Logg på
Forside Publikasjoner Hopp over navigasjonskoblingerEvaluering av den nasjonale rektorutdanningen 2015-2019 - Delrapport 1

PublikasjonMangfold og inkludering

 Evaluering av den nasjonale rektorutdanningen 2015-2019 - Delrapport 1

 

​Forfattere: Joakim Caspersen, Roger Andre Federici og Trude Røsdal



​Denne rapporten presenterer første del av resultatene fra evalueringen av rektorutdanningen i perioden 2015-2019.
 
Problemstillingene som undersøkes i denne rapporten er:

  1. Hvordan gjenspeiles Utdanningsdirektoratets krav til utdanningene i tilbydernes programplaner?
  2. Hva slags forventninger har deltagerne til rektorutdanningen?
  3. I hvilken grad innfris forventningene gjennom studiet, og hvordan varierer dette med de ulike studiestedene?
  4. Hvordan vurderer deltagerne utdanningen med tanke på kvalitet, innhold, organisering og relevans?
  5. I hvilken grad kan vi spore endringer i deltakernes syn på deres egen organisasjon og deltagernes (selvrapporterte) praksis?


Problemstillingene besvares ved en gjennomgang av alle planene til tilbyderne av rektorutdanning i perioden, samt analyse av spørreskjema besvart av deltakerne før utdanningen (svarprosent 85 prosent) og etter utdanningen (68 prosent svar).

Gjennomgangen av programplanene eller prosjektbeskrivelsene fra tilbyderne viser tydelig at alle tilbyderne svarer på Utdanningsdirektoratets kravspesifikasjon, med utgangspunkt i eget læresteds egenart eller profil. Det er også ulikheter mellom tilbyderne i antall samlinger, antall undervisningstimer og antall pensumsider. Selv om alle tilbyderne svarer på Utdanningsdirektoratets krav, er det altså likevel store forskjeller i hvordan tilbyderne har valgt å organisere det faglige innholdet i utdanningen, gjennom samlingene. Det er ulikheter hva gjelder læringsformer og også når det gjelder arbeidskrav og hvordan studentene vurderes og evalueres. Alle tilbyderne legger stor vekt på at studenten kobles tett opp mot praksisfeltet og egen organisasjon, men har noe ulike tilnærminger til hvordan dette blir gjort. Vektlegging av praksis og ferdighetstrening i lederutdanningen, er i tråd med hva Utdanningsdirektoratet ønsker og også aktuell forskning på lederutdanning.

Deltagerne har svært høye forventninger til rektorutdanningen. Noe av årsaken til dette kan muligens finnes i den positive evalueringen rektorutdanningen tidligere har fått. I tillegg kan høye forventninger kanskje leses som et uttrykk for et sterkt opplevd behov for tilbudet. De høye forventningene må uansett sees på som et positivt uttrykk for rektorutdanningenes renommé. På områdene som dreier seg om trekk ved egen rektorrolle (Refleksjon og kunnskap, Ledertrygghet) er også det opplevde utbyttet av rektorutdanningen på høyde med de svært høye forventningene. Noe større avstand er det på de andre områdene vi har undersøkt, og utbyttet er jevnt over lavere enn forventningene. Vi vil likevel vektlegge at deltagerne ser ut til å ha et høyt utbytte av utdanningen. Det er en variasjon mellom studiestedene i hvor stor grad de klarer å oppfylle forventningene. BI og NHH peker seg ut som de institusjonene som i størst grad oppfyller studentenes forventninger.

Deltagerne vurderer at de forskjellige elementene og aktivitetene i utdanningen er relevante for egen praksis, har høy kvalitet, og er organisert godt. Det faglige nivået i studiet ser ut til å ligge der studentene forventer det, og alt dette gjenspeiler seg i en svært positiv vurdering av studiets innhold som helhet. Samtidig ser vi at deltagerne i noe mindre grad opplever at de har endret forventninger til sin egen rolle som leder på grunn av studiet, og i enda mindre grad endret praksis. Det er også her en variasjon mellom studiesteder i vurderingen av utdanningens innhold, der deltagerne fra Universitetet i Agder skiller seg ut som noe mindre positive enn de øvrige.

Deltakerne er også stilt spørsmål om vurdering av ulike elementer ved skolen de jobber på og egen praksis. Generelt viser resultatene at deltakerne opplever endringer på flere av målene i undersøkelsen. Det har vært positive endringer når det gjelder skolekultur. Det kan se ut som at den største positive endringen på dette målet før og etter utdanningen har vært blant deltakerne ved NHH, UiA og NTNU. Videre ble deltakerne stilt spørsmål som omhandlet deres oppfatning av relasjon til skoleeier. Resultatene viste at deltakerne skårer lavere på dimensjonen «støtte» etter endt utdanning og noe høyere på dimensjonen «kontroll». Når det gjelder «ambisjoner som leder» var svarene varierte. Generelt skåret deltakerne relativt høyt på de ulike dimensjonene og det har vært en liten økning på samtlige mål.

Alt i alt er dette en evaluering som peker på mange positive sider ved rektorutdanningen, og deltagerne beskrives som svært fornøyde. Avtrykket på praksis ser ut til å være noe lavere, men dette er et tema som tas opp igjen i senere delrapporter. Det påpekes også at variasjonen mellom studiestedene når det gjelder profil og opplevd utbytte hos deltagerne bør være et tema for videre utvikling av tilbudet, og at variasjonen i faglig profil også bør vurderes sett i lys av den geografiske rekrutteringen av deltagerne på de ulike studiestedene.

Bestill trykt versjon

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 73 82 10 00

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning