Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksDerfor er prosedyrene vanskelige selv om reglene er enkle

Derfor er prosedyrene vanskelige selv om reglene er enkle



 

- Upraktiske prosedyrer og sikkerhetsstyring kan faktisk gå ut over sikkerheten, mener forsker Kristine Størkersen, som har doktorgrad om sikkerhetsstyring i sjøfarten.

02.09.2020 00:00   |   Guro Kulset Merakerås, MeraMedia

 

​Sikkerhetssystem er ofte omfattende og gir mye papirarbeid, og det til tross for at regelverket sier at systemene skal være tilpasset båtens drift.

Denne saken stod først på trykk i Maritimt Magasin.

- Dokumentasjonskravene er i ferd med å overta styringa, sier Kristine Størkersen, som er ansatt ved NTNU Samfunnsforskning. Det har blitt flere ulykker på norskekysten de siste tiårene. Tallet på personskader går ned, men skipsulykker av typen grunnstøtinger med skadepotensial både miljømessig, økonomisk, og med tanke på liv og helse, skjer oftere enn før. Forskeren mener det kan ha sammenheng med at navigatørene har hendene fulle med å fylle dokumentasjonskravene i rederiets sikkerhetssystemer.

Snubletråder på veien mellom regelverk og rederiprosedyrer
Størkersen har gjort en grundig studie for å finne ut hvorfor vi har endt opp med kompliserte selskapsprosedyrer når regelverket egentlig er enkelt. Studien er gjort sammen med kolleger fra SINTEF og NTNU her hjemme og Griffith University i Australia, innen både kystfart og havbruk.

-  Sjøfolk og forskere har i årevis beskrevet at mange rederi har sikkerhetsprosedyrer som ikke passer driften og dermed ikke kan følges, sier Størkersen. Hun har sett at rederier har prøvd å forenkle og forbedre prosedyrene uten å lykkes.

Regelverket krever noe så enkelt som at «sikkerhetsstyringssystemet skal tilpasses virksomheten», men særlig tre mekanismer gjør at virksomhetens prosedyrer allikevel blir vanskelige: 1. Arbeidet skal kunne etterkontrolleres, 2. ledere blir usikre på når de har gjort nok, og 3. kontrollørene har en forventning til hvordan dokumentasjonen og systemene legges opp.

Kontrollerbarheten som motarbeider sikkerheten
Regelverket for sikkerhetsstyring i sjøfarten, ISM-koden, fastslår at rederiene må ha sikkerhetsstyring tilpasset deres drift. Systemet og det prosedyrer skal kontrolleres, både av folk ansatt av rederiet og av myndighetenes inspektører. Her trykker skoen ganske så voldsomt, mener Størkersen.

-  At arbeidet skal kunne etterkontrolleres eller revideres, ligger i mange tilfeller til grunn for de upraktiske prosedyrene som i verste fall faktisk motarbeider sikkert arbeid, fastslår forskeren, og peker på at dette er et fenomen vi kan se på nesten alle samfunnsområder. Samfunnet krever at arbeidet skal kunne kontrolleres i etterkant, enten det gjelder lærere eller leger - eller andre yrkesgrupper. For at dette skal bli mulig, må man jo lage oppgaver som kan måles og dokumenteres, og dermed etterkontrolleres. Dokumentasjonen skaper merarbeid som går på bekostning av, og vrir fokuset bort fra, kjerneoppgavene.

Usikre ledere
Mange rederi kjøper ferdige sikkerhetsstyringssystemer, for å være sikre på at alt skal være dekket. De som har mange kontoransatte lager ofte egne systemer. De legger gjerne til prosedyrer i etterkant av ulykker, standardendringer, medieoppmerksomhet, og ikke minst etter avvik i kontroller. Størkersens undersøkelse avdekker at nye prosedyrer sjelden erstatter gamle, men havner som et tillegg. Dersom ledelsen er usikker på om det oppstår hull hvis gamle prosedyrer tas ut, føles det sikrere å beholde alt.

- Rederiledelsen – som ledere verden over – vil være trygg på at de ikke skal bli tatt i kontroller, eller få skylda hvis det skjer en ulykke. De er redde for at media, oppdragsgivere og jurister kan peke på at de ikke har gjort nok for sikkerheten om bord, sier Størkersen.

- Det ser bedre ut med et komplisert system enn et enkelt, all den tid ingen sjekker arbeidet som gjøres, men kun prosedyrene og den skriftlige dokumentasjonen, påpeker forskeren fra NTNU Samfunnsforskning.

Tilfredsstille kontrolløren
Da Størkersen samlet data til doktoravhandlingen sin om norsk kysttransport, gjennomførte hun intervjuer med sjøfolk, konsulenter, rederier og sjøfartsmyndigheter. Hun var også med til sjøs for å delta i enkle oppgaver sammen med mannskapet. Fra dette ståstedet så hun følgende klart og tydelig:

-  Uvettige rederiprosedyrer kan ødelegge for sikkert arbeid. De er mer tilpasset behovene til kontrollørene enn behovene til sjøfolkene. Da har dokumentasjonskravene overtatt styringa. Dette får negative konsekvenser for sikkerheten på sjøen.

Sikkerhetsstyring har også hatt positive konsekvenser i nærkystfarten. Det har gitt økt kunnskap om sikkert arbeid, både hos Sjøfartsdirektoratet, hos rederiene og sjøfolket selv. Størkersen menerHMS-møter og før jobb-samtaler har blitt vanligere om bord, og ser at sjøfolk er mer bevisste risiko forbundet med for eksempel manglende søvn eller dårlig utstyr.

- Da er det beklagelig at dette følges av en situasjon der mange rederi ikke tør å lage sikkerhetsprosedyrer som er praktiske og tilpasset deres egen drift, påpeker Størkersen.


For mer informasjon, kontakt:
Kristine Vedal Størkersen, forsker 2
Kristine Vedal Størkersen.jpg
kristine.storkersen@samforsk.no
Telefon: 992 65 896


Faksimile Maritimt Magasin.jpg

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 91 89 77 27

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning