Kan myndighetenes ambisjoner for kvalitetsstyring motarbeide sitt egentlige mål om bedre tjenester i den kommunale helse- og omsorgssektoren? Dette skal vi se nærmere på i et nytt forskningsprosjektet.
29.06.2020 00:00 | Guro Kulset Merakerås / MeraMedia
Omsorg- og
velferdstjenestene i kommunal sektor pålegges stadig voksende
dokumentasjonskrav knyttet til kontroll av tjenestenes kvalitet. Det er ressurskrevende
å organisere kvalitetskontrollen.
- Jo mer komplekse tjenestene blir, desto viktigere er det å
ha fokus på kvalitet – og måling er en stadig vanligere måte å gjøre det på. Vi
må imidlertid være klare over at dette kan være krevende og ha potensielle
utilsiktete konsekvenser for det praktiske arbeidet, sier prosjektleder Jan
Tøssebro. Valg av metoder for styring og organisering i denne sektoren sier
også noe om et politisk og faglig kunnskapsområde i endring, og om omsorgens
rolle i dagens samfunn.
Samfunnet trenger mer kunnskap om hvordan dagens systemer
for kvalitetsindikatorer i det kommunale helsevesenet faktisk fungerer. Bare på
den måten kan det tas kunnskapsbaserte beslutninger om den fremtidige tjenesteutviklingen,
idet disse ofte forankres i statistikk fra blant annet indikatorsystemer. Det
er derfor gledelig at Norges forskningsråd har bevilget midler til prosjektet
MASQ (Measuring Quality: Exceeding the
limitations of quality management in municipal health and care services).
Vi vet at indikatorer og tilsvarende måleverktøy aldri
måler hele bredden av en tjenestes innhold. Vi vet også at det er
tidkrevende å gjøre rapporteringsjobben, og at dette stjeler ressurser som
kunne vært brukt nettopp på å skape den kvaliteten som skal måles og styres.
Sist, men ikke minst, vet vi at bruk av kvalitetsindikatorer har en tendens til
å flytte fokus fra arbeidsoppgavenes egentlige mål, til oppgaven med å få høy
skår på målingene. I sin tur leder dette gjerne til mindre samarbeid og økt
silotenking, fordi alle enheter jobber for gode resultater på sin egen
kvalitetsmåling. Dette vil ha konsekvenser for tjenestene på alle nivå og for
brukerne. Alt dette er dokumentert gjennom tidligere forskning.
Med tanke på de store konsekvensene valg og bruk av
kvalitetsindikatorer kan ha, er det overraskende lite analyse og diskusjon
omkring hvorvidt og i hvor stor grad styring og denne måten å representere
tjenestene på skal baseres på slike måleverktøy. Dette er bakgrunnen for at vi
nå setter i gang et forskningsprosjekt som kan frembringe systematisk kunnskap
om hvordan utviklingen og bruken av kvalitetsmålinger påvirker det kommunale
helse- og omsorgstilbudet i Norge.
Vi ønsker å ta hensyn til alle aktørers behov idet vi
skaffer oversikt og forståelse for hvordan kvalitetsindikatorer fungerer som
styringsverktøy i kommunale helse-og omsorgstjenester. Det er et mål at
forskningen skal føre til konkrete forslag til hvordan systemene for
kvalitetsindikatorer kan forbedres - og brukes på en måte som også ivaretar
kvaliteten på det som ikke blir målt. Vi håper at svarene vi kommer frem til
vil få praktiske konsekvenser for hvordan helse- og omsorgstjenestene styres,
og søker å sikre dette gjennom å involvere alle aktuelle aktører underveis i
prosjektet. Videre skal prosjektet bidra til grunnforskning gjennom å behandle
sentrale spørsmål om måling, standardisering og kvantifisering, noe som kan
generere viktig generell metodisk og teoretisk innsikt.
MASQ er det første større samfunnsfaglige forskningsprosjektet som
ser spesifikt på kvalitetsindikatorer i den norske kommunale helse- og
omsorgssektoren. Vi forventer at prosjektet vil generere kunnskap som kan
forbedre praksis, - og ikke bare i kommunal helsesektor. Vi tror at kunnskapen
vil være overførbar til andre sektorer og deres tjenesteyting. Gjennom å vite
mer om hva som fungerer og ikke innenfor måling og kvalitetskontroll, øker vi
muligheten for at ambisjonen om økt kvalitet på tjenestene faktisk blir innfridd.
I denne sammenhengen er det viktig å nevne at vår tilnærming til
kvalitetsbegrepet ikke forholder seg til den toppstyrte varianten som ofte
ender med å anbefale mest mulig standardisering. Forskning viser at dette er
lite hensiktsmessig. Vi studerer fenomenet nedenfra og opp.
Vi trenger en ny generasjon med studier på
kvalitetsbegrepet i helse- og omsorgssektoren. MASQ bidrar til dette blant
annet gjennom empiriske kvalitative feltstudier av hvordan kvalitetsindikatorer
blir brukt, hvilken rolle de spiller i utviklingen av tjenester og lokale
beslutningsprosesser knyttet til tjenestene. Dette inkluderer også analyser av
politikken og dens utviklingstrekk på feltet, samt hvordan målesystemer påvirker
tjenestekvaliteten, interaksjonen mellom ansatte og brukere og interaksjonen
mellom ulike avdelinger og nivå i sektoren. Forskningsarbeidetvil gi et
betydelig bidrag til forståelsen av hvordan «kvalitet» forstås og gjøres i
norske kommunale helse- og omsorgstjenester.
Prosjektet er et samarbeid mellom avdelingene Mangold
og Inkludering og Studio Apertura ved NTNU Samfunnsforskning, tre institutt ved
NTNU - Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Institutt for sosialt arbeid
og Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Senter for omsorgsforskning
Gjøvik og Amsterdam University Medical Centre.
For mer informasjon, ta kontakt med:
Jan Tøssebro,
NTNU Samfunnsforskning
Gunhild Tøndel, NTNU Institutt for sosiologi og statsvitenskap/ NTNU
Samfunnsforskning
Foto: COLOURBOX
Tlf: 91 89 77 27
Phone: (+47) 73 82 10 00
E-post: kontakt@samforsk.no
Email: kontakt@samforsk.no
Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B
Visiting address: Dragvoll Allé 38 B
Postadresse: 7491 Trondheim
Postal address: 7491 Trondheim
Organisasjonsnummer: 986 243 836
VAT: 986 243 836
Ansvarlig redaktør: Roger Lian
Chief Editor: Roger Lian
Webredaktør: Vegard Smevoll
Chief Web Officer: Erik Dyrvik
Copyright: NTNU Samfunnsforskning
Copyright: NTNU Samfunnsforskning