Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksUng.no: Dette er ungdom opptatt av

Ung.no: Dette er ungdom opptatt av



 

​​Hva er ungdom opptatt av og hva trenger de hjelp til å få mer informasjon om? Skiller spørsmålene til jenter, gutter og ungdom med en annen kjønnsidentitet seg fra hverandre? SINTEF Digital og NTNU Samfunnsforskning utførte i 2019 kvalitative og kvantitative analyser av et utvalg av de nesten 300 000 spørsmål som ungdom har sendt inn til ung.no sin spørretjeneste.

05.03.2020 00:00   |   NTNU Samfunnsforskning/ Guro Kulset Merakerås

 

​Ung.no er det offentliges informasjon- og kommunikasjonskanal på nett for ungdom mellom 13 og 20 år. Nettstedet tilbyr kvalitetssikret offentlig informasjon om en lang rekke tema som ungdom er opptatt av og har i tillegg en spørretjeneste der ungdom kan skrive spørsmål anonymt og få svar fra fagpersoner. Nå har forskere, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, brukt spørsmålene som datagrunnlag for å kartlegge hva ungdom er opptatt av og hvem som spør om hva.

- Det har vært veldig spennende å få tilgang til å jobbe systematisk med dette datamaterialet. Gjennom spørsmålene som ungdom stiller kommer man tett på deres opplevelse av utfordringer i egen hverdag, sier forsker Gunhild Tøndel ved vår avdeling Mangfold og inkludering.

 

Datagrunnlag fra skjult ungdomspraksis

Til sammen 300 000 spørsmål er blitt stilt til ung.no, og datamaterialet er et utvalg av disse. Innsiktsarbeidet forskerne har gjort er en form for direkte observasjon, muliggjort gjennom en retrospektiv analyse av ungdommenes reelle informasjonssøking. Dette har generert detaljert kunnskap om hva ungdom er opptatt av og ønsker når de bruker ung.no, og hvordan behovene deres varierer mellom kjønn og aldersgrupper.  Det er samtidig viktig å være oppmerksom på at å lese og analysere spørsmål som er stilt til en digital spørretjeneste ikke nødvendigvis fungerer som en 1:1-tunnel til ungdommens liv og virke. Materialet vil inneholde både «tullespørsmål» sendt inn for underholdningens del og spørsmål som er stilt for å teste om alle slags spørsmål faktisk besvares. Uavhengig av dette: Datamaterialet fra ung.no er unikt på grunn av sammenhengen det er produsert i. Data er formulert fra grasrota, der hvor ungdom befinner seg. Det gir glimt fra deres hverdag og forståelsesrom, hvor egne bekymringer, tanker, opplevelser, ønsker og drømmer formuleres og oppstår - i samspill med de samfunnsmessige institusjoner de er tilknyttet. Samtidig inngår ung.no i en forholdsvis skjult ungdomspraksis. Hvordan den enkelte bruker nettsiden er ikke synlig for andre, med mindre de snakker om bruken eller bruker nettsiden i fellesskap.

 

Likere enn det er ut til ved første øyenkast

72 % av brukerne av spørretjenesten på ung.no er jenter, og de stiller som gruppe flere spørsmål (62,6 %) enn guttene totalt sett. 30,9 % av spørsmålene var stilt av gutter. I underkant av 1 % av spørsmålene var stilt av unge som identifiserte seg som kjønnskategorien annet, og 5,7% av alle spørsmål ble stilt uten avkryssing for kjønn.

– Vi leter fortsatt etter svaret på hvorfor mange flere jenter bruker spørretjenesten. Det er ingen grunn til å anta at gutter har det så mye enklere enn jenter. Hvor de får hjelp og svar på det de lurer på, vet vi ikke.
​Det reflekterer i hvert fall den generelle tendensen om at gutter og menn oppsøker hjelp i mindre grad enn jenter og damer, sier Eva Lassemo fra SINTEF.

Ved første observasjon fremstår spørsmålene som svært varierte i tema, problemstillinger og innramming og representerer tilsynelatende en kaskade av forskjeller, men er, når det kommer til stykket forholdsvis enkelt mønstret. 3 av 4 spørsmål handler om en av disse kategoriene: 'Kropp, helse og identitet'; 'Skole, utdanning og jobb' og 'Venner, forelskelse og fritid'.

​ 

Psyke, penis og prevensjon

I kategorien «kropp, helse og identitet» er psykiske plager det mest vanlige temaet å spørre om, uansett kjønn og alder. I alle gruppene skriver ungdommene om et stort spekter av problemer. Mange beskriver svært alvorlige bekymringer og lidelser, og har slitt over lang tid – mens andre forteller om for eksempel selvskading og selvmordstanker som har kommet relativt akutt. Det er også en stor andel av ungdommene som ikke har snakket med noen andre om at de sliter psykisk, ikke en gang med foreldrene sine. Det er flere årsaker til dette, bl.a. at det er vanskelig å formulere seg eller finne ord for å beskrive hvordan de har det, eller at de er redde for at foreldrene kommer til enten å overreagere eller å ikke bry seg.

Temaet sex er også hyppig representert på tvers av gruppene og de fleste spørsmålene i denne kategorien handler om onani, bekymring for graviditet, seksuelle fantasier, tanker og bekymringer før og etter sex og nysgjerrighet på egen og andres kropp. Blant jentene i alderen 13-16 år finner vi en del spørsmål om vekt, mat og spising, og ikke minst spørsmål om typiske pubertetstema som bryster, mensen, kviser og svette. Når guttene i samme alder har spørsmål knyttet til puberteten, handler det for det meste om penis. Mens svært få av spørsmålene fra de yngste jentene handler om kjønnsorgan/underliv, er spørsmål om penis det mest frekvent helse- og kroppsspørsmålet blant guttene – både de yngste og de eldste. De eldste jentene (17-20 år) spør mye om prevensjon. Dette er et sjeldent tema blant guttene.

 

Forelskelse – og det bare guttene spør om

Det vanligste temaet i denne kategorien er forelskelse og andre følelser som dukker opp i forbindelse med forelskelse. Jenter i aldersgruppen 17–20 år stiller flest spørsmål om dette, fulgt av kategorien «annet 13–16 år» og «gutter 13–16 år». Begge kjønn og begge aldersgrupper stiller samme typer spørsmål om forelskelse og følelser: 1) Varianter over "Liker hen meg?"/ "Er hen forelsket i meg?", inkludert "Hva betyr det hen gjør eller sier?", 2) "Hvordan skal jeg ta kontakt med hen jeg liker?"/ "Hva er neste steg?", 3) "Hvordan skal jeg reagere på mine egne følelser?", inkludert usikkerhet forårsaket av at følelser endrer seg så raskt at man ikke vet hvem eller hva man liker best lenger.

Innen én type spørsmål er guttene kraftig overrepresentert: Det som handler om trafikk, kjøretøy, førerkort, øvelseskjøring, regler og lovbrudd. I aldersgruppen 17–20 år utgjør dette temaet over 1/3 av spørsmålene i utvalget. Når så godt som ingen av jentene i utvalget i det hele tatt adresserer denne tematikken, kan vi si at guttene i utvalget skriver seg inn i kjønnsstereotypien "gutter leker med biler".

 

Kan forme livets muligheter og begrensninger

Undersøkelsen har et gjennomgående kjønnsperspektiv. Barn og unge i Norge bruker stadig mer tid på skjerm. Både norske og internasjonale undersøkelser viser at det er forskjeller på hva gutter og jenter bruker skjerm og medier til. Guttene er mer opptatt av spill, mens jentene oftere er på sosiale medier. Digital ulikhet beskrives internasjonalt som prekært viktig å motvirke, fordi denne formen for ulikhet har potensialet til å forme livets muligheter og begrensninger på så mange måter, fra yrkesvalg til helserelaterte valg. Hvordan dette skjer, kan virke uoversiktlig, og er vanskeligere å «avsløre» og dermed endre enn tidligere tiders ulikheter da jentene ble sendt til sysalen mens guttene skulle ha sløyd.

 

Høy digital kompetanse er ikke lik god søkekompetanse på nett

Ungdom har høy digital kompetanse og forskning har vist at de er opptatt av å innhente informasjon på nett innenfor mange områder, som psykisk helse, seksualitet, alkohol, narkotika, og trening. Det såkalte DIGIUNG-prosjektet (Ungdomshelse i en digital verden) peker også på at ungdom har store forventinger til hva man kan få av tjenester på nett. Noe overraskende er det dermed kanskje at studier også viser at ungdom ikke alltid har så god kompetanse i søke etter informasjon på internett. De kan være usikre på hvordan de skal søke spesifikt og godt etter opplysninger på for eksempel Google, og foretrekker å kunne stille spørsmål som "Er det normalt at…?" eller "Hva er galt med meg?" slik som nettopp ung.no gir mulighet for.

 

Forsker Eva Lassemo ved SINTEF Digital avdeling Helse​ har ledet prosjektet. Kari Sand (også SINTEF) Gunhild Tøndel  ved NTNU Samfunnsforskning har gjennomført de kvalitative tekstanalysene. 


Rapporten kan leses her: Innsiktsarbeid ung.no 

For videre informasjon, ta kontakt med Gunhild Tøndel.





KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 91 89 77 27

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning