Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksRensefisken ofres i kampen mot lakselus

Rensefisken ofres i kampen mot lakselus



 

​​​I løpet av de siste årene har bruken av rensefisk skutt i været i norsk lakseoppdrett. Mye tyder på at velferden til den lusespisende fisken er under enhver kritikk. Mattilsynet forsøker å få oversikt over situasjonen, og våre forskere avslører at oppdrettere er bekymret for rensefisken velferd.

24.02.2020 12:00   |   Guro Kulset Merakerås/ MeraMedia

 

​Samlebegrepet rensefisk brukes på små fiskearter som liker å spise lakselus som snacks. Ideen om å la disse bo sammen med laksen, er i utgangspunktet god. Lakselus er som kjent et problem, både for villaks og for tamlaks. Å holde lakselusa under kontroll er blitt en vesentlig målestokk for suksess innen norsk lakseoppdrett, og kjemisk avlusing er skadelig for naturen. Det er derfor ikke rart at bruken av rensefisk har tatt seg opp, og sågar ført til en egen binæring, nemlig oppdrett av rensefisk. Men nå vokser bevisstheten rundt at dette heller ikke er en løsning uten mørke sider. Mange av rensefiskartene har problemer med å tilpasse seg livet i merda, og har det rett og slett ikke bra.

 

Ofrer én art for at en annen skal ha det bedre

Nå roper mange aktører varsko og spør om vi har sett oss så blinde på lakselusbekjempelse at rensefisken har havnet i blindsonen. For er det greit at vi ofrer velferden til én fiskegruppe for å bedre betingelsene for en annen? Hos Mattilsynet går rensefisk under samme dyrevelferdslovgivning som laksen. I praksis ser det svært annerledes ut.

- Uten bruk av rensefisk blir det behov for mer mekanisk avlusing av laksen med påfølgende dårligere dyrevelferd, økt dødelighet, fare for utbrudd av sykdommer og skader på anlegg som fører til rømming. Men vi må spille med åpne kort. Er det rett eller galt at vi ofrer 50–60 millioner rensefisk for at laksen skal få et bedre liv? spurte Edgar Brun, avdelingsleder ved Veterinærinstituttet nylig i Dagens Næringsliv.

LES DN-artikkelen her.

Alarmerende svar

- Det er ingen tvil om at vi må innhente mer kunnskap om hvordan rensefisken har det. Med dagens kunnskapsgrunnlag er det ikke mulig for Mattilsynet å avgjøre om bruken av rensefisk er etisk forsvarlig eller ikke. Vi har fått inn alarmerende svar fra oppdretterne, forteller forsker Kristine Vedal Størkersen​. NTNU Samfunnsforskning har, på oppdrag fra Mattilsynet, gjennomført spørreundersøkelser blant oppdrettsanlegg for matfisk og settefiskanlegg for rensefisk.

Forskerne konkluderer med at det er en betydelig risiko for at dagens praksis er etisk uforsvarlig. Å drive oppdrett av fisk som så å si skal forbrukes og ofres i matproduksjon, uten selv å bli mat, er i en etisk gråsone.

Ifølge Trygve Poppe, professor ved Norges veterinærhøgskole, dør daglig 150 000 rensefisk mens de jobber for kost og losji i den norske oppdrettsbransjen. Poppe mener dette er en dyretragedie uten sidestykke​.

 

Ikke bevist effekt

NTNU Samfunnsforsknings undersøkelser avslører at oppdretterne er tvilende til om rensefisken er en effektiv avlusingsmetode som faktisk fører til færre avlusingsoperasjoner. Også Havforskninginstituttet er bekymret for manglende dokumentert effekt.

- Den økende bruken av rensefisk, og de store utfordringene disse artene har med å trives og overleve i merdene, gjør at det kan stilles spørsmål ved om dette er forsvarlig bruk av dyr. Når dette forsvares med nytten rensefisken gjør i merdene, må effektiviteten og funksjonen deres i merdene i hvert fall være underbygget av robuste bevis. Studiene vår viser at slike så langt ikke finnes, sier forskningssjef Tore S. Kristiansen ved Havforskningsinstituttet og presiseres at kunnskapshullene må tettes.

 

Dårlig velferd til tross for tiltak

- Oppdretterne forteller oss at de ønsker et forbud mot bruk av enkelte arter og de er dessuten meget kritiske til transport av villfanget rensefisk, sier Kristine Størkersen. Hun opplever at næringa er engasjert i rensefiskens ve og vel, og understreker at mange gjør en stor innsats for å gi rensefisken gode levebetingelser i merdene. De har for eksempel egne rensefiskskjul i merdene  for å oppfylle rensefiskens behov for skjul og hvile. Men til tross for at mange oppdrettere gjør så godt de kan ut fra dagens kunnskapsnivå, har rensefisken det altså ikke bra.

Dette er bakgrunnen for at Mattilsynet​ har igangsatt en Rensefiskkampanje for å øke kunnskapen.

Kampanjen avdekket at dødeligheten for leppefisk var på 44 prosent i Sør-Norge og 40 prosent i Midt-Norge.

– Ville vi tolerert tilsvarende dødelighet i andre husdyrproduksjoner? Dødeligheten på rensefisk må ned, slo Hulda Bysheim fast på den nasjonale Lusekonferansen som ble arrangert i Trondheim i januar.

 

Rensefiskforum

- Bransjen selv ønsker et sterkt og strengt Mattilsyn. Vi trenger mer kunnskap for å vite hvor vi skal trekke streken for hva som et etisk forsvarlig og ikke med hensyn til rensefisken. Og vi trenger mer innsikt i hvilke tiltak det er mulig å gjøre for å gi den et bedre liv i merdene. Først når vi vet hva den trenger og om det er mulig å gi den disse betingelsene, har Mattilsynet grunnlag for å si ja eller nei til rensefisk, mener Kristine Vedal Størkersen. Hun lanserer regionale rensefiskforum som et fornuftig tiltak for å diskutere beste praksis og identifisere aktuelle forskningsområder. At noe må gjøres, ser der ut til å være bred enighet om.

– Vi er dypt bekymret for utviklingen i fiskevelferden og ikke minst for sykdom og potensiell smitte hos rensefisken som i dag benyttes som en ren forbruksvare i anleggene, sier Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening. I Dagens Næringsliv oppfordrer hun oppdrettsbransjen og forvaltningen om å endre retorikken.

– Vi må slutte å snakke om biomasse og svinn når det faktisk er individer med egenverdi som lider og dør, sier Moseng.

 

For mer informasjon, ta kontakt med:

Kristine Vedal Størkersen, forsker

Tonje Osmundsen, forskningssjef


 

For videre lesing:

* Vår rapport "Rensefiskoppdrett 2019"

* Vår rapport "Rensefiskens ve og vel i merdene"

* Om Mattilsynets rensefiskkampanje og de fire tilhørende rapportene​
 

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 91 89 77 27

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning