Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksSkarp kritikk av spesialpedagogisk tilbud

Skarp kritikk av spesialpedagogisk tilbud



 

​​Forskning fra vår avdeling Mangfold og inkludering danner kunnskapsgrunnlag for kritisk rapport til Regjeringen.

06.04.2018 12:00   |   NTNU Samfunnsforskning/GKM

 

​Konklusjonene var nedslående da rapporten "Inkluderende fellesskap for barn og unge​" ble overlevert kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Barna som trenger spesialpedagogisk kompetanse mest, møter de ansatte som har lavest kompetanse. Hjelpen kommer for sent og er for dårlig. Det er store variasjoner mellom kommuners praksis.

- Det påpekes også at dagens system for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er lite funksjonelt og til dels ekskluderende i stedet for integrerende, kommenterer Joakim Caspersen, forsker ved vår avdeling Mangfold og inkludering. Sammen med et bredt sammensatt forskerteam med skoleforsker Christian Wendelborg​ i spissen, har Caspersen​ bidratt til mye av forskningen som utgjør kunnskapsgrunnlaget i rapporten fra Thomas Nordahl m.fl.

I slutten av saken finner du lenker til et utvalg rapporter fra vårt arbeid på feltet.


Inkludert eller ekskludert?

Mange barn og unge som har behov for et spesialpedagogisk tilbud, opplever at dette går på bekostning av deres deltakelse i klassefelleskapet.

 I en undersøkelse av kommuner og skolers praksis i 50 kommuner med lavt omfang av spesialundervisning, viser NTNU Samfunnsforskning at mange av kommunene over tid har jobbet for å få ned andelen elever med spesialundervisning. En utdypende studie viser at flere av disse kommunene har arbeidet med å tydeliggjøre grenseoppgangen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Flere av informantene opplyser at de har fått en utvidet «normalitetsforståelse», forstått som at grensene for det å være en «normal» elev er blitt utvidet, slik at det nå i større grad inkluderer elever som tidligere falt i en «unormal»-kategori og fikk spesialundervisning.

Utvalget bak rapporten "Inkluderende fellesskap for barn og unge" mener at dagens system med rettighetsfestet spesialundervisning gjør individorienteringen for sterk – på bekostning av oppmerksomheten mot et inkluderende læringsmiljø for alle. De foreslår å fjerne rettighetsfestingen.

- Dette er kontroversielt, kanskje først og fremst fordi det kan føre til at spesialundervisning blir en budsjettpost det er lett å kutte i, påpeker Caspersen.

 

Så mange som 1 av 4 kan ha behov

Det er en hovedtendens til at folkerike kommuner har en lavere andel elever som får tilbud om spesialundervisning, enn kommuner med få innbyggere og elever. Blant de ti mest folkerike kommunene i landet, varierer tallene mellom 10 % i Stavanger og 5,3 % i Bærum.

(Stavanger 10 %, Tromsø 9,4 %, Drammen 8,4%, Trondheim 7,7%, Oslo 7,6 %, Fredrikstad 7,4%, Kristiansand 6,7 %, Bergen 5,8 %, Sandnes 5,8 % og Bærum 5,3%) I den andre enden av skalaen har vi småkommuner som Modalen (22,8 %), Tydal (20,5 %) og Moskenes (18,7 %).

Ekspertgruppen bak rapporten "Inkluderende fellesskap for barn og unge" anslår at 15 – 25 % av alle barn har behov for tilrettelagt undervisning.


Rapporter og analyser fra våre skoleforskere, som er brukt som kunnskapgrunnlag:


Rett til spesialundervisning eller rett til deltakelse.

Barnehagetilbud til barn med særskilte behov.

Mot et større mangfold - Systemrettet arbeid og tilpasset opplæring i kommuner med lavt omfang av spesialundervisning.​

Mobbing og arbeidsro i skolen - Analyse av elevundersøkelsen 2018.

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 73 82 10 00

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning