27.09.2012 20:35 | Ole Einar Marken
Alt det tekniske som skal fungere sammen, alle timene med trening, spenningen underveis på ferden, og alle prosedyrer og planer for hva som skal gjøres når noe går galt - alt dette har astronauten Rex J. Walheim følt på kroppen flere ganger.
Likevel er det noe helt annet som fascinerer ham vel så mye, kanskje enda mer:
- Når man ser jordkloden fra verdensrommet, og hvor tynn atmosfæren er, tenker man på hvor lite som skiller mellom at liv er mulig eller ikke, forteller Walheim.
Astronauten fra California i USA talte til 70 personer da han besøkte NTNU Samfunnsforskning 25. september 2012.
I innlegget sitt, som i all hovedsak tok for seg Walheims siste romferd med skipet Atlantis i 2011, var amerikaneren innom alt fra planlegging og trening, via tekniske og praktiske løsninger til personlige betraktninger om det å dra og være ute i verdensrommet.
Trykk på bildene til høyre og under for å se større versjoner.
Det er veldig greit å ha noe å holde seg fast i når man er utenfor romstasjonen 40 mil over jordas overflate.
Rex Walheim trener under vann for å forberede seg på vektløse tilstander.
Slik måtte astronauten ligge i to timer i strekk som en del av treningen før romferden.
Sammenkomst på den internasjonale romstasjonen.
- Nede i atmosfæren før landing er opplevelsen
å sitte i et romfartøy som å være i et fly, forklarer Walheim.
Leder ved Senter for tverrfaglig forskning i rommet / Centre for Interdisciplinary Research in Space (CIRiS) ved NTNU Samfunnsforskning, Knut Robert Fossum, presenterer astronauten Rex J. Walheim.
Ingen ting å klage på interessen. Tilhørerne både lyttet og stilte spørsmål til astronauten.
