Nr. 5/25: Bostøtten og samspillet med andre ytelser

Denne rapporten studerer omfanget av bostøtte med fokus på bostøttens samspill med andre offentlige ytelser. Prosjektet er gjennomført på oppdrag for Husbanken.

Rapporten baserer seg i stor grad på kvantitative registerdata for Norges befolkning, men vi gjennomførte også intervjuer med et utvalg kommuner, der vi har snakket med personer som arbeider med bostøtten og andre sosiale ytelser.

Noen av rapportens funn er følgende:

Det er en betydelig andel av bostøttemottakerne som også mottar sosialhjelp. Dette er ikke overraskende, gitt at målgruppene for de to ytelsene i stor grad overlapper. Likevel viser analysene at bare rundt halvparten av sosialhjelpsmottakerne faktisk mottar bostøtte. Vi har også analysert en rekke kjennetegn hos sosialhjelpsmottakerne opp mot søking og mottak av bostøtte. Her finner vi blant annet store regionale forskjeller, hvor andelen som har søkt bostøtte er langt lavere i Finnmark enn hva tilfellet er i Oslo. Generelt er det også slik at samtlige fylker i snitt skiller seg statistisk sett «negativt» fra Oslo på dette punktet. Videre er det en rekke andre kjennetegn ved sosialhjelpsmottakerne som samvarierer med mottak av bostøtte. Blant annet ser vi at andelen kvinner og førstegenerasjonsinnvandrere i større grad enn henholdsvis menn og individer uten innvandringsbakgrunn mottar begge ytelser. I motsatt fall er det en stor forskjell i bostøttemottak mellom individer som har en aktiv arbeidsmarkedstilknytning (lønnstaker eller selvstendig) versus de utenfor arbeidsstyrken og par/flerfamiliehusholdninger versus enslige, hvor førstnevnte grupper har en lavere andel med bostøttemottak.

Vi fant også at mottakere av arbeidsavklaringspenger og dagpenger har høyere bostøtte enn uføretrygdede, noe som henger sammen med lavere ytelsesnivå. Samtidig har uføretrygdede ofte særskilte boligbehov, og mange bor i kommunale boliger. Det er også en gruppe uføre med hjelpestønad, som har behov for ekstra tilrettelegging med pleie og tilsyn. Disse mottar i snitt langt lavere bostøtte sammenliknet med andre uføre, enn det forskjeller i inntekt og boutgifter skulle tilsi.

Rapporten viser videre at bostøttemottakere i stor grad er aleneboende, og at mange har lav utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet hvor omtrent to tredjedeler står utenfor arbeidsstyrken. Det er også en overrepresentasjon av innvandrere og flyktninger blant mottakerne, særlig etter ankomsten av ukrainere fra 2022. I 2024 utgjorde personer med ukrainsk bakgrunn over 13 prosent av alle bostøttemottakere, mens andelen var 0,1-0,2 prosent i 2020 og 2021.

Det gjøres også vurderinger av mulige forbedringspunkter knyttet til ordninger og prosesser.