Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksSlik oppsummeres det faglige seminaret på Samfunnsdagen 2014

Slik oppsummeres det faglige seminaret på Samfunnsdagen 2014



 

Psykologenes hverdag i norske kommuner, utvikling av belastede boområder, utfordringer ved å reise og bo på Mars, samt utfordringer som må løses for å få en bærekraftig industri for oppdrettslaks.

25.08.2014 12:40   |   Ole Einar Marken

 

​- Det er ikke rart det kan bli frustrerende å være ansatt som psykolog i kommunene, sier faglig rådgiver Kjetil Orrem, og viser fram en skisse som beskriver et virvar av instanser å forholde seg til.

Samfunnsdagen 2014 hadde utvikling som tema, og noen av våre forskere og rådgiver Orrem ga innblikk i både status, utfordringer og mulige løsninger innenfor sine arbeidsfelt.

Psykologrollen i kommunene er annerledes enn den tradisjonelle.
 
- Mange av psykologene i spesialhelsetjenesten er vant med å ha samtaler i bolker på 45-50 minutter gjennom en normal arbeidsdag. Slik er det ikke nødvendigvis å være ansatt i en kommune, der flere avdelinger gjerne slåss om ressursene. Det kan bli utfordrende å forholde seg til en uoversiktlig arbeidshverdag, forklarer Orrem.
 
– Det er utfordrende å få til en stillingsinstruks som gjør at både kommunene og psykologene selv føler at yrkesgruppens kompetanse utnyttes optimalt. Kanskje bør det komme sentrale anbefalinger, som kan bidra til at man får brukt psykologenes kompetanse i både veiledning, undervisning og opplæring, så vel som i behandling en-til-en.
 

Stolte beboere
Melina Røe og Irene Jæger fortalte fra følgeforskningsprosjektet "Stolt beboer" der man fant at enkle tiltak hjelper for å bedre bolysten i belastede områder.
 
Forskerne har fulgt prosesser rundt omfattende planer om oppgradering av boliger og utviklingen av tjenestefunksjoner i det kommunale boligområdet Tollåsenga i Kristiansund. Intervjuer, gruppearbeid og refleksjoner har avdekket at med enkle grep kan bomiljøet og tonen mellom beboerne og tjenesteutøverne bli bedre.
Irene-Jæger-og-Melina-Røe2-Samfunnsdagen-2014.jpg
  Irene Jæger (t.v.) og Melina Røe.

- Det handler om enkle ting, forklarer Røe og Jæger.
 
- Hvorfor kalle området for ghetto? For beboerne er det hjemmet og nabolaget deres. Og "Maria", "Per" og "Hassan" trenger ikke kalles for "flyktningen", "pasienten" og "rusmisbrukeren", illustrerer forskerne.
 
- Stolte beboere ansvarliggjøres, myndiggjøres, deltar i egen boligsituasjon og tilbys verdige boforhold.
 

Bærekraftig oppdrettsnæring
Tonje-C-Osmundsen-Samfunnsdagen-2014.jpg- Oppdrettsnæringen får ofte negativ oppmerksomhet i media, påpeker seniorforsker Tonje Osmundsen (bildet til høyre) og viser en knippe eksempler.
 
Det går blant annet på forurensning, trussel mot uberørt natur, at store bedrifter kjøper opp de små, og så videre.
 
- Men vi kan ikke klare oss uten næringen i Norge, fortsetter hun.
 
Både Norge og resten av verden er avhengig av mer matproduksjon. Næringen skaper penger og vekst, og oppdrett bidrar til over 20.000 arbeidsplasser langs norskekysten.
 
Å flytte næringen på land er også utenkelig:
 
- Vi har ikke strøm nok til det. Og dessuten ville det da også blitt billigere å flytte næringen til land der både strøm og arbeidskraft er billigere, poengterer Osmundsen.
 
Løsningen er å innlemme alle problemstillingene, og løse de, i benevnelsen "bærekraft". Noen punkter har allerede forskeren på dette: Større og mer langsiktige rammer for næringen, samstyring, og nettverksorganisering blant offentlige enheter.

 
Leve på Mars?
Ann-Iren-Kittang-Samfunnsdagen-2014.jpgOm det skulle bli lenge til at mennesker bosetter seg på Mars, så kommer forskning som forbereder oss på det likevel til nytte her hjemme på jorda allerede nå.
 
- Resirkulering og kretsløpstenkning er viktig for bærekraftig matproduksjon. Det fører til mindre avfall og avrenning og åpner for å bruke «avfall» som en ressurs. Det gir også grunnlag for økt lønnsomhet gjennom reduserte kostnader og økt prosesskontroll i produksjonen, sier forskningsleder Ann-Iren Kittang Jost (bildet).
 
- På sikt ønsker vi å forske mer på systemer for å blant annet lage nye konsepter for å gjenbruke næringsstoffer mellom flere næringer som veksthus, landbasert akvakultur, aquaponics og mikroalge produksjon.
 
Ikke overraskende står logistikkutfordringer i kø før mennesker kan sendes til planeten Mars.
 
Forskningslederen viser at man kan anta at det trengs 30 tonn med luft, vann og mat dersom seks astronauter skal reise i 1000 dager. Skal man ha vann til hygenepleie i tillegg blir vekten 90 tonn. Jost og hennes kolleger bidrar til å forske på å løse disse problemene med å skape et økosystem man kan frakte med seg.
 
Planter er et av områdene det brukes mye tid på:
 
- Gravitasjon på Mars er 1/3 av den på Jorda, og Mars mangler globalt magnetisk felt som medfører galaktisk kosmisk stråling med høyenergetiske partikler.
 
- Men konklusjoner fra litteraturstudie viser blant annet at planter kan vokse og utvikle seg under redusert gravitasjon, forteller forskningslederen.
 
Foreløpig er det lagt opp et forskningsløp på mat fram til år 2045.

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 91 89 77 27

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning