Logg på
Forside Nyhetsarkiv Hopp over navigasjonskoblingerSlik lever de mest aktive vinningskriminelle

Slik lever de mest aktive vinningskriminelle



 

Ny rapport presenterer resultatet fra prosjektet Gjengangerkriminalitet i Midt-Norge. Prosjektet har dreid seg om de mest aktive kriminelle rusavhengige i Trondheimsregionen.

27.03.2017 12:25   |   Ole Einar Marken

 

Forsker Kurt Elvegård har fulgt kriminelle gjengangere i Trondheimsregionen, og har fått innblikk i levemåten til flere av de.

Målsettingen har vært todelt:
  1. Økt kunnskap om gjengangerkriminelles liv og virke
  2. Å etablere og videreutvikle samarbeid mellom aktører.

Forskningsspørsmålene
har vært følgende:
  • Hvordan foregår de ulovlige aktivitetene til de mest aktive vinningskriminelle og hvordan ser en måned ut i deres øvrige liv?
  • Hva skal til for å etablere et samarbeid mellom private, offentlige og frivillige aktører som er berørte av gjengangerkriminalitet?

I prosjektet intervjuet vi gjengangere og ansatte innen kommune, politi og næringsliv, samt arrangerte workshops, frokostmøter og prosjektmøter som samlet ulike aktører fra offentlig, privat og frivillig sektor. Prosjektet har vært finansiert av Regionalt Forskningsfond og strategimidler fra NTNU Samfunnsforskning og ble gjennomført i perioden januar-desember 2016.

Oppsummering av funn og resultater:
  • Type kriminalitet gjengangere begår er for det meste vinning, narkotika og skadeverk.
  • Få gjengangere holder på med mer avanserte former for svindel, id-tyveri og lignende
  • Private hjem anses for hellig i miljøet og gjøres sjelden innbrudd i. Dette gjelder ikke hytter, postkasser, boder og lignende selv om dette er privat eiendom.
  • Kriminalitet og rus dominerer bokstavelig talt hele døgnet og livet til en gjenganger, og i stedet for døgn og måned snakker man heller om en rusperiode.
  • Rusperiodene går i sykluser med 7-30 dager i aktivt rus og 2-7 dager uten rus.
  • Rusperiodene kan deles inn i faser og nivåer. Fasene og nivåene handler om aktivitetsnivå, funksjonsnivå og type kriminalitet. Til å begynne er gjengangeren forholdsvis lite aktiv kriminell. Etter hvert blir man en høytfungerende hyperkriminell som følge av svært høyt aktivitetsnivå og rusmidlets oppkvikkende effekt. Senere følger en fase som lavtfungerende hyperkriminell på grunn av lang tids narkotikamisbruk og mangel på søvn og næring.
  • Forholdet mellom rus og kriminalitet er vanskelig å beskrive som en årsak-virkning-forhold. De fleste ble kriminell før de begynte med rusmidler, men få av dem begår kriminalitet i dag uten at de er ruset.
  • Gjengangerne anslår at de er tatt for maksimalt 20 % av de kriminelle handlingene, og de fleste mente mellom 5-10 % var mer riktig.
  • Rusmiljøet i Trondheim beskrives av gjengangerne som spesielt råttent.
  • Rusmiljøet kan beskrives som et uorganisert, primitivt hierarki.
  • Plussbrukere/amfetaminbrukere er høyere opp i dette hierarkiet og begår forholdsvis færre, men mer alvorlige kriminelle handlinger sammenliknet med minus-brukere/heroinister.
  • De såkalte MAS-personene skiller seg ut fra dette bildet.
  • Perspektivene aktørene mellom er sprikende og en del utfordringer slik som taushetsplikt, må løses for å få til et enda bedre samarbeid.
  • Det er like fullt vilje og ønske om å få til samarbeid rundt gjengangerkriminalitet.
  • Samarbeidet i prosjektet mellom aktørene vurderes som bra.
  • Forutsetningen for samarbeid er at man har noe konkret å samarbeide om og at noen har ansvar for å drive prosessen videre.
 
Konklusjonen er at prosjektet har bragt ny kunnskap og gjengangernes liv og virke. Hva gjelder samarbeid mellom berørte og involvere aktører har prosjektet bidratt til at disse har møttes, blitt kjent og diskutert samme problemstillinger.
Dette samarbeidet kan med fordel videreføres, for eksempel i form av frokostmøter hvor man tar opp spesifikke problemstillinger. At de fleste aktørene har sagt seg villig til å være med i fortsettingen har gitt et bra utgangspunkt i et videre arbeid.

Et større samarbeidsprosjekt i fremtiden bør inneholde samarbeid på strategisk nivå, men innsats på individnivå. Videre kan et samarbeid gjennomføres mellom enkelte aktører eller alle sammen. Det mest konkrete sporet for et videreføringsprosjekt, er knyttet til det som kalles velferdsobligasjoner.
Velferdsobligasjoner er en finansieringsmodell hvor private aktører kan bidra sammen med offentlige for å bidra til løsninger av sosiale utfordringer i samfunnet.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom NTNU Samfunnsforskning, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag politidistrikt, Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Næringslivets Sikkerhetsråd, samt representanter for tidligere gjengangere. Prosjektet har samlet berørte og engasjerte aktører som tidligere har samarbeidet hver for seg på ulike måter om gjengangerkriminalitet.

Dette har vært både offentlige, private og frivillige aktører. Disse ble forent om felles problemstillinger og dialog rundt løsninger i et forprosjekt. Fokus har vært på gevinster fra oppfølging av og samarbeid om gjengangerkriminelle.

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 73 82 10 00

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning