Det viser rapporten Helhetlig oppfølging - Nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra opprinnelseslandet og deres opplæringssituasjon som er utarbeidet på oppdrag fra IMDi.
Rapporten anbefaler flere tiltak for å sikre at rettigheter innfris og tilbudene styrkes.
Minoritetsspråklige elever som kommer sent i opplæringsløpet har ofte behov for tilbud som går på tvers av forvaltningsnivå og regelverk. Men vi har funnet at ved å innføre fleksible tiltak og tilbud på tvers av forvaltningsnivåer, kan det være utfordringer i møte med rigide systemer og vanskelig kombinerbare regelverk. Endringer på dette feltet kan kreve lovendringer.
Papirrettighet
Både i grunnskolen og videregående opplæring kan elever ved behov ha rett til særskilt språkopplæring. Forskerne
Kristin Thorshaug og
Stina Svendsen har funnet flere utfordringer ved skolenes tilbud, blant annet manglende tilgang på tospråklige lærere, knappe økonomiske ressurser på lokalt nivå og manglende prioritering av tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring i regelverk og på politisk nivå.
Dette gjør at elevgruppens rettigheter til opplæring på morsmål for mange blir en “papirrettighet”, spesielt på videregående skoler. I rapporten stilles spørsmålet om flere elever burde fått tilbud om morsmålsopplæring og tospråklig opplæring for å sikre et tilbud som legger til rette for mestring og gjennomføring av opplæringsløp.
Ikke tilpasset
I dag er rundt 80 prosent av deltakere i grunnskoleopplæring for voksne minoritetsspråklige, men tilbudet er ikke tilpasset disse. I rapporten etterlyser både skoleeiere, skoleledere og lærere i grunnskoleopplæring for voksne etterlyser revidering av regelverk og læreplaner, samt utvikling av metodikk tilpasset målgruppen. I tillegg løftes manglende rettigheter etter opplæringsloven fram som en særlig utfordring.
