Logg på
Forside Publikasjoner Hopp over navigasjonskoblingerBroutforming på hurtigbåter - Kartlegging av problemer med utforming og funksjonalitet på teknisk utstyr på hurtigbåtbro

PublikasjonStudio Apertura

 Broutforming på hurtigbåter - Kartlegging av problemer med utforming og funksjonalitet på teknisk utstyr på hurtigbåtbro

 

​Forfattere: Randi Ann Fagerholt, Trond Kongsvik, Helene Katrine Moe og Anniken Solem.



​Denne rapporten tar for seg kartlegging av broutforming på hurtigbåter. Rapporten bygger på resultater fra en spørreskjemaundersøkelse gjennomført våren 2014. Målsettingen for undersøkelsen var å kartlegge forhold som er utfordrende i forbindelse med utforming og funksjonalitet på teknisk utstyr på hurtigbåtbroer, og gjennom dette gi innspill til leverandører om forbedringer av utstyr og plassering av dette.
 
Spørreskjemaet ble besvart av 163 respondenter som enten arbeidet som navigatører eller maskinister om bord på en hurtigbåt. Svarprosenten for undersøkelsen var 60 prosent. Gjennomsnittlig år med erfaring som navigatør blant utvalget var 11,5 år (n=163). Over halvparten i utvalget hadde stilling som skipper og dermed 1.navigatør, mens 21 prosent opererer som 2.navigatør. 13 prosent i utvalget var maskinister.
 
Det meste av utstyret ble vurdert til å ha en god plassering på broen. Videre mente rundt 40 prosent at det finnes utstyr som er unødvendig på broen, og her utpeker særlig Navtex og ekkolodd seg som utstyr som flere av respondentene vurderer som direkte unødvendig. Respondentene oppgav ulike grunner for at utstyret var unødvendig, blant annet at utstyret sjelden brukes, at det er forstyrrende for navigeringen eller at det ikke hører hjemme i den type fart som hurtigbåtene har. 54,5 prosent mener utstyret finnes på bro på grunn av internasjonale eller nasjonale regler eller krav, mens andre mente noe av utstyret er utdatert og at det er installert eller ikke fjernet av «gammel vane».
 
Når det gjelder tilgjengelighet til utstyret fra arbeidsposisjon oppgir respondentene at det er aller viktigst å ha tilgang til utstyr som gir informasjon om fremdrift og fremdriftsstyring. 73 prosent oppgir at de må forlate navigatørstolen for å betjene nødpeilesender, mens 62,2 oppgir at brannalarm ikke er tilgjengelig, men burde vært det. Nesten 90 prosent oppgir at 2.navigatør i stor eller noen grad har tilgang på nødvendig utstyr fra sin posisjon. VHF og brannalarmpanel blir av flere oppgitt som utstyr som 2.navigatør ikke har tilgjengelig, men burde hatt tilgang til fra sin posisjon.

Det meste av utstyret ser ut til å fungere godt med tanke på nattlysfunksjon og dimming til nattlys. De aller fleste foretrekker å kunne vri på knapper for å styre dimmingen. Videre utmerker kameravelger, vindusviskere og lysbrytere seg som utstyr som er vanskelig å finne i mørket. Svært mange påpeker at dårlig belysning av knapper og brytere og det at mye utstyr er likt utformet eller plassert ved siden av hverandre kan gjøre det vanskelig å finne riktig utstyr i mørket. Flere etterlyser mer effektiv dimming og påpeker at fargen bør være rød på nattlysfunksjonen. Av utstyr som har dårlig eller ingen nattlysfunksjon utpeker overvåkning av maskin og GPS‐panel seg.
 
I forbindelse med alarmer er det klart største behovet knyttet til alarm for brann. I tillegg blir vann i lensebrønn hyppig oppgitt som en alarm man har stort behov for. Av feil som er så viktige at det behøves backup‐alarmer utpeker også brann seg i tillegg til vann i lensebrønn, kollisjonsalarm, bortfall av GPS og dører som skal være stengt under fart. Ingen oppgir å ha behov for verken alarm eller backup‐alarm om NavTex‐meldinger, og svært få oppgir «off course» eller «off track» som viktig å få alarm eller backup‐alarm om.
 
Videre oppgir 33 prosent at det ofte eller alltid går alarmer som skaper forvirring om hva de gjelder. 1 av 4 sier det ofte eller alltid går av alarmer som det kan være vanskelig å lokalisere for å kvittere ut, mens 19 prosent oppgir at det ofte eller alltid går av alarmer med så høylyd‐intensitet at det blir vanskelig å prate sammen når de går av. 71 prosent sier de ikke har mulighet til en felles utkvittering av alarmer. 10 stykker oppgir GPS som den mest overflødige alarmen, mens flere nevner også brovaktalarm og kartmaskin.
 
Mange oppgir at spesielt bortfall av GPS avgir ulike alarmer med sterk lyd‐intensitet. Et problem som går igjen er at alarmer avgir lik lyd og likt lys, noe som gjør det vanskelig å vite hvilken alarm som går. Når det gjelder teknisk svikt har man opplevd flest tekniske feil med kartmaskinskjerm, utstyr for betjening av kartmaskin, panel for å betjene CCTV, VDR‐kontroll og viskerkontroller. Noe utstyr blir dekket til, og mange oppgir sjenerende lys som grunn til dette. Flere oppgir at de må dekke til VHF fra Furuno på grunn av forstyrrende lys, og overvåkningskamera av maskin er utstyr som flere oppgir at må dekkes til.
 
Over 90 prosent i utvalget mener det ville vært nyttig å utvikle en bransjestandard for broutforming. Når det gjelder fast plassering av utstyr så mener respondentene det viktigste er at radarskjerm, kartmaskinskjerm, utstyr for betjening av radar, utstyr for betjening av kartmaskin og handle har en fast plassering på hurtigbåtbroen. Nærmere halvparten av respondentene ønsker at kontrollpanel for stasjonær VHF, håndsett for VHF og viskerkontroller burde ha en fast plassering.

I forbindelse med leverandører av utstyr er Furuno den mest brukte leverandør for radarer og GPSpanel. For kartmaskin er Adveto hyppigst brukt, for TV‐skjermer med feed fra overvåkningskamera er Hatteland mest brukt og til slutt for VHF håndsett/panel er Sailor mest brukte leverandør. Generelt er Furuno ansett som den viktigste leverandøren av utstyr på bro, etterfulgt av JRC. Videre oppgir mange av respondentene Adveto, Sailor og Simrad som de andre og tredje viktigste leverandørene.

 

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 73 82 10 00

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning