- Et av de viktigste tiltakene for en mer bærekraftig grønnsaksproduksjon i veksthus, er resirkulering av næringsløsning (vann og gjødsel). Resirkulering gir både økonomiske og miljømessige besparelser i form av reduserte vann- og gjødselkostnader og reduserte utslipp, forteller forsker
Mona Schiefloe ved avdelingen
Senter for tverrfaglig forskning i rommet (CIRiS).
I andre nordiske og europeiske land er utslipp fra veksthus underlagt lovregulering som fordrer full eller delvis resirkulering. En slik lovgivning har foreløpig ikke kommet i Norge, men produsentene ønsker å være i forkant og øke graden av resirkulering.
- En hovedutfordring ved resirkulering av næringsløsning i planteproduksjon er å forhindre spredning av sykdom. Et eksempel er de sopplignende organismene
Pythium og
Phytophthora. Disse sprer seg med vannet og forårsaker skader på plantenes røtter. Ved store angrep kan dyrkerne få betydelige avlingstap, som igjen fører til økonomiske tap, forklarer forskeren.
Stor interesse
Salatdyrkere i Midt-Norge har en stor interesse for resirkulering av næringsløsning i sine veksthus, men rapporterer at problemer med rotsykdommer forårsaket av Pythium og Phytophthora er hovedgrunnen til at dette ikke er gjennomførbart gjennom hele året.
Spesielt i sommersesongen når temperaturen stiger er avlingene utsatt for disse organismene som trives godt under varme og fuktige forhold. Flere dyrkere velger derfor å kjøre resirkulering i andre deler av året, for så å gå over til åpent anlegg i sommersesongen for å forhindre sykdom.
I SensoDyrk-prosjektet vil CIRiS utføre forskning i veksthusanlegget til salat- og krydderurteprodusenten
Viken Østre Gartneri AS på Frosta. Målet med prosjektet er å frembringe ny kunnskap om sammenhengen mellom forhold næringsløsningen i salatanlegget og forekomsten av Pythium og Phytophthora.
Kontinuerlig Overvåkning
- Vi vil innføre sensorteknologi som i dag ikke benyttes i kommersiell salatproduksjon, og få en kontinuerlig overvåkning av mange flere parametere i næringsløsningen enn det som er vanlig i dagens anlegg. I tillegg vil manuelle og instrumentelle målemetoder benyttes for å analysere vannprøver. Gjennom disse analysene vil vi få en oversikt over mengden av ulike næringsstoffer i næringsløsningen, vanntemperatur, surhetsgrad og andre forhold, forteller Schiefloe.
For å overvåke forekomsten av Pythium og Phytophthora vil plante- og vannprøver tas ut jevnlig og analyseres ved
NIBIO Planteklinikken på Ås, hvor de er eksperter på disse organismene. Ved å sammenholde de ulike måleresultatene håper forskerne å kunne se om noen av de målte parameterne har en innvirkning på når infeksjon oppstår og mengden skadelige organismer.
Hovedmålet med undersøkelsene er å identifisere viktige parametere som kan gi dyrkeren bedre verktøy for å kunne forutse og forhindre problemer med sykdom som kan gi avlingstap. I tillegg vil bedre sykdomskontroll bidra til at næringsløsningen i salatproduksjonen kan resirkuleres i større grad enn i dag. Dette vil igjen bidra til en mer bærekraftig og økonomisk gunstig grønnsaksproduksjon.
SensoDyrk er et 1-årig kvalifiseringsprosjekt finansiert av
RFF-Midt.
