Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksProfesjonelt skjønn drukner i prosedyrer

Profesjonelt skjønn drukner i prosedyrer



 

Hvordan skal sjøfolk fylle begrepet «godt sjømannskap» med innhold hvis de alltid må følge faste prosedyrer?

07.10.2020 00:00   |   Guro Kulset Merakerås. MeraMedia

 

​- Handlingsrommet der du kan utøve profesjonelt skjønn krymper i mange yrker. Som en konsekvens kan også rolleforståelsen endres radikalt, sier Torgeir Kolstø Haavik. Sammen med kolleger fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Safetec, har forskeren fra vår avdeling Studio Apertura brukt sjøfart som et eksempel på hvordan endret rolleforståelse kan være en sikkerhetstrussel.

«Skipsføreren skal sørge for at navigeringen og behandlingen av skipet skjer i samsvar med godt sjømannskap» heter det i Lov om sjøfarten. Men hva er egentlig «godt sjømannskap»? Det har ferske og erfarne sjøfolk ulike oppfatninger om.

Tradisjonen er å være selvstyrt
En god sjømann har tradisjonelt sett vært en som tar avgjørelser som sørger for at skipet, lasten og mannskapet er trygge. Han eller hun har kjent de uskrevne reglene for yrkesetikk og forpliktelsene overfor andre sjømenn, og individuelle ferdigheter vært viktige.

- Disse ferdighetene har vært viktige for at noen kan navigere, styre skipet, utføre nødvendige dekksoperasjoner, eventuelle reparasjoner og vedlikehold, forklarer Torgeir.

Et skip er et lukket samfunn der alle medlemmer lever om bord 24 timer i døgnet. De er avhengig av hverandre og må stole på at alle gjør sine oppgaver skikkelig i det som er et selvstyrt, isolert og sjølberget arbeidsfellesskap. Godt sjømannskap har ikke vært ensbetydende med å følge alle prosedyrer og gjøre alt etter boka, kanskje heller tvert om. Å være motstander av et irrelevant regelverk skrevet på land har nærmest vært en del av identiteten og yrkesstoltheten til sjømenn.

Må bli fanget opp og diskutert
Som en del av forskningsprosjektet Professional competence, standardization and safety in aviation and the maritime industry, har forskerteamet Trond Kongsvik, Torgeir Haavik, Rolf Bye, Petter Almklov og Jens Røyrvik intervjuet 14 sjømenn i alderen 22 til 62 år. Intervjuene viser tydelig at «sjømannskap» er et begrep ungdommen ikke forholder seg til.

- Det trenger i seg selv ikke være problematisk at et begrep mister sitt innhold. Men all den tid både internasjonalt og nasjonalt regelverk krever «godt sjømannskap», og havarikommisjoner kan konkludere med at det er utvist «dårlig sjømannskap», er det interessant å vite hva yrkesutøverne selv legger i begrepet. Dersom innholdet er i endring, er det viktig at dette blir fanget opp og diskutert, sier Torgeir.

Teknologi og prosedyrer overtar
I dag blir nye sjømenn og -kvinner opplært til å følge prosedyrer. Det er økt vektlegging av formell utdanning og mindre vekt på praktisk erfaring. Studien avdekker at mannskapet selv oppfatter dette som en trussel mot sikkerheten. Mye av det praktiske arbeidet om bord er handlingsbåren og kroppsliggjort kunnskap som må læres gjennom arbeid sammen med en erfaren sjømann. Formaliserte prosedyrer ser ut til å gjøre denne kunnskapsoverføringen mindre verdsatt.

Teknologiske og administrative endringer i arbeidsmiljøet påvirker hva vi forstår med godt sjømannskap og maritim sikkerhet. På broa er det kommet mye ny teknologi, blant annet knyttet til navigering og posisjonering. Også i maskinrommet har ny teknologi endret arbeidsoppgavene, det er økt automatikk og datainnsamling til bruk i analyser på land. Det finnes teknologiske løsninger som sammen med satelittdata holder båten i en stabil posisjon under lasting og lossing f.eks ved offshoreinstallasjoner. Alle disse endringene gjør at hvordan profesjonell kompetanse knyttet til sikkerhet endres. Når navigatørene overvåker automatikken i stedet for å navigere selv, er ikke alle klassiske nautiske ferdigheter lenger nødvendige eller tilstrekkelige for å gjøre jobben.

Profesjonell dømmekraft ute av trening
- Jobben og oppgavene endrer seg. Det er et faktum. Og vanligvis er det tilstrekkelig å følge prosedyrer og overvåke teknologien. Men operasjoner til havs kan involvere andre fartøy, tekniske problemer og krevende værforhold som gjør at det oppstår uforutsette situasjoner det ikke finnes prosedyrer for, påpeker Torgeir.

En av sjømennene forskerne har intervjuet sier det slik: «Det er nesten så du ikke får lov til å tenke selv lenger, alt blir tatt hånd om av prosedyrer». Det informanten beskriver er en arbeidssituasjon som gir få muligheter til å bruke den profesjonelle dømmekraften han har ervervet gjennom erfaring.

Vilkårene for å utvise skjønn blir dårlige i en hverdag der du alltid skal handle i tråd med prosedyrer. Evnen til å bruke din profesjonelle dømmekraft kommer dermed ut av trening. Det er et risikoelement. Det betyr at sjømenn ikke nødvendigvis er forberedt hvis det dukker opp noe som ikke er dekket av prosedyrer. Studiens funn tyder på at det vi litt folkelig kan kalle «papirarbeidet» har fått et omfang som gjør at det kan gå på bekostning av kritiske sikkerhetsoppgaver.

Pirker i en problemstilling
- Å erstatte det begrepet «sjømannskap» med en detaljert beskrivelse er neppe noen god løsning, for da krymper rommet for skjønn ytterligere. Men så lenge «godt sjømannskap» er en størrelse i regelverket, må begrepet fortsette å ha et innhold. Vår forskning har ikke funnet en løsning, men har snarere tatt rollen med å pirke i noen problemstillinger som vi kanskje ikke har vært oppmerksomme nok på.

For mer informasjon, kontakt:
Torgeir Kolstø, forsker 1
Torgeir web.jpg
torgeir.haavik@samforsk.no
Telefon: 400 41 193

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 91 89 77 27

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning