Gir målinga mening i kommunalt helsevesen?

Kan myndighetenes ambisjoner for kvalitetsstyring motarbeide sitt egentlige mål om bedre tjenester i den kommunale helse- og omsorgssektoren? Dette skal vi se nærmere på i et nytt forskningsprosjektet.

Omsorg- og velferdstjenestene i kommunal sektor pålegges stadig voksende dokumentasjonskrav knyttet til kontroll av tjenestenes kvalitet. Det er ressurskrevende å organisere kvalitetskontrollen.

- Jo mer komplekse tjenestene blir, desto viktigere er det å ha fokus på kvalitet – og måling er en stadig vanligere måte å gjøre det på. Vi må imidlertid være klare over at dette kan være krevende og ha potensielle utilsiktete konsekvenser for det praktiske arbeidet, sier prosjektleder Jan Tøssebro. Valg av metoder for styring og organisering i denne sektoren sier også noe om et politisk og faglig kunnskapsområde i endring, og om omsorgens rolle i dagens samfunn.

Samfunnet trenger mer kunnskap om hvordan dagens systemer for kvalitetsindikatorer i det kommunale helsevesenet faktisk fungerer. Bare på den måten kan det tas kunnskapsbaserte beslutninger om den fremtidige tjenesteutviklingen, idet disse ofte forankres i statistikk fra blant annet indikatorsystemer. Det er derfor gledelig at Norges forskningsråd har bevilget midler til prosjektet MASQ (Measuring Quality: Exceeding the limitations of quality management in municipal health and care services).

Vi vet at indikatorer og tilsvarende måleverktøy aldri måler hele bredden av en tjenestes innhold. Vi vet også at det er tidkrevende å gjøre rapporteringsjobben, og at dette stjeler ressurser som kunne vært brukt nettopp på å skape den kvaliteten som skal måles og styres. Sist, men ikke minst, vet vi at bruk av kvalitetsindikatorer har en tendens til å flytte fokus fra arbeidsoppgavenes egentlige mål, til oppgaven med å få høy skår på målingene. I sin tur leder dette gjerne til mindre samarbeid og økt silotenking, fordi alle enheter jobber for gode resultater på sin egen kvalitetsmåling. Dette vil ha konsekvenser for tjenestene på alle nivå og for brukerne. Alt dette er dokumentert gjennom tidligere forskning.

Med tanke på de store konsekvensene valg og bruk av kvalitetsindikatorer kan ha, er det overraskende lite analyse og diskusjon omkring hvorvidt og i hvor stor grad styring og denne måten å representere tjenestene på skal baseres på slike måleverktøy. Dette er bakgrunnen for at vi nå setter i gang et forskningsprosjekt som kan frembringe systematisk kunnskap om hvordan utviklingen og bruken av kvalitetsmålinger påvirker det kommunale helse- og omsorgstilbudet i Norge.

Vi ønsker å ta hensyn til alle aktørers behov idet vi skaffer oversikt og forståelse for hvordan kvalitetsindikatorer fungerer som styringsverktøy i kommunale helse-og omsorgstjenester. Det er et mål at forskningen skal føre til konkrete forslag til hvordan systemene for kvalitetsindikatorer kan forbedres - og brukes på en måte som også ivaretar kvaliteten på det som ikke blir målt. Vi håper at svarene vi kommer frem til vil få praktiske konsekvenser for hvordan helse- og omsorgstjenestene styres, og søker å sikre dette gjennom å involvere alle aktuelle aktører underveis i prosjektet. Videre skal prosjektet bidra til grunnforskning gjennom å behandle sentrale spørsmål om måling, standardisering og kvantifisering, noe som kan generere viktig generell metodisk og teoretisk innsikt.

MASQ er det første større samfunnsfaglige forskningsprosjektet som ser spesifikt på kvalitetsindikatorer i den norske kommunale helse- og omsorgssektoren. Vi forventer at prosjektet vil generere kunnskap som kan forbedre praksis, - og ikke bare i kommunal helsesektor. Vi tror at kunnskapen vil være overførbar til andre sektorer og deres tjenesteyting. Gjennom å vite mer om hva som fungerer og ikke innenfor måling og kvalitetskontroll, øker vi muligheten for at ambisjonen om økt kvalitet på tjenestene faktisk blir innfridd. I denne sammenhengen er det viktig å nevne at vår tilnærming til kvalitetsbegrepet ikke forholder seg til den toppstyrte varianten som ofte ender med å anbefale mest mulig standardisering. Forskning viser at dette er lite hensiktsmessig. Vi studerer fenomenet nedenfra og opp.

Vi trenger en ny generasjon med studier på kvalitetsbegrepet i helse- og omsorgssektoren. MASQ bidrar til dette blant annet gjennom empiriske kvalitative feltstudier av hvordan kvalitetsindikatorer blir brukt, hvilken rolle de spiller i utviklingen av tjenester og lokale beslutningsprosesser knyttet til tjenestene. Dette inkluderer også analyser av politikken og dens utviklingstrekk på feltet, samt hvordan målesystemer påvirker tjenestekvaliteten, interaksjonen mellom ansatte og brukere og interaksjonen mellom ulike avdelinger og nivå i sektoren. Forskningsarbeidetvil gi et betydelig bidrag til forståelsen av hvordan «kvalitet» forstås og gjøres i norske kommunale helse- og omsorgstjenester.

Prosjektet er et samarbeid mellom avdelingene Mangold og Inkludering og Studio Apertura ved NTNU Samfunnsforskning, tre institutt ved NTNU - Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Institutt for sosialt arbeid og Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Senter for omsorgsforskning Gjøvik og Amsterdam University Medical Centre.

For mer informasjon, ta kontakt med:

Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning
Gunhild Tøndel, NTNU Institutt for sosiologi og statsvitenskap/ NTNU Samfunnsforskning

Foto: COLOURBOX