tildelingene kontrolleres og følges opp i ettertid. Det vil være et spesielt fokus på aktuelle og nylige endringer i forvaltningssystemet slik som grønne konsesjoner, utviklingskonsesjoner, og innføringen av det kommende produksjonsområdesystemet basert på 'trafikk-lys'. Bruken av MTB som et sentralt mål både i konsesjoner og i produksjonsområdesystemet vil bli vurdert og analysert. I tillegg til case studier på de ulike områdene, vil SaRA også gjennomføre økonomiske analyser for å vurdere gevinster og kostnader knyttet til det nåværende systemet. Gjennom prosjektperioden vil SaRA være i tett kontakt med både næring og forvaltning, og prosjektet vil resultere i faglige råd som vil være nyttige for forbedringer av havbruksforvaltningen. </p><p> </p><p>SaRA will investigate the licence system, the Maximum Total Biomass (MTB) as a basic premise for this system, and the current regulatory changes. Such a task requires an understanding of regulatory systems as historically developed, layered and shaped by both political and professional priorities. Assessing the current regulatory system for salmon aquaculture is a comprehensive and interdisciplinary task. SaRA will start by investigating the five licence rounds completed to date, including the recent green licences (WP1), and licences given for special purposes limited to broodstock, exhibition and development licences (WP2). We will study the processes by which these licences were awarded, how pertaining conditions were applied when sites were established, and how these operations are controlled and monitored. We will in particular focus on the current and recent regulatory changes, such as the green licences and development licences. (WP3). (WP4). This work will put us in a position to provide policy advice for future improvements of the system. The strength of SaRA relies on active communication and dialogue with stakeholders both within the industry and government throughout the project period (WP5). SaRAs project members have excellent publication records, and are active in engaging with stakeholders both in Norway and abroad. A wide international network, and strong relations to University of Florida in particular, will ensure that SaRA has an international outreach.</p><p>SaRA (Salmon Regulation Assessment) is a four-year research project that will investigate the licence system for aquaculture production. The project is led by Tonje Osmundsen at NTNU Social Research (Marit Schei Olsen og Vilde Amundsen), with NOFIMA (Bjørn Hersoug, Roy Robertsen, Kine Karlsen and Ingrid Kvalvik), IRIS (Ragnar Tveterås), University of Stavanger (Sigbjørn Tveterås) and University of Florida (Frank Asche) as research partners. In SaRA these researchers will look at both the five regular licence rounds completed to date, and the licences for special purposes such as broodstock, exhibition and development licences. The researchers will study the processes by which these licences were awarded, how pertaining conditions were applied when sites were established, and how these operations are controlled and monitored. There will be a particular focus on the current and recent regulatory changes, such as the green licences and development licences, and the implementation of the production area system based on 'traffic-lights'. The functioning of the license system and the use of MTB as a central measurement will be analytically assessed. In addition to case studies, SaRA will conduct economic analysis on an aggregate level to investigate the strength and costs of the current system. This work will allow for policy advice for future improvements of the system. SaRA will be actively engaging with stakeholders both within the industry and government throughout the project period. <br></p><font color="#000000" face="Times New Roman" size="3"> </font><font color="#000000" face="Times New Roman" size="3"> </font>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Energy CHOices supporting the Energy union and the Set-planhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Energy-CHOices-supporting-the-Energy-union-and-the-Set-plan.aspxEnergy CHOices supporting the Energy union and the Set-planGP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Evaluering av Ringer i Vannet - NHO's bidrag til delmål 2 i IA-avtalenhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Evaluering-av-Ringer-i-Vannet.aspxEvaluering av Ringer i Vannet - NHO's bidrag til delmål 2 i IA-avtalen<p>​Ringer i vannet er et initiativ fra NHO for å rekruttere flere funksjonshemmete til arbeidslivet. Det må ses i lys av IA-avtalens delmål to om rekruttering av funksjonshemmete, et delmål som evalueringer har påpekt har vært sovende. Bedrifter gjør en del for å legge til rette for den som alt er ansatt, men det er liten aktivitet for å rekruttere funksjonshemmete. Ringer i vannet bygger på en metodikk der bedrifter med behov for arbeidskraft kobles med Arbeids- og inkluderingsbedrifter (tidl. Attføringsbedrifter), og skal sikre en bedre match mellom bedriftens behov og personer med vansker på arbeidsmarkedet. Evalueringen bygger på fem delstudier: informantintervju med NHOs prosjektledere, analyse av AI-bedriftenes statistikk, spørreskjema til bedrifter som deltar i initiativet, casestudier og registrering av forløp for personer som prøves i arbeid gjennom initiativet. De overordnete problemstillingene er å gjøre rede for og analysere hva en faktisk gjør i Ringer i vannet, og å framskaffe indikatorer på deltakernes arbeidstilknytning etter tiltaket. </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Simulatortrening i trafikkopplæringenhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Simulatortrening-i-trafikkopplæringen.aspxSimulatortrening i trafikkopplæringen<p>​Nord Universitet på Stjørdal har fått prosjektmidler av Norges Forskningsråd. De samarbeidende parter i prosjektet Simulatortrening i Trafikkopplæring (SitT) er Nord universitet, Trafikklærerutdanningen og NTNU Samfunnsforskning. </p><p>Hovedmålet med prosjektet er å undersøke om kvaliteten på trafikkopplæringen kan økes ved bruk av kjøresimulator, og gjennom dette bidra til regjeringens nullvisjon som er null skadde og null drepte i trafikken (NTP, 2014-2023). Året 2013 omkom 187 personer i trafikken i Norge. I 2014 var tallet 152 og i 2015 omkom 125. Selv om dette viser at tallet på omkomne i trafikken er synkende, er fortsatt tallet for høyt. Ved Nord universitet Avdeling for trafikklærerutdanningen har simulator tidvis vært utprøvd i utvalgte deler av opplæringen, og erfaringene tilsier at mer forskning vil kunne bidra til en bedre undervisningsform med simulator. Den overordnede ideen med dette prosjektet er å ta i bruk simulatortrening som en del av føreropplæringen for å øke førerkompetansen som igjen vil kunne øke trafikksikkerheten. Som en konsekvens av å bruke simulatortrening i føreropplæringen vil utdannelsen av trafikklærere måtte justeres i henhold til bruk av nye undervisningsmetoder. </p>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Centre for an Energy Efficient and Competitive Industry for the Futurehttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Centre-for-an-Energy-Efficient-and-Competitive-Industry-for-the-Future.aspxCentre for an Energy Efficient and Competitive Industry for the Future<p>​Centre for an Energy Efficient and Competitive Industry for the Future/HighEFF skal gjennom energieffektivisering bidra til at Norge får verdens mest grønne industri.  Dette er et FME-senter som er finansiert gjennom NFR og ledet av SINTEF Energi. NTNU Samfunnsforskning leder en arbeidspakke som fokuserer på samfunns- organisasjonelle og sosiotekniske aspekt ved energieffektivisering. </p>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Bruk av tolk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre for ensligehttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Bruk-av-tolk-i-barnevernsinstitusjoner-og-omsorgssentre-for-enslige.aspxBruk av tolk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre for enslige<p>Formålet med dette prosjektet er å få mer kunnskap om bruk av tolk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Prosjektet er initiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og har sammenheng med at antall barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet er økende. Dette gjenspeiles i beboersammensetningen i barnevernsinstitusjoner og i det økte antallet omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Dette gjør at spørsmålet om tolk er stadig mer aktuelt i barnevernets arbeid. I tillegg viser tidligere undersøkelser at det brukes for lite tolk, både i barnevernet generelt og på omsorgssentre spesielt. Vi vet imidlertid lite om hvilke vurderinger som ligger til grunn når det bestilles/ikke bestilles tolk, hvilke situasjoner som utløser tolkebehov, vurderinger av kompetanse hos både tolker og tolkebrukere og hvilke erfaringer brukere, ansatte og tolker har når det gjelder kommunikasjonsutfordringer generelt og bruk av tolk spesielt. Et sentralt mål for prosjektet er derfor å framskaffe mer kunnskap om hvorvidt anvendelse av tolk ved språkbarrierer er til hinder for at barn får god omsorg og behandling i institusjonen, og på bakgrunn av dette vurdere behov for tiltak. Sentrale tema i prosjektet blir derfor å undersøke:</p><p>• Behovet for tolk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre<br>• I hvilken grad det brukes tolk, Undersøke behov for tolk <br>• Konsekvenser av manglende bruk av tolk <br>• Forslag til tiltak for å styrke bruken av tolk <br></p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Etterutdanning og kompetanseheving til ansatte i videregående skole som har minoritetsspråklige eleverhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Etterutdanning-og-kompetanseheving-til-ansatte-i-videregående-skole-som-har-minoritetsspråklige-elever.aspxEtterutdanning og kompetanseheving til ansatte i videregående skole som har minoritetsspråklige elever<p>Sør-Trøndelag fylke har engasjert NTNU Samfunnsforskning til å gjennomføre etterutdanning for ansatte i videregående skoler med minoritetsspråklige elever. En kartlegging av kompetansebehov viste at de ansatte har behov for kompetanseheving på en rekke ulike tema: <br>• Inkludering i skolen<br>• Psykosial helse<br>• Flerkulturell forståelse<br>• Didaktikk/metode – språkopplæring<br>• Hjem-skole samarbeid<br>• Norsk som andrespråk</p><p>Skolene ønsker kompetanseheving på samtlige av disse temaene – med særlig vekt på tema knyttet til inkludering, flerkulturell forståelse og psykososial helse. Noen tema vil være aktuelle for hele personalgruppa, andre tema vil være særlig relevante for lærere som underviser minoritetsspråklige elever.  Etterutdanninga skal tilbys som et skolebasert tiltak og skal gjennomføres på den enkelte skole, med utgangspunkt i de behovene den enkelte skole har. Når det gjelder selve gjennomføringen, vil vi foreslå en veksling mellom faglige innledninger og diskusjon i grupper og plenum. Det vil også bli utarbeidet en verktøykiste med oversikt over nettressurser og relevant litteratur for videre fordypning. </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår

Prosjektene er sortert etter startdato (nyeste først). Lista over viser 30 oppføringer.
Prøv et søk og/eller filtrering for å finne flere prosjekter.

 Fritekstsøk

 Filtrer

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 73 82 10 00

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning