Logg på
Forside Hopp over navigasjonskoblingerFinn prosjekt

Prosjekter

Prosjektene er sortert etter startdato (nyeste først). Lista under viser 30 oppføringer.
Prøv et søk og/eller filtrering for å finne flere prosjekter.



Projects

Try searching and filtering the content to the right for more specific results. However, not all projects are available with English descriptions.



 

 

Analyse av brukerundersøkelsene for skolehttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Analyse-av-brukerundersøkelsene-for-skole.aspxAnalyse av brukerundersøkelsene for skole<p>​Det overordna målet ved dette oppdraget er å være med å utvikle Elevundersøkelsen, samt Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen til best mulig kvalitetsutviklingsverktøy i det nasjonale kvalitetsutviklingssystemet. Dette innebærer et todelt formål med oppdraget: 1) Gjøre resultater og data fra Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser, det vil si Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen hensiktsmessig tilgjengelig for nasjonale myndigheter, skoleeiere og skoleledere, men også foreldre, elever og befolkningen ellers, gjennom systematisering og analyse av data og resultater fra brukerundersøkelsene. Dette innebærer å analysere data ut fra relevant pedagogisk teori, samt fra tidligere gjennomførte undersøkelser og andre datakilder (som eksempelvis Grunnskolens Informasjonssystem (GSI)) og kvalitative data fra skolebesøk. 2) Vise gjennom kvalitative analyser hvordan skoleeiere og skoleledere på en fruktbar måte kan benytte Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser som et lokalt styrings og kvalitetsutviklingsverktøy. </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Nasjonal evaluering av skolefritidsordningenhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Nasjonal-evaluering-av-skolefritidsordningen.aspxNasjonal evaluering av skolefritidsordningen<p>​Den nasjonale evalueringen skal omfatte SFO for elever på 1.-4. trinn og SFO for elever med særskilte behov på 1.-7 trinn. Evalueringen må favne relevante målgrupper og brukere skal involveres i evalueringen. For å løse dette har vi et femdelt design, basert på Analyse av data fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI),  Breddeundersøkelse til SFO-ledere/kommuneledere, med hovedvekt på kompetansesammensetning og kompetansebehov (også videreutdanning), Caseundersøkelser av strategisk viktige skoler/SFO i ulike kommuner  (vekt på finansieringsordninger og sosio-demografisk sammensetning), Dokumentanalyse av kommunale planer i casekommunene og analyser av Utdanningsdirektoratets Foreldreundersøkelse, i samråd med oppdragsgiver. <br>Et viktig moment i evalueringen er at vi trekker inn kompetanse fra Sverige for å belyse den norske SFO-modellen. Der man i Norge har lite forskning på SFO og få retningslinjer, har man i Sverige en egen læreplan for «fritidshem », egen lærerutdanning rettet mot skolefritidsordning, og en lang forskningstradisjon på området. Vi har inngått et samarbeid med sentrale personer ved lærerutdanningen for fritidshem på Stockholms Universitet  og målet er å bruke denne kompetansen til å få frem et tydeligere bilde av den norske modellen (evt. de ulike norske modellene i kommunene).  </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Evaluering av Redd Barnas frivillige arbeid med sårbare barn og ungehttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Evaluering-av-Redd-Barnas-frivillige-arbeid-med-sårbare-barn-og-unge.aspxEvaluering av Redd Barnas frivillige arbeid med sårbare barn og unge<p>​NTNU Samfunnsforskning har fått i oppdrag å evaluere det frivillige arbeidet som Redd Barna gjør på asylmottak og krisesenter. </p><p>Hovedmålet med prosjektet er å: <br>1. Dokumentere hvilken betydning frivillighet har for barn i sårbare situasjoner i asylmottak og krisesenter.<br>2. Komme med anbefalinger for hvordan Redd Barna best kan tilrettelegge arbeidet med barn i mottak og krisesenter. </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Følgeevaluering av Husbankens kommuneprogramhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Følgeevaluering-av-Husbankens-kommuneprogram.aspxFølgeevaluering av Husbankens kommuneprogram<p>​NTNU Samfunnsforskning skal i dette treårige prosjektet gjennomføre en følgeevaluering Husbankens kommuneprogram, på oppdrag fra Husbanken. Kommuneprogrammet er Husbankens operasjonalisering av den nasjonale boligsosiale strategien Bolig for velferd (2016-2020). Prosjektet har to hovedformål. Det ene er å bidra til utvikling av Husbankens kommuneprogram gjennom systematisk og målrettet kunnskapsutvikling og læring. Det andre er å belyse ulike problemstillinger om hvordan Kommuneprogrammet fungerer. Da disse to formålene er tett sammenbundet vil det i følgeevalueringen vil det benyttes forskjellige metodiske tilnærminger for å belyse ulike aspekter ved Kommuneprogrammet. Målet er at NTNU Samfunnsforskning i løpende samarbeid med Husbanken skal bidra til videreutvikling og fornying av programarbeidet gjennom prosjektperioden. </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Kunnskap om geografiske levekårsvariasjoner for personer med funksjonsnedsettelsehttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Kunnskap-om-geografiske-levekårsvariasjoner-for-personer-med.aspxKunnskap om geografiske levekårsvariasjoner for personer med funksjonsnedsettelse<p>​NTNU Samfunnsforskning skal på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gjennomføre prosjektet "Kunnskap om geografiske levekårsvariasjoner for personer med funksjonsnedsettelse". Bakgrunnen for oppdraget er at en vet at levekåren i Norge blant annet varierer med geografi eller hvor i landet en bor, men det foreligger lite kunnskap eller dokumentasjon om hvordan levekår blant personer med funksjonsnedsettelser varierer med bosted. Formålet med oppdraget er derfor å utvikle ny kunnskap om hvordan levekårene for personer med funksjonsnedsettelser varierer geografisk. I prosjektet vil eksisterende litteratur og forskning på området sammenstilles for å gi en kunnskapsstatus om geografiske levekårsforskjeller for gruppen. Videre vil reanalyser av data fra aktuelle levekårsundersøkelser undersøke om man kan spore forskjeller i levekår for funksjonshemmede avhengig av bosted i Norge. </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Håndtering av vold og trusler i NAV. En gjennomgang av tiltak og implementering av kunnskap.https://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Håndtering-av-vold-og-trusler-i-NAV-En-gjennomgang-av-tiltak-og-implementering-av-kunnskap.aspxHåndtering av vold og trusler i NAV. En gjennomgang av tiltak og implementering av kunnskap.<p>​Prosjektet skal vurdere tiltakene knyttet til håndtering av vold og trusler som NAV har satt i verk de siste årene ut fra objektive og subjektive mål. De objektive målene går på antall uønskede hendelser, antall ansatte som har opplevd vold og trusler, omfang av opplæring med mere. De subjektive målene handler om ansattes oppfatninger av og erfaringer med tiltakene. Tanken er at man ved å samle inn eksempler på god praksis kan lære av disse. Metodisk tilnærming er kvalitativ med bruk av casestudier og dokumentstudier. De kvalitative data supplerer de kvantitative dataene som NAV selv samler inn jevnlig gjennom ulike interne undersøkelser. Første delmål i prosjektet er innhenting av erfaringer vedrørende tiltakene. Andre delmål er implementering av kunnskapen gjennom avvikling av en serie korte kurs eller erfaringssamlinger for NAV. Hovedmålet er bedre tjenester for brukerne av NAV og tryggere arbeidshverdag for de ansatte.</p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Evaluering av "Våre nye barn"https://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Evaluering-av-Våre-nye-barn.aspxEvaluering av "Våre nye barn"<p>​Opprettelsen av familiesentre for enslige mindreårige flyktninger gjennom SOS-barnebyer sitt prosjekt "Våre nye barn" representerer et viktig supplement til enslige mindreårige og skal gjøre det enklere for kommunene å ta imot og gi god omsorg til enslige mindreårige. Målsettingen med prosjektet er at det skal utvikle løsninger spesielt på to hovedområder; familiehjem og tilhørighet. NTNU Samfunnsforskning skal evaluere prosjektet "Våre nye barn". Evalueringsprosjektet ønsker å dokumentere arbeidet med familiehjem både ved å se på hverdagslivet i familiehjemmet, men også ved å se på «ung til ung mentorordningen».</p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Informasjon til enslige mindreårigehttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Informasjon-til-enslige-mindreårige.aspxInformasjon til enslige mindreårige<p>​I en studie av levekår blant barn på norske asylmottak, svarer 90 prosent at de bekymrer seg for fremtiden(Berg og Tronstad 2015). De er usikre på utfallet av asylsaken sin, de er bekymret for familie og venner i hjemlandet, og de føler hjelpeløshet fordi de i så liten grad har innflytelse over det som skjer med dem i hverdagen. De beskriver en form for "informasjonsvakuum". Informasjon er en forutsetning for å skape forutsigbarhet. I dette prosjektet vil vi fokusere på enslige mindreårige asylsøkeres informasjonsbehov og se dette i sammenheng med helse, omsorg og rettssikkerhet. Siktemålet med prosjektet er å utvikle og gjennomføre kompetansehevende tiltak for mer målrettet informasjonsformidling til enslige mindreårige asylsøkere på mottak og omsorgssenter.</p><p> </p><p> </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Effects of the Regulatory Framework on Fish Welfare and Healthhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Effects-of-the-Regulatory-Framework-on-Fish-Welfare-and-Health.aspxEffects of the Regulatory Framework on Fish Welfare and Health<p>REGFISHWELH er et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd som vil gå frem til årsslutt 2018. Forskningsprosjektet har som formål å vurdere betydning  og effekten av norsk havbruksforvaltning og regulering for fiskevelferd og helse. Det innebærer å undersøke hvor godt næringsaktører og andre forstår regelverket, hvordan det påvirker praksis på merdkanten, og hvilke effekter regelverket har. Prosjektet vil også se på hvordan forvaltningen benytter ulike forvaltningsinstrumenter og hvorvidt disse komplementerer eller er i konflikt med hverandre. Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet ved Lars Helge Stien. Øvrige samarbeidspartnere er Veterinærinstiuttet, Universitet i Oslo og NTNU Samfunnsforskning. </p><p><br>In this project, we will analyse how the legislation and the interaction between the government and the aquaculture industry affects fish welfare and fish health in commercial sea cages. We will undertake a systematic comparison of the regulatory framework for fish health and welfare with the corresponding framework for chicken production to identify any discrepancies or inconsistencies. Focus groups within fish welfare courses will give information on how the personnel rearing the fish perceive the framework, and highlight issues they think the framework fails to address. In-depth interviews of key people in the Ministry of Trade, Industry and Fisheries, the Norwegian Food Safety Authority, fish health professionals, fish farmers and fish farm company leaders will provide information about how they interact with each other and how the different parties perceive the regulations and the policy instrument used by the various branches of the government. One of the goals is to evaluate when regulations which provide detailed requirements and describe specific solutions are most appropriate, and when function based regulation that only specify overall goals of good fish welfare and health work better. We will also analyse known cases were government measures work against animal welfare in order to promote other societal interests, to gain an understanding of how these conflict cases are handled by the industry and different levels of the government. Based on the results of the in-depth interviews, the focus groups and the analysis of regulations, we will then formulate assumptions about the effects of the framework and test whether these assumptions can be confirmed by available data on increased mortality and disease outbreaks in the industry. The ultimate goal is to achieve a better understanding of how the regulatory framework affects fish welfare and fish health, and on this basis,give advice on how it can be improved to promote better fish welfare and fish health<br></p>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Salmon Regulation Assessment (SaRA)https://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Salmon-Regulation-Assessment-(SaRA).aspxSalmon Regulation Assessment (SaRA)<p>​SaRA (Studier av Reguleringsregimer i Akvakultur) er et fireårig forskningsprosjekt som vil undersøke konsesjonssystemet for akvakulturproduksjon. Prosjektet er ledet av Tonje Osmundsen ved NTNU Samfunnsforskning (Marit Schei Olsen og Vilde Amundsen), med NOFIMA (Bjørn Hersoug, Roy Robertsen, Kine Karlsen og Ingrid Kvalvik), IRIS (Ragnar Tveterås), Universitet i Stavanger (Sigbjørn Tveterås) og Universitet i Florida (Frank Asche) som forskningspartnere. I SaRA vil forskerne både se på de ordinære konsesjonene for akvakultur som har blitt utlyst i fem runder, samt konsesjoner for særlige formål (stamfisk-, visning- og utviklingstillatelser). Forskerne vil studere tildelingsprosessen, hvilke betingelser som gjaldt for utlysningen og hvorvidt disse fikk følger for etableringene, samt hvordan tildelingene kontrolleres og følges opp i ettertid. Det vil være et spesielt fokus på aktuelle og nylige endringer i forvaltningssystemet slik som grønne konsesjoner, utviklingskonsesjoner, og innføringen av det kommende produksjonsområdesystemet basert på 'trafikk-lys'. Bruken av MTB som et sentralt mål både i konsesjoner og i produksjonsområdesystemet vil bli vurdert og analysert. I tillegg til case studier på de ulike områdene, vil SaRA også gjennomføre økonomiske analyser for å vurdere gevinster og kostnader knyttet til det nåværende systemet. Gjennom prosjektperioden vil SaRA være i tett kontakt med både næring og forvaltning, og prosjektet vil resultere i faglige råd som vil være nyttige for forbedringer av havbruksforvaltningen. </p><p> </p><p>SaRA will investigate the licence system, the Maximum Total Biomass (MTB) as a basic premise for this system, and the current regulatory changes. Such a task requires an understanding of regulatory systems as historically developed, layered and shaped by both political and professional priorities. Assessing the current regulatory system for salmon aquaculture is a comprehensive and interdisciplinary task. SaRA will start by investigating the five licence rounds completed to date, including the recent green licences (WP1), and licences given for special purposes limited to broodstock, exhibition and development licences (WP2). We will study the processes by which these licences were awarded, how pertaining conditions were applied when sites were established, and how these operations are controlled and monitored. We will in particular focus on the current and recent regulatory changes, such as the green licences and development licences. (WP3). (WP4). This work will put us in a position to provide policy advice for future improvements of the system. The strength of SaRA relies on active communication and dialogue with stakeholders both within the industry and government throughout the project period (WP5). SaRAs project members have excellent publication records, and are active in engaging with stakeholders both in Norway and abroad. A wide international network, and strong relations to University of Florida in particular, will ensure that SaRA has an international outreach.</p><p>SaRA (Salmon Regulation Assessment) is a four-year research project that will investigate the licence system for aquaculture production. The project is led by Tonje Osmundsen at NTNU Social Research (Marit Schei Olsen og Vilde Amundsen), with NOFIMA (Bjørn Hersoug, Roy Robertsen, Kine Karlsen and Ingrid Kvalvik), IRIS (Ragnar Tveterås), University of Stavanger (Sigbjørn Tveterås) and University of Florida (Frank Asche) as research partners. In SaRA these researchers will look at both the five regular licence rounds completed to date, and the licences for special purposes such as broodstock, exhibition and development licences. The researchers will study the processes by which these licences were awarded, how pertaining conditions were applied when sites were established, and how these operations are controlled and monitored. There will be a particular focus on the current and recent regulatory changes, such as the green licences and development licences, and the implementation of the production area system based on 'traffic-lights'. The functioning of the license system and the use of MTB as a central measurement will be analytically assessed. In addition to case studies, SaRA will conduct economic analysis on an aggregate level to investigate the strength and costs of the current system. This work will allow for policy advice for future improvements of the system. SaRA will be actively engaging with stakeholders both within the industry and government throughout the project period. <br></p><font color="#000000" face="Times New Roman" size="3"> </font><font color="#000000" face="Times New Roman" size="3"> </font>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Energy CHOices supporting the Energy union and the Set-planhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Energy-CHOices-supporting-the-Energy-union-and-the-Set-plan.aspxEnergy CHOices supporting the Energy union and the Set-planGP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Evaluering av Ringer i Vannet - NHO's bidrag til delmål 2 i IA-avtalenhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Evaluering-av-Ringer-i-Vannet.aspxEvaluering av Ringer i Vannet - NHO's bidrag til delmål 2 i IA-avtalen<p>​Ringer i vannet er et initiativ fra NHO for å rekruttere flere funksjonshemmete til arbeidslivet. Det må ses i lys av IA-avtalens delmål to om rekruttering av funksjonshemmete, et delmål som evalueringer har påpekt har vært sovende. Bedrifter gjør en del for å legge til rette for den som alt er ansatt, men det er liten aktivitet for å rekruttere funksjonshemmete. Ringer i vannet bygger på en metodikk der bedrifter med behov for arbeidskraft kobles med Arbeids- og inkluderingsbedrifter (tidl. Attføringsbedrifter), og skal sikre en bedre match mellom bedriftens behov og personer med vansker på arbeidsmarkedet. Evalueringen bygger på fem delstudier: informantintervju med NHOs prosjektledere, analyse av AI-bedriftenes statistikk, spørreskjema til bedrifter som deltar i initiativet, casestudier og registrering av forløp for personer som prøves i arbeid gjennom initiativet. De overordnete problemstillingene er å gjøre rede for og analysere hva en faktisk gjør i Ringer i vannet, og å framskaffe indikatorer på deltakernes arbeidstilknytning etter tiltaket. </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Simulatortrening i trafikkopplæringenhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Simulatortrening-i-trafikkopplæringen.aspxSimulatortrening i trafikkopplæringen<p>​Nord Universitet på Stjørdal har fått prosjektmidler av Norges Forskningsråd. De samarbeidende parter i prosjektet Simulatortrening i Trafikkopplæring (SitT) er Nord universitet, Trafikklærerutdanningen og NTNU Samfunnsforskning. </p><p>Hovedmålet med prosjektet er å undersøke om kvaliteten på trafikkopplæringen kan økes ved bruk av kjøresimulator, og gjennom dette bidra til regjeringens nullvisjon som er null skadde og null drepte i trafikken (NTP, 2014-2023). Året 2013 omkom 187 personer i trafikken i Norge. I 2014 var tallet 152 og i 2015 omkom 125. Selv om dette viser at tallet på omkomne i trafikken er synkende, er fortsatt tallet for høyt. Ved Nord universitet Avdeling for trafikklærerutdanningen har simulator tidvis vært utprøvd i utvalgte deler av opplæringen, og erfaringene tilsier at mer forskning vil kunne bidra til en bedre undervisningsform med simulator. Den overordnede ideen med dette prosjektet er å ta i bruk simulatortrening som en del av føreropplæringen for å øke førerkompetansen som igjen vil kunne øke trafikksikkerheten. Som en konsekvens av å bruke simulatortrening i føreropplæringen vil utdannelsen av trafikklærere måtte justeres i henhold til bruk av nye undervisningsmetoder. </p>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Evaluering av kvalifiseringsfremmende bofellesskap for enslige mindreårige flyktningerhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Evaluering-av-kvalifiseringsfremmende-bofellesskap-for-enslige-mindreårige-flyktninger.aspxEvaluering av kvalifiseringsfremmende bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger<p>Pilotprosjektet følger opp konklusjoner i rapporten Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger (Svendsen, Thorshaug, Berg, 2010). Prosjektet består av to deler, analyse av 3 ulike bofellesskap løsninger for enslige mindreårige over 16 år, og gjennomføring av opplæringsprogram (informasjons- og kvalifiseringsprogram) knyttet til disse tilbudene. Ett av bofellesskapene er nytt og starter opp høsten 2016. De tre ulike bofellesskap blir drevet av 3 ulike tiltaksavdelinger (ulike fagledere). <br>Mål for kommunen er å sikre gode kvalifiseringsfremmende boløsninger. Bofellesskapene skal bidra til at ungdommene utvikler kapasitet som fremmer selvstendighet og integrering. Enslige mindreårige ungdommer over 16 år skal gjennom norsk- og samfunnslivsopplæring på flere arena - i bofellesskap, skole, eksterne opplæringsprogram i tiltaket, og gjennom arbeidslivsdeltakelse. Et særlig informasjons- og kvalifiseringsprogram er utviklet. Prosjektet vil være et samarbeid mellom BFT Omsorgsenheten,  NTNU Samfunnsforskning, grunnskoletilbudet i Enhet for voksenopplæring, lokalt næringsliv og andre offentlige og private aktører. </p><p>Fokusområder i prosjektet:<br>1. Bedre kvaliteten i og resultatene av norskopplæring for personer med liten eller ingen utdanning.<br>2. Bedre sammenhengen mellom norskopplæring og andre opplæringstilbud, herunder grunnskole for voksne og videregående skole.</p><p>3. Arbeidsrettet norskopplæring, både når det gjelder innhold, metoder og organisering.<br>4. Arbeidsrettet introduksjonsprogram, herunder å sikre sammenheng mellom ulike tilbud for kvalifisering/opplæring, ta hensyn til lokale arbeidskraftsbehov og inkludere NAV sitt virkemiddelapparat.</p><p><br> </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Centre for an Energy Efficient and Competitive Industry for the Futurehttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Centre-for-an-Energy-Efficient-and-Competitive-Industry-for-the-Future.aspxCentre for an Energy Efficient and Competitive Industry for the Future<p>​Centre for an Energy Efficient and Competitive Industry for the Future/HighEFF skal gjennom energieffektivisering bidra til at Norge får verdens mest grønne industri.  Dette er et FME-senter som er finansiert gjennom NFR og ledet av SINTEF Energi. NTNU Samfunnsforskning leder en arbeidspakke som fokuserer på samfunns- organisasjonelle og sosiotekniske aspekt ved energieffektivisering. </p>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Bruk av tolk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre for ensligehttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Bruk-av-tolk-i-barnevernsinstitusjoner-og-omsorgssentre-for-enslige.aspxBruk av tolk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre for enslige<p>Formålet med dette prosjektet er å få mer kunnskap om bruk av tolk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Prosjektet er initiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og har sammenheng med at antall barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet er økende. Dette gjenspeiles i beboersammensetningen i barnevernsinstitusjoner og i det økte antallet omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Dette gjør at spørsmålet om tolk er stadig mer aktuelt i barnevernets arbeid. I tillegg viser tidligere undersøkelser at det brukes for lite tolk, både i barnevernet generelt og på omsorgssentre spesielt. Vi vet imidlertid lite om hvilke vurderinger som ligger til grunn når det bestilles/ikke bestilles tolk, hvilke situasjoner som utløser tolkebehov, vurderinger av kompetanse hos både tolker og tolkebrukere og hvilke erfaringer brukere, ansatte og tolker har når det gjelder kommunikasjonsutfordringer generelt og bruk av tolk spesielt. Et sentralt mål for prosjektet er derfor å framskaffe mer kunnskap om hvorvidt anvendelse av tolk ved språkbarrierer er til hinder for at barn får god omsorg og behandling i institusjonen, og på bakgrunn av dette vurdere behov for tiltak. Sentrale tema i prosjektet blir derfor å undersøke:</p><p>• Behovet for tolk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre<br>• I hvilken grad det brukes tolk, Undersøke behov for tolk <br>• Konsekvenser av manglende bruk av tolk <br>• Forslag til tiltak for å styrke bruken av tolk <br></p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Etterutdanning og kompetanseheving til ansatte i videregående skole som har minoritetsspråklige eleverhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Etterutdanning-og-kompetanseheving-til-ansatte-i-videregående-skole-som-har-minoritetsspråklige-elever.aspxEtterutdanning og kompetanseheving til ansatte i videregående skole som har minoritetsspråklige elever<p>Sør-Trøndelag fylke har engasjert NTNU Samfunnsforskning til å gjennomføre etterutdanning for ansatte i videregående skoler med minoritetsspråklige elever. En kartlegging av kompetansebehov viste at de ansatte har behov for kompetanseheving på en rekke ulike tema: <br>• Inkludering i skolen<br>• Psykosial helse<br>• Flerkulturell forståelse<br>• Didaktikk/metode – språkopplæring<br>• Hjem-skole samarbeid<br>• Norsk som andrespråk</p><p>Skolene ønsker kompetanseheving på samtlige av disse temaene – med særlig vekt på tema knyttet til inkludering, flerkulturell forståelse og psykososial helse. Noen tema vil være aktuelle for hele personalgruppa, andre tema vil være særlig relevante for lærere som underviser minoritetsspråklige elever.  Etterutdanninga skal tilbys som et skolebasert tiltak og skal gjennomføres på den enkelte skole, med utgangspunkt i de behovene den enkelte skole har. Når det gjelder selve gjennomføringen, vil vi foreslå en veksling mellom faglige innledninger og diskusjon i grupper og plenum. Det vil også bli utarbeidet en verktøykiste med oversikt over nettressurser og relevant litteratur for videre fordypning. </p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Utvikling av veiledningssamtalen i NAVhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Utvikling-av-veiledningssamtalen-i-NAV.aspxUtvikling av veiledningssamtalen i NAV<p>Samtaler med brukere står svært sentralt i NAV-ansattes profesjonsutøvelse, og brukermøtene er avgjørende for hvorvidt målene om arbeidslivstilknytning og mestring oppnås. Ulike metoder eksisterer for å støtte veilederne, men samtidig må enhver metode kontinuerlig justeres og vurderes i takt med brukerens behov, ressurser og kommunikative bidrag. <br>Forskere innenfor feltet Anvendt språkvitenskap vil i dette prosjektet gjøre empiriske studier av veiledningssamtaler i NAV med utgangspunkt i verktøy og begreper fra samtaleanalyse og virksomhetsanalyse, og med utstrakt kunnskap om institusjonell interaksjon fra andre bruker-orienterte kontekster. Med støtte i empiriske analyser vil vi utvikle workshops for NAV-veiledere som skal gi et begrepsapparat og en felles kunnskapsbase for å kunne samarbeide om kontinuerlig utvikling av veiledningsmøtenes dynamikk og kvalitet. Den overordnete problemstillingen for prosjektet er: Hvordan kan analyser av faktiske veiledningssamtaler bidra til å styrke NAV-veilederes interaksjon med brukere og legge til rette for brukermedvirkning? <br>Prosjektet gjennomføres i to steg: Del I innebærer innhenting av empirisk materiale og detaljerte analyser av interaksjon i veiledningsmøter. Del II har fokus på kunnskapsutvikling i samarbeid med veilederne og utvikling av konkrete kommunikative løsninger og strategier som hever kvaliteten i brukermøtene.</p>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Globale idealer og lokale realiteter - fundamentet for bærekraft (SUSTAIN-FISH)https://samforsk.no/Sider/Prosjekter/sustainfish.aspxGlobale idealer og lokale realiteter - fundamentet for bærekraft (SUSTAIN-FISH)<p><strong><img src="/SiteAssets/Sider/Prosjekter/sustainfish/IMG_8206.jpeg" alt="IMG_8206.jpeg" style="margin:0px;" /><br></strong></p><p><strong><span style="font-size:12pt;font-family:"times new roman",serif;"></span><span style="font-size:12pt;font-family:"times new roman",serif;">Her er noen av forskerne i SustainFish. Fotograf: Klaudia Hernandez. </span></strong></p><p><strong><br></strong></p><p><strong>Mål:</strong></p><p>Formålet med prosjektet er å utvikle bærekraftsindikatorer ved å se på de eksisterende standarder, indikatorer og reguleringer som finnes per i dag, hva som mangler, overlapper eller konkurrerer, og deretter i hvilken grad og hvordan disse er implementert i oppdrettsselskaper i tre ulike land; Norge, Chile og Skottland. Prosjektet vil gjennomføre en komparativ internasjonal studie og analysene vil resultere i nye/forbedrede indikatorer for bærekraft i havbruksnæringen. </p><p> </p><p><strong>Sammendrag:</strong></p><p>I havbruksnæringen er bærekraft et sentralt mål, men det er manglende enighet om hva bærekraft er og hvordan dette skal oppnås. Utvikling av robuste indikatorer for bærekraft er en omfattende og tverrfaglig oppgave. SUSTAIN-FISH vil utvikle indikatorer for bærekraft ved å gjennomføre en kartlegging av eksisterende indikatorer og standarder, studere hvordan og hvorfor disse er implementert i havbruksnæringen i Norge, Chile og Skottland, samt sammenstille resultatene til en internasjonal komparativ analyse av eksisterende indikatorers betydning, overlapp og mangler. Resultatene vil være til nytte for både myndigheter og næringsaktører.</p><p> </p><p>Prosjektet skal kartlegge eksisterende standarder og indikatorer for bærekraft i havbruksnæringen globalt, nasjonalt og på bedriftsnivå. De tre grunnpilarene, eller dimensjonene, av bærekraft (miljømessig, økonomisk og sosial) vil være utgangspunktet og prosjektet vil med fokus på dette studere internasjonale, nasjonale og lokale standarder og indikatorer tilknyttet havbruksnæringen og dens regulering (AP 1). Gjennom intervjuer og spørreskjema vil SUSTAIN-FISH se hvordan næringsaktører i Norge, Chile og Skottland implementerer og oppfatter eksisterende standarder og indikatorer (AP 2). Den tredje arbeidspakken (AP 3) vil bygge på de to foregående og vil analysere hvordan ulike institusjonelle kontekster påvirker aktørenes kapasitet til å følge reguleringer og standarder. Og hvilken effekt dette til sist har konkurranse og oppnåelse av bærekraft. Den siste arbeidspakken (AP 4) vil gjennom et grundig analytisk arbeid og ved å samarbeide med referansegruppen i prosjektet, samt en rekke eksperter og andre aktører vurdere (1) hvorvidt eksisterende indikatorer er komplementære eller motstridende/konkurrerende, (2) om og hvordan disse møter behovene til havbruksnæringen og dens forvaltning, og (3) hvilke aspekter ved bærekraft som mangler (gaps) i det eksisterende bærekraftregimet.</p>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Crop Cultivation in EMCShttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Crop-Cultivation-in-EMCS.aspxCrop Cultivation in EMCS<p>The objective of this ESA Prodex proposal is to explore the technical possibilities to integrate larger Experimental Containers for crop cultivation in the European Modular Cultivation System (EMCS) and a closed Water and Nutrient Management (WNM) system. The EMCS has been operational on the International Space Station (ISS) since 2006 and has exchangeable rotors. Several parts of the rotor system are also ORU`s, e.g. the Rotor based life support system (RBLSS) and water reservoirs. Higher plants are foreseen to be included in future manned space exploration missions. New scientific knowledge of transport of water and solutes, as well as, technology demonstration of a closed loop water and nutrient management system under fractional gravity is a prerequisite for its realization. </p><p>The work will be based on the work and results in the on-going TIME SCALE project (EU Horizon-2020 funded project). As part of this project a crop cultivation system breadboard concept has been developed within the boundary conditions of the EMCS rotor volume. The proposed project can take advantage of the opportunity presented in the EU work program 2016/2017. In this program EU offers to finance ESA Engineering support to selected projects for flight development and implementation on ISS. Parallel ESA activities are required at an early stage take advantage of this opportunity and to get a faster to a flight development and implementation of an upgrade of the EMCS for Crop Cultivation. In this proposed work it is regarded as important to bring in the expertise and experience of EMCS Payload Developers and EMCS Payload Engineer Manager at an early stage of the development.  </p><p>The focus crop cultivation and closed water and nutrient management system is of high importance for future space exploration missions. This research and development topic is however also a key element for sustainable food production on Earth. Closed loop water and nutrient require scientific knowledge on the dynamics in closed loops, as well as, robust and reliable sensor technology to monitor and control the closed systems. Both elements are included in the crop cultivation system development aiming to give a considerable impact on food production both in Space and on Earth.</p>GP0|#a1376bb2-5dc8-4409-b747-41c3f909f439;L0|#0a1376bb2-5dc8-4409-b747-41c3f909f439|CIRiS;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Safer operations and workplaces in fish farminghttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Safer-operations-and-workplaces-in-fish-farming.aspxSafer operations and workplaces in fish farming<div>Oppdrettsnæringen er risikoutsatt. Hovedmålet med dette prosjektet er å øke kunnskapen om helse, sikkerhet og arbeidsmiljø for ansatte på oppdrettsanleggene i den norske havbruksnæringen, og hvordan risikoen kan reduseres. Havbruksnæringen har i dag en stor utfordring i å utvikle og gjennomføre effektive tiltak for å forebygge arbeidsulykker og rømming av fisk.</div><div><br> </div><div>Prosjektet gjennomføres i samarbeid med SINTEF Ocean og SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi kartlegge arbeidsforholdene til den enkelte, hvordan industrien jobber organisatorisk med sikkerhet og hvordan sikkerheten ivaretas gjennom teknologi og design.</div><div> </div><div>NTNU Samfunnsforskning, Studio Apertura, har ansvaret for å kartlegge organisatoriske forhold som har betydning for sikkerheten og hvordan slike forhold kan styrkes i næringen. Dette omfatter både formelle styringssystemer og kultur.</div><div><br> </div>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Nettverk for transportsikkerhet: Organisering, regulering og tilsynhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Nettverk-for-transportsikkerhet-Organisering,-regulering-og-tilsyn.aspxNettverk for transportsikkerhet: Organisering, regulering og tilsyn<p>NTNU Samfunnsforskning AS har sammen med SINTEF Teknologi og samfunn, Marintek og Safetec fått støtte fra Forskningsrådet for å opprette et nettverk for transportsikkerhet. Nettverket vil ta opp hovedtemaene organisering, regulering og tilsyn.</p><p>Arbeidet i nettverket skal baseres på møter mellom forskere og brukere innen ulike transportsektorer. I hovedsak omfatter dette nettverksmøter og nasjonale seminarer. Deltakelse på nettverksmøter og workshop vil være åpen og således være møteplasser for sentrale norske miljøer og fagområder. </p><p>Prosjektet har en varighet på tre år (2015-2018).<br></p>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Følgeevaluering av Kompetanse for framtidens barnehagehttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Følgeevaluering-av-Kompetanse-for-framtidens-barnehage.aspxFølgeevaluering av Kompetanse for framtidens barnehage<p>​NTNU Samfunnsforskning, Trøndelag Forskning og Utvikling og Dronning Mauds Minne Høgskolen skal følgeevaluere Utdanningsdirektoratets strategi Kompetanse for framtidens barnehage. Forskerne skal følge implementeringen av strategien gjennom fem år, og blant annet se om satsingen fører til at en greier å rekruttere og beholde flere barnehagelærere i sektoren. <br>Prosjektet har som formål å levere innspill til Utdanningsdirektoratets arbeid med strategien underveis, for å kunne justere innrettingen på tilbudene som gis ut i fra evalueringens resultater. Prosjektet baserer seg blant annet på spørreskjemadata, casestudier og registerdataanalyser. <br>Mer informasjon: http://www.tfou.no/default.asp?id=2085<br></p>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Arbeidslivssentrenes bidrag til måloppnåelse innen delmål 2 og 3https://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Arbeidslivssentrenes-bidrag-til-måloppnåelse-innen-delmål-2-og-3.aspxArbeidslivssentrenes bidrag til måloppnåelse innen delmål 2 og 3​I prosjektet evalueres arbeidsivssentrenes bidrag til at flere med nedsatt arbeidsevne og flere eldre arbeidstakere deltar i arbeidslivet. Arbeidslivssentrenes kontaktpersom i IA-virksomhetene samt en sentral tillitsvalgt i hver virksomhet blir bedt å fylle ut et spørreskjema. Det blir også sendt et spørreskjema til ansatte ved arbeidslivssentrene. Spørreskjemaene inneholder spørsmål om kontakten mellom sentrene og virksomhetene når det gjelder virksomhetenes rekruttering av personer med nesdsatt arbeidsevne og eldre arbeidstakere samt tilrettelegging for arbeidstakere som trenger det.GP0|#d88ffa33-0f5a-4d23-ab09-1def3a8cfbd5;L0|#0d88ffa33-0f5a-4d23-ab09-1def3a8cfbd5|Annen faglig aktivitet;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Forskning på brannhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Forskning-på-brann.aspxForskning på brann<p>​B​rannvesenets organisering, oppgaver og funksjoner i samfunnet er et strategisk satsningsområde ved Studio Apertura. Eksternt finansierte prosjekter er gjennomført for Direktorat for Samfunnssikkerhet og beredskap. På området er det et nært samarbeid med ​RISE Fire Research AS (tidligere SP Fire Research). NTNU Samfunnsforskning er også medarrangør av Nordic Fire & Safety Days. </p><p><br></p><p><strong>Kronikker</strong> </p><ul><li><a href="/Sider/Aktuelt/Samarbeid-kan-gi-bedre-brannsikkerhet-for-eldre.aspx">Samarbeid kan gi bedre brannsikkehet for eldre</a></li></ul><ul><li><a href="/Sider/Aktuelt/Brannvesenet-fyller-tomrommene-i-offentlig-sektor.aspx">Brannvesenet fyller tomrommene i offentlig sektor</a><br></li></ul>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Professional competence, standardization and safety in aviation and the maritime industryhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Professional-competence,-standardization-and-safety-in-aviation-and-the-maritime-industry.aspxProfessional competence, standardization and safety in aviation and the maritime industry<p>​Prosjektet tar utgangspunkt i at aktører innen sjø og luftfart forteller om store endringer i hvordan yrkene utøves og hva profesjonene forstås å være. Sentrale endringer tilskrives gjerne standardiseringsprosesser, økende byråkratisering og rapporteringskrav, og ikke minst en dramatisk teknologisk utvikling. Med utgangspunkt i arbeidssituasjonen for sjømenn, og henholdsvis fly- og innlandshelikopterpiloter får vi tre vidt forskjellige case når det gjelder grad av standardisering og prosedyralisering, autonomi, teknologisk utvikling, arbeidsoppgavers kompleksitet og ikke minst sikkerhetsutfordringer. Prosjektet organiseres i tre arbeidspakker. Den  første diskuterer profesjonskompetanse på individnivå. Fokuset her blir individuelle aktørers beskrivelser og forståelser av profesjonskompetanse, og individers egenskaper sett opp mot profesjonsidealer. Arbeidspakke to diskuterer ut fra et organisasjonsperspektiv, med fokus på profesjonskompetanse sett opp mot regler, prosedyrer, teknologi og kollektiv arbeidspraksis. Arbeidspakke tre kombinerer perspektivene og søker slik gi en konseptuell forståelse av relasjonen mellom sikkerhet og endringer i profesjonskompetanse. </p>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
STARRhttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/STARR.aspxSTARR<div> <div>STARR Sustainable aquaculture - regulation and reputation</div><div> </div><div>Formålet med prosjektet er å forstå hvordan norsk lakseoppdretts’ rykte og samfunnets aksept for<br>lakseoppdrett påvirker myndighetenes forvaltning av næringen. Dette innebærer å avdekke på hvilke<br>måter bærekraft blir sett på som et sentralt tema i offentlig opinion, og hvordan dette påvirker folks<br>holdninger.</div> <div> </div><div>Norsk lakseoppdrett er til tider gjenstand for opphetet offentlig debatt i media, og blir kritisert for manglende bærekraft og negativ påvirkning på villfisk. De helsemessige gevinstene av laksen blir også trukket i tvil. Norske myndigheter har lenge vært tilbakeholdne med å tilby nye konsesjoner og har i en årrekke prøvd ulike former for restriksjoner på næringen for å begrense spredninger av sykdom, overbelastning av lokale områder, oppblomstring av lus mv.</div> <div><br>Myndighetenes praksis innen forvaltningen (og tilhørende regelverk og lover) er i stor grad, for å oppfattes som legitime, en gjenspeiling av hva samfunnet er villige til å akseptere innen oppdrett og hva man ønsker en større innstramming i forhold til. Det er ulike mekanismer som spiller inn i utformingen av myndighetenes havbruksforvaltning, og STARR vil studere tre hovedområder som er tett knyttet til samfunnets aksept for bruk av sjøarealer til matproduksjon. </div> <div> </div> <div>Den første av disse mekanismene er den pågående mediedebatten som kan sees på som en proxy for offentlig opinion. Hvilke tema er sentrale i media, og på hvilke måter kan man se at disse gjenspeiles i utviklingen av norsk havbruksforvaltning? </div> <div> </div> <div>Den andre mekanismen vil være den pågående interessekampen og forsøkene på å påvirke forvaltning og offentlig politikk som foregår på ulike arenaer. På disse arenaene er det mange ulike interessenter (f.eks. miljøvernere, journalister, oppdrettere, myndigheter lokale som statlige) som er til stede, hver med ulik grad av makt og posisjon og følgelig evne til å påvirke offentlig politikk. Hvilke interessenter påvirker, og i hvilken grad kan endringer spores til ulike interessesfærer? </div> <div> </div> <div>Den siste mekanismen som vil være viktig for utforming av norsk forvaltning er interaksjonen mellom myndigheter og næring, både den som foregår på merd‐kanten og den som skjer på et ledelse‐ og myndighetsnivå. Hvilke tema er gjenstand for diskusjon og forhandling, og på hvilke måter oppfatter de involverte at man samarbeider for økt bærekraft i næringen? </div> <div> </div> <div>Prosjektet vil gjennomgående og avslutningsvis integrere analysene av de ulike mekanismene både for å svare på hovedproblemstillingen ‘Hvilke mekanismer påvirker offentlig regulering av oppdrettsnæringen?’ og de mer underliggende forskningsspørsmålene. I tillegg vil forskerne sette denne analysen inn i en internasjonal kontekst gjennom samarbeid med et internasjonalt panel om komparative artikler.</div> <div> </div> <div>Prosjektet ledes av Dr. Tonje Osmundsen ved Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning og kollegaer, i samarbeid med SINTEF Fiskeri og Havbruk, og SINTEF Teknologi og Samfunn. Marit Schei Olsen (NTNU Samfunnsforskning) er stipendiat på prosjektet og vil studere legitimeringsprosesser og hvordan disse pvirker reguleringen av havbruksnæringen i Norge.</div> </div>GP0|#f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14;L0|#0f76df459-eb4a-465a-bec4-47d7e7804e14|Studio Apertura;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Ettervern - en god overgang til voksenlivet?https://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Ettervern-en-god-overgang-til-voksenlivet.aspxEttervern - en god overgang til voksenlivet?<div><span>NTNU Samfunnsforskning skal i samarbeid med Høgskolen i Harstad gjennomføre et treårig forskningsprosjekt om ettervern i barnevernet. Formålet med prosjektet er å gi en oversikt over ettervernstilbudet og vurdere hvordan dette fungerer. Det skal også vurderes om dagens tilbud</span><span><span> </span></span><span>er egnet til å hjelpe barna med å oppnå et godt voksenliv. Prosjektet vil bestå av to delprosjekter.</span></div> <div><span> </span></div> <div><span>Det første delprosjektet vil fokusere på hvordan ettervernet er organisert og hvordan barneverntjenesten arbeider for å motivere ungdommene til ettervern. Det skal også vurderes om organiseringen og metodene som benyttes er hensiktsmessige for å oppnå målet om gode voksenliv for de unge voksne. Altså fokuserer delprosjekt 1 på å få tak i hvordan ettervernstilbudet i barnevernet fungerer, og hvorvidt dagens etterverntilbud fungerer etter hensikten.</span></div> <div><span> </span></div> <div><span>Delprosjekt 2 fokuserer på overgangen til et selvstendig voksenliv og eventuelt mottak av andre offentlige hjelpetiltak gjennom NAV. I dette delprosjektet skal vi kartlegge kjennetegn ved de som mottar ettervernstiltak og hva slags ettervernstiltak de mottar. Det skal også analyseres hva som kjennetegner de som ikke mottar ettervern. I tillegg vil vi kartlegge hvor mange ungdommer som mottar ettervern som også mottar støtte fra NAV, herunder hvordan dette utvikler seg fra ungdommen er 18 til 23 år. Vi vil også beskrive samarbeide mellom NAV og barnevernet.</span></div> <div><span> </span></div> <div><span>For å belyse de angitte problemstillingene vil det være behov for å benytte en kombinasjon av ulike metoder og tilnærminger. Vi vil gjennomføre en kvantitativ del som omfatter analyse av registerdata (registerstudien) og to kvalitative deler, hvor den første omfatter casestudier i et utvalg kommuner (kommunestudien) og den andre omfatter å følge noen ungdommer over tid (følgestudien). </span></div> <div><span> </span></div> <div><span>Kontaktpersoner for prosjektet: Veronika Paulsen og Berit Berg</span></div>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Evaluering av den nasjonale rektorutdanningen 2015-2019https://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Evaluering-av-den-nasjonale-rektorutdanningen-2015-2019.aspxEvaluering av den nasjonale rektorutdanningen 2015-2019Utdanningsdirektoratet har gitt NTNU Samfunnsforskning og forskningsinstituttet NIFU i oppdrag å evaluere den nasjonale rektorutdanningen i perioden 2015-2019. <br><br>Formålet er å <br><ol><li>Å vurdere rektorutdanningens kvalitet, resultat og måloppnåelse, samt gi et grunnlag for å videreutvikle utdanningen.</li> <li>Å fremskaffe mer kunnskap om hva som er effektiv lederutdanning, dvs. hva som gir stor «påvirkning» på lederpraksis og skolenes virksomhet.<br></li></ol> I evalueringen benyttes mange ulike forskningsmetoder: elektroniske spørreskjema som sendes ut på forskjellige tidspunkt, casestudier der vi besøker samme skole flere ganger og snakker med rektor og lærere, se nærmere på evalueringene som deltakerne på den nasjonale rektorutdanninga besvarer hos utdanningsstedet, studere programplanene for studiene, og undersøke hvordan rektorutdanningen er organisert i andre land. <br><br>Evalueringen vil rette seg mot rektorer som deltar på den nasjonale rektorutdanninga, deres ansatte, og også et utvalg rektorer og ansatte ved andre skoler som et sammenligningsgrunnlag.<br>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår
Evaluering av læringsprosjekter i Midt-Norgehttps://samforsk.no/Sider/Prosjekter/Evaluering-av-læringsprosjekter-i-Midt-Norge.aspxEvaluering av læringsprosjekter i Midt-Norge<div><span>Prosjektet er i samarbeid med Husbanken. NTNU Samfunnsforskning følger Husbankens etablering av læringsarenaer/nettverk i forbindelse med boligstrategien «Bolig for velferd» som skal knyttes til satsning på 1) sårbare overganger og 2) barnefamilier. </span></div> <div><span></span> </div> <div><span>Det etableres nettverk med statlige aktører, kompetansemiljøer og et utvalg  kommuner. Kommunene som skal delta har allerede hatt fokus på disse målgruppene og kan vise til gode grep, det vil si at det skal bygges på erfaringer kommunene allerede har. </span></div> <div><span></span> </div> <div><span>Disse nettverkene skal være en læringsarena for alle de deltakende aktørene. </span></div>GP0|#6763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7;L0|#06763db51-35de-4f6b-bfe3-2a43044ed1b7|Mangfold og inkludering;GTSet|#bd396a8e-1c8f-4944-a56d-f0bbc26832e5Pågår

Prosjektene er sortert etter startdato (nyeste først). Lista over viser 30 oppføringer.
Prøv et søk og/eller filtrering for å finne flere prosjekter.

 Fritekstsøk

 Filtrer

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 73 82 10 00

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning