Evaluering av barnevernsreformen: Tredje statusrapport med søkelys på forebygging av omsorgssvikt og adferdsvansker innenfor oppvekstområdet

Menon Economics og NTNU Samfunnsforskning evaluerer barnevernsreformen på oppdrag fra Barne, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Evalueringen startet opp i slutten av 2021 og skal ferdigstilles i 2027. Første rapport dokumenterte oppstartsmålingen som ble gjennomført rett etter at reformen trådte i kraft den 1. januar 2022. Denne rapporten er tredje statusrapport etter oppstartsmålingen.

Arbeidet er gjennomført i perioden fra januar 2025 til november 2025.

Barnevernsreformen trådte i kraft 1. januar 2022, og har i skrivende stund vært virksom i nærmere fire år. Denne rapporten er den fjerde i rekken av årlige rapporter i følgevalueringen av barnevernsreformen, 2021–2027.

Hovedproblemstilling og tema for årets evaluering av barnevernsreformen er: Hvordan oppfylles barnevernslovens og barnevernsreformens krav til forebygging av omsorgssvikt og utvikling av atferdsvansker innenfor, og på tvers av sektorer i kommunen?

Datagrunnlaget for årets rapport er barnevernsstatistikk fra SSB, KOSTRA-data, kvalitative intervjuer med representanter fra et utvalg kommuner (casestudie), kvalitative intervjuer med representanter fra ni statsforvalterembeter, og en spørreundersøkelse rettet mot ledere i ulike sektorer og tjenester innenfor oppvekstområdet i kommunene. Vi har i årets undersøkelse benyttet et mixed-methodsdesign, der funn fra den kvalitative delen av undersøkelsen har pekt ut retning for deler av spørsmålene til oppvekstlederne i spørreundersøkelsen.

Ved oppstartsmålingen i 2022 (Pedersen, et al., 2022a) ble det etablert 101 indikatorer for å vurdere utviklingen og måloppnåelsen av barnevernsreformen. Et utvalg indikatorer ble, i samarbeid med Bufdir, fremhevet som særlig sentrale for å danne et sammenligningsgrunnlag. Basert på disse indikatorene finner vi at:

• Nedgang i barnevernstiltak: Antall barn og unge med tiltak har falt hvert år siden 2017, totalt 32 prosent. Nedgangen gjelder både tiltak i og utenfor hjemmet, men er størst for hjelpetiltak i hjemmet. Andelen barn med hjelpetiltak i hjemmet har falt fra ca. 66 prosent (2018–2021) til 62 prosent (2024).

• Plasseringer: Plasseringer i fosterhjem har gått ned med over 28 prosent siden 2017, mens institusjonsplasseringer økte med 9 prosent fra 2023 til 2024. Nye barn med omsorgsovertakelse økte også (fra 109 i 2022 til 201 i 2024).

• Fosterhjemskapasitet: Etter flere år med nedgang i antall barn som venter på fosterhjem, har ventelistene økt kraftig. Fra 2023 til 2025 steg antallet ventende barn med over 60 prosent, og mange venter mer enn 180 dager.

• Sammensatt utviklingsbilde: Nedgangen i hjelpetiltak kan blant annet skyldes for lav innsats på området forebygging og tidlig innsats, mangel på egnede hjelpetiltak eller at forebyggingsarbeidet skjer i andre sektorer enn barnevernet. Det siste kan representere en positiv og ønsket utvikling. Mangel på gode tiltak trekkes frem av oppvekstledere og barnevernsledere som en hovedutfordring.

• Økonomi: Kommunale utgifter til barnevernet økte med 0,1 mrd. kroner fra 2023 til 2024. Vi observerer en økning på 0,4 milliarder kroner på funksjonen for barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet og en nedgang på 0,2 milliarder kroner på barnevernstjeneste og 0,1 milliard på barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet. Samtidig opplever kommunene økonomiske innstramminger og svakere driftsresultater, noe som reduserer handlingsrommet for å prioritere både forebygging og oppfølging av barn med behov.