Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksStrukturreformen i UH-sektoren og nasjonsbygging

Strukturreformen i UH-sektoren og nasjonsbygging



 

​Endringene i den norske universitets- og høyskolesektoren hører hjemme i et større bilde. I boka «Geografi, kunnskap, vitenskap: Den regionale UH-sektorens framvekst og betydning» belyses sektorens utvikling og forhold til nasjon og region.

17.01.2020 13:00   |   NTNU Samfunnsforskning/MeraMedia

 

​Vår forsker Joakim Caspersen er medforfatter i boka. Sammen med Nicoline Frølich, Jarle Trondal, og Ingvild Reymert har han skrevet kapittelet Reformer i UH-sektoren. Det muliges kunst (Knutsen og Lauvdal, red.)

Det norske UH-landskapet endret seg betydelig på kort tid etter at Kunnskapsdepartementet la fram Strukturmeldingen i 2015. Denne la grunnlaget for en stor fusjonsprosess i norsk høyere utdanning. Meldingen ble lansert med forslag om å redusere antallet institusjoner for høyere utdanning i Norge. Målet var å  oppnå høy kvalitet i høyere utdanning. Reformens vektlegging på kvalitet viste seg ikke å være så enkel å følge opp. Strukturreformen kom til å handle om å realisere konkurrerende målsettinger i UH-sektoren.

 

Aktualiserte varig spenning

Reformen skulle fremme regional utvikling, relevans og god tilgang på utdanning i hele landet, samtidig som Norge skulle få flere verdensledende fagmiljøer og hevde seg bedre i den internasjonale konkurransen om forskningsressurser og kunnskapsutveksling. Spenninger mellom konkurrerende målsettinger er ingen nyhet i UH-sektoren. Særlig tydelig var det at reformen aktualiserte en varig spenning mellom relevans og eksellens i sektoren.

Relevans og eksellens kan ses på som ulike måter å forstå kvalitet på i høyere utdanning, og reformens mål var å fremme kvalitet forstått og fortolket på ulike måter på samme tid.. Frølich og Reymert (begge fra NIFU – Nordisk institutt for studier av Innovasjon, Forskning og Utdanning), Trondal (Universitetet i Agder) og Caspersen (NTNU Samfunnsforskning) viser hvordan UH-organisasjonene møter reformen med ulike forståelser av hva kvalitet er, og hvordan reformen skal fremme dette.

Forfatterne argumenterer for at det verken er mulig eller ønskelig å organisere seg bort fra slike ulike forståelser av hva kvalitet skal være for noe. De nasjonale reformene må spille på lag eller ta opp i seg de lokale motsetningene og målsetningene for å være virkningsfulle. Men da er det også viktig å forstå spenningene som ligger innad i UH-institusjonene.

 

Faglig og administrativ logikk

Høyere utdanningsinstitusjoner har et bredt samfunnsmandat og skal oppnå flere og konkurrerende målsettinger koblet til ulike samfunnsoppgaver. Det kan handle om utdanning og forskning av høy kvalitet, men også om å være bidragsytere til regional utvikling og innovasjon.

UH-organisasjoner som moderne kunnskapsorganisasjoner har utviklet seg i retning av å bli mer lik andre organisasjoner – og ses i mindre grad på som særegne institusjoner. Dette bidrar til at de lettere utsettes for krav om reformer, lik de andre organisasjoner møter. Reformene innebærer ofte økt oppmerksomhet knyttet til å strømlinjeforme organisasjonen internt og forsterke den administrative styringslinjen. Men det medfører ikke at særegne kjennetegn ved disse organisasjonene nødvendigvis forsvinner – de er fortsatt organisasjoner preget av betydelig faglig ekspertise, som tradisjonelt har gjort dem «bunntunge», og som utfordrer deres muligheter til å opptre som strategiske aktører. Dette kommer ofte til uttrykk gjennom at UH-organisasjonene har to retninger i sin interne logikk, både en administrativ og en faglig logikk. Reformer i UH-sektoren må hente legitimitet og medvirkning fra begge logikkene for å få gjennomslag.

Les hele kapittelet her, eller ta kontakt med Joakim Caspersen​ for videre informasjon.


Se også kronikk fra forfatterne i Khrono: https://khrono.no/meninger-nifu-struktur/en-reform-i-spagaten/414538

​ 


KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 91 89 77 27

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning